Elektriske feil fikser du selv

ELEKTRISKE FEILFIKSER DU SELV

Av Ingvar Johnsen

VHF-radioen går sjelden i stykker når båten ligger fortøyd i nærheten av en telefonkiosk. Radaren svikter heller ikke på en klar solskinnsdag, men når du virkelig trenger den. Her er noen enkle råd om hvordan du kan fikse elektriske feil selv.

Er du langt fra verksted eller nærmeste tettsted og nødvendig elektrisk utstyr i båten får "black out", er det bare å rulle opp skjorteermene og starte litt elementær feilsøking. Det er faktisk ikke så vanskelig. Litt planlegging og sunn fornuft er det som skal til. Hvis du kan skifte olje og tennplugger, bør du klare en del av de elektriske feilene også.

Verktøy og deler

Det trengs ikke dyrt og komplisert verktøy i tillegg til hva du allerede har i verktøykassen. Kjøp en kabeltang som du både kan avisolere og klemme til kabelsko med. En enkel billigmodell holder. En skarp kniv er nødvendig hvis du skal kutte isolasjon på langs.
Det mest nyttige utstyret er faktisk det billigste. Lag deg en "snarvei-kabel" på ca. en meter (eller lenger). Fest en krokodilleklemme i hver ende. Denne er meget effektiv til å lokalisere kabelbrudd, dårlige kontakter m.m.
Se på skissen. Hvis for eksempel et elektronisk instrument slutter å virke, kan problemet ligge mellom instrumentet og "giveren" i en av for eksempel fire kabler i kabelstrømpen mellom giverens terminal og instrumentet. Med en "snarvei-kabel" som er lang nok, kan du gå snarveien forbi en etter en av de fire
kablene. Dette gjør du ved å forbinde de respektive kontaktpunktene med hverandre. Hvis instrumentet plutselig glimter til, skjønner du straks at problemet skyldes kabelbrudd eller manglende kontakt. Du vet også hvilken kabel du skal skifte eller hvilken kontakt du må reparere.

Reparatør på boks

Kontaktspray er blitt kalt "reparatør på boks" - ikke uten grunn. Selv om minstens yndlingsfrase når jeg tar frem en av vidunderboksene er: "Jasså, fattern - det er noe du ikke skjønner igjen nå da",- drar jeg aldri avgårde uten sprayboksen. De forskjellige typene kan faktisk løse en rekke problemer.
Buldrer VHF-stasjonen som en våknende vulkan når du skrur på volumkontrollen? Antakelig er årsaken belegg og skitt på kontrollen. Løsningen kan være en dusj eller to med sprayboksen. "Kontaktskapende" spray er spesielt laget for å blåse vekk støv og partikler og rense kontaktflatene. Men vær forsiktig - ikke kjøp en spray som kan ødelegge andre materialer som plast o.l.
Jeg kan ikke huske å ha vært ombord i en eneste velutstyrt båt som ikke har hatt en boks "mekaniker-spray", som WD-40, ombord. Dette er et viktig "førstehjelpsutstyr", men ikke noe mer. Spraytypene må ikke forveksles med elektrisk kontakt-renser.
Den sistnevnte er til bruk kun i forbindelse med elektriske kontaktpunkter som terminaler, brytere, relekontakter o.s.v. Anti korrosjonsspray angriper rust og korrosjon, trenger unna fuktighet og etterlater en overflatehinne som beskytter mot ytterligere korrosjon. Den kan brukes på alle typer metallkomponenter og overflater, men aldri på elektriske kontaktpunkter.

Klar for lodding

Hvis du tror en loddebolt har like lite å gjøre i en båt som en sykkelpumpe, kan du få problemer. Loddede forbindelser som for eksempel på antenner, har en stygg uvane at de løsner. Lodding er ofte den eneste metoden du kan bruke for å bote på skaden.
Det finnes både gassdrevne og 12 volts loddebolter på markedet. Anskaff en, selv om hovedregelen på sjøen er: Kan du unngå lodding - så gjør det!
Kjøp loddetinn, men kjøp den riktige legeringen, 60 prosent tinn og 40 prosent bly. Kjernen inne i tinnet renser og gjør overflatene klare for å ta imot loddetinnet.
Kjernen i tinnet skal ikke være av syre-typen. Syren kan forårsake skader. Be om loddetinn til radiobruk, og du får riktig tinn.

Voltmeter

Hvis du ikke har et voltmeter i verktøykassen - skaff deg et og lær hvordan du skal bruke det. "Multimeter" er et annet navn på instrumentet som gir deg muligheter til å måle de fleste verdier du er ute etter, som for eksempel volt. Da kan du ha en viss kontroll med ladespenning m.m.

Reservedelene

All verdens verktøy er null verdt hvis du ikke har de riktige reservedelene - primærdelene og sekundærdelene.
Primærdelene er vanlig handelsvare. De er billige og går oftere i stykker enn sekundærdelene. Eksempel: Sikringer og lyspærer, neonindikatoren til ekkoloddet, instrumentlys, pære til kompasslyset o.s.v.
Sekundærdelene er dyrere og vanligvis større deler som sjelden svikter, men som likevel bør være med på de lange turene. Eksempler: Printkort til viktig elektronikk, releer, drivbelte til radarantennen o.s.v. Noen av delene kan være litt kompliserte å skifte, men ta en prat med en servicemann, og han kan fortelle deg hvordan du går fram. Noen produsenter leverer dessuten lister over hva de mener er nødvendige reservedeler.
Her følger en minimumsliste for elektronisk "førstehjelp":

1. Et fyldig utvalg sikringer til alt utstyr ombord.
2. Et utvalg kabler med forskjellig kvadrat.
3. Rikelig med kabelsko ( "U" og "O" formede kontakter på enden av kablene). Kan kjøpes i praktiske sett sammen med avisolerings- og klemmetangen vi nevnte innledningsvis.
4. 4. Kabelklamre, klemmer og de praktiske plastik-stripsene som du kan bunte sammen flere kabler med etter at du har reparert en av dem.
5. Isoleringstape.
6. Et assortert utvalg skruer, skiver, mutre o.s.v.
7. Til slutt: Ekstra batterier til alt utstyr ombord som går for egne batterier. (Lommelykt, radio m.m.)

Husk at det ikke er nok å tro hvilke deler du kan komme til å behøve. Be om råd. Spør din forhandler, importøren eller serviceteknikeren ettersom disse vet hva som vanligvis går i stykker. Hvis elektronikk dør, vil du i de fleste håndbøker finne en oversikt over mulige feil og hva årsaken kan være.
Til slutt. Ikke glem at det finnes telefon hos forhandler/importør. Der er det personer som vet omtrent alt om hva som kan gå galt med utstyret de har levert. De vet også hvordan du kan fikse problemet selv. I de fleste tilfeller er det faktisk snakk om bagateller.