Brev til redaksjonen: Useriøst av Securmark

Useriøst av Securmark

Regner med at jeg ikke er den eneste som har fått faktura fra Securmark. Fakturaen er ledsaget et brev som forteller om øket tyveri av båter/motorer. Securmark har oppdatert sin kundebase og vedlegger en faktura for oppføring av de båter/motorer jeg har (dette er en årsavgift). Dersom jeg ikke ønsker å være med på dette og vil unngå purring på fakturaen så må jeg besøke deres hjemmeside osv.

Istedenfor å spørre om jeg ville være med i dette registeret, og så sende faktura, så begynner de med fakturaen.

Dette er meget useriøst, grenser til svindel. Jeg tenker på mange eldre båteiere som ikke vet hvordan de skal håndtere denne henvendelsen.

Da nærmest alle lesere av Båtmagasinet vil være interessert i at denne type "markedsføring" stoppes, regner jeg med at dere gir opplegget bred omtale.

Leif J Haarde

Jeg fikk regning på en påhengsmotor som ble solgt i 2002. KAN VI ETTER DETTE STOLE PÅ Securemark? Prøvde å ringe men fikk aldri svar og sendte en melding som jeg fikk svar på etter 14 dager. Dette holder ikke. Hittil har vi som har merket båtene våre med Securemark trodd vi har kunnet stole på at krimmenelle holdt en avstand når de så merkene. Med disse signalene til kriminelle miljøer kan dette forandre seg når de hører at det bare er rot hos Securemark.

Jeg har i dag en 34 fot cabincruser som også står registrert i Securemark. Kan jeg stole på at jeg får den servisen jeg mener å ha krav på ved en eventuell sak? Vurderer sterkt å kansellere alle avtaler med Securemark hvis de ikke ordner opp i sine registre. Er Securemark kun interessert i pengene våre ?

Tom A. Myrvang

Både for syre og gele

I forbindelse med artikkelen "Batteriets Tankmåler" har jeg et spørsmål/opplysning som kan være av interesse i forbindelse med instrumentet NASA BM-1. Jeg kjøpte instrumentet og monterte det. I forbindelse med gjennomgangen av bruksanvisningen for innstillinger, stusset jeg over at det hele tiden ble henvist til syrebatterier (jeg har gel-batterier). Jeg tok kontakt med forhandler, SeaSea, som overraskende sa at instrumentet ikke var egnet for gel-batterier da informasjonen fra instrument ikke ville være til å stole på. Jeg spurte hvorfor butikken ikke gir denne informasjonen når kunden spør hvordan instrumentet virker. Svaret var at de kan ikke informere alle om alt!
Kan Båtmagasinet sjekke påstanden til SeaSea litt nærmere med produsent eller andre og eventuelt. komme med en tilleggsopplysning i neste nummer hvis påstanden om at instrumentet ikke er egnet for gel-batterier er riktig.

Kjell Norbom

Svar:

Problemstillingen med gelebatterier er absolutt interessant. Som du sikkert vet har gelebatterier litt andre egenskaper enn ”vanlige” syrebatterier. De holder en jevnere spenning, men dropper raskt når de først lader ut. Vi har selv montert en BEP-batterimonitor, og her har de lagt inn parameter på bruk av gelebatterier. Ut i fra det vi kan forstå har dette først og fremst betydning når batteribanken begynner å nærme seg utlading. At det altså ikke skal ha noen nevneverdig betydning under vanlige forhold.

Slik vi har forstått det vil altså måleren vise temmelig rett så lenge du ikke lader batteriene helt ut. Ved bruk av gelebatterier vil heller ikke voltmeteret være like nyttig som for syrebatteriene. Man kan rett og slett ikke i samme grad hente ut informasjon om batterienes tilstand ved å se på båtens voltmeter. Vi har vært i kontakt med Seatronic som har gode kunnskaper om disse tingene, og de har igjen kontaktet leverandøren som sier at de kjenner til spørsmålet og har overfor Seatronic bekreftet at instrumentet er tester på begge batteritypene og at det funger ok for syre- og gelbatterier.

red.

Hva er mest kriminelt?

Leste i lokalavisen at politiet hadde stanset en 15 åring i en båt utenfor brygga i Sandvika uten båtførerbevis. Politiet tok gutten inn til faren som sto på land. Han fikk bot for den kraftige lovovertredelsen som hans håpefulle hadde forvoldt. To mann i politibåt måtte til.

Samtidig herjet Østeuropeiske bander boliger i området. Der var ikke politiet observert. Snakk om prioritering.

Oppgitt

Mer bruktbåtstoff

Ser at Båtmagasinet igjen har stor fokus på bruktbåter. Det er bra. De fleste av oss har godt brukte båter, derfor er det hyggelig å bli tatt litt vare på i båtbladet.

Leste med interesse bruktbåttesten om Marex Gambler (nr 6- 2010). Den beviser vel at de gamle fortsatt er eldst. Man må ikke farte rundt i millionskip for å kose seg med og i båten.

Test flere bruktbåter. Vi venter i spenning.

Tobias, Nøtterøy

Redningsselskapets pekefinger

 La det være sagt med en gang; Redningsselskapet gjør en formidabel jobb på sjøen. Takket være heltmodig innsats reddes hvert år mange mennesker og store verdier. Vi som ferdes på sjøen føler trygghet med en redningsberedskap som aldri er langt unna.

Likevel lar jeg meg irritere over pekefingeren som spesielt informasjonssjefen og redaktøren til stadighet retter mot oss båtbrukere. Vi er fulle, kjører fort og oppfører oss som bøller alle mann. Selvsagt mener han ikke å generalisere, men vi blir til det kjedsommelige minnet om hvor ukvalifiserte vi er, spesielt etter en ulykke eller hendelse som skaper overskrifter i avisen. Ingen annen tjenesteleverandør ville engang våget å skjelle ut sine kunder på den måten som Redningsselskapet gjør.

Jeg er faktisk litt usikker på om obligatorisk båtførerbevis (som bare omfatter en bitteliten del av sjøfolket), fartsbegrensninger og promillegrenser vil bidra til færre ulykker. Den gjengen som har bestemt seg for å kjøre i fylla om natta gjør det nok uansett, i hvert fall så lenge politiet fortsatt glimrer med sitt fravær, og det vil de nok gjøre i mange år fremover.

Vi som ferdes på sjøen bidrar med en betydelig kontingent til driften av Kystpatruljen og Redningsselskapet. Vi fortjener vel også litt respekt? Et liv tapt på sjøen er ett for mye, men den evige svartmalingen av statistikken gjør etter min oppfatning situasjonen verre enn den egentlig er. Det omkommer mennesker på veiene, på fjellvandring og campingplasser også – uten at vi av den grunn frykter å oppsøke steder hvor vi kan tilbringe en meningsfylt fritid. Du skal ha respekt for sjøen, men det må ikke bli slik at du skal frykte den.

Har også lagt merke til at Redningsselskapets folk er ivrige fotografer. Du kan regne med å havne på et nettsted eller i bladet deres ”Trygg på Sjøen” om du har vært uheldig på sjøen. Igjen; jeg mener ikke at folk som kjører i fjellveggen i fylla skal skånes, men alle som har vært uheldige i en eller annen sammenheng fortjener vel ikke å bli hengt ut på samme måten? Det virker som redningsselskapets strategi bygger på ”skrekk og advarsel”-tanken.

Leste i siste utgave av ”Trygg på Sjøen” om en båteier som fikk motorstopp i stiv kuling. Redningsskøyte kom til unnsetning, men for sent til å kunne redde båten. Kapteinen på redningsskøyta spurte båteieren om det var vann i båten. ”Bare litt i kabinen”, svarte båteieren. En etterpåklok redningsmann sier han burde ha spurt båteieren om han hadde sett ned i motorrommet, noe han ikke hadde. Litt uvanlig vel, å få motorstopp og ikke sjekke motoren? Og det var der vannet kom inn, på grunn av en sprukken eksosmanifold. Båten sank.

Nå mener ikke Redningsselskapet noe vondt med å intervjue båteieren, men han blir likevel på en måte – utilsiktet - plassert i gapestokken for ikke engang å ha åpnet luka til motorrommet.

Skjønner at det er en hårfin balanse mellom ”opplæring” og reportasje. Tenk på det neste gang du må be om assistanse. Du kan fort havne på trykk.

Kystpatruljemedlem