Kysten Rundt, november 2004

Norsk invasjon

SKAGEN: Ola Nordmann er en farende fant, om han tar landeveien eller sjøen fatt.
Om Båtmagasinets lovprisning av Skagen i våres har bidratt til armadaen av norske båter på dansketur skal være usagt. Men en ting er sikkert. Makan til armada av norske båter har sjelden vært sett i det nordjyske. Hele sommeren har hundrevis av norske flagg preget havnen.
- Hjelp, vi drukner i nordmenn, sa en blid jente som bar øl til tørste seilere på brygga i byen. Dog med et smil om munnen. Kronene sitter nemlig løst og tipsen er generøs når Ola er i godlune.
Tekst: Ulf Wesley Johnsen

Europa rundt i fembøring

Å dra med båt til Middelhavet er ingen uvanlig foreteelse. Stig Sølvberg gjør det med en båt få - om noen - har tatt den turen i: En fembøring.
En 39 fots fembøring med løfting akter, lik båtene som gikk i fraktfart fra middelalderen og ble brukt til fiske med torskegarn fra slutten av 1700-tallet. Båten er et nybygg, en tro kopi av en 1847-modell som står på Tromsø Museum. Fembøringene ble på slutten av 1800-tallet bygget i størrelser opp til 60 fot, men rundt 40 fot var en normal størrelse på tiden denne båtens forbilde ble bygget.
- Jeg seilte den fra Tromsø til Tønsberg tidlig i sommer. Nå går guren til Danmark, siden til Lübeck og på kanalene gjennom Frankrike, fortalte høvedsmann Sølvberg til Tønsbergs Blad på sensommeren.
I Marseille får båten igjen smake saltvann. Planen er å overvintre på Sicilia, så får resten av turen på Middelhavet bli til etter hvert. Hjemturen skal etter planen gå på Donau.
Båten har fire par årer og 32 kvm råseil som fremdriftsmiddel. Materialene kommer fra indre Troms, tauverket er tjæret hamp og manila. Sølvberg har tillatt seg to brudd på tradisjonen: En GPS til navigasjonshjelp og en liten påhengsmotor til fremdriftshjelp.
Stig Sølvberg skal bruke et år på turen. Han har permisjon fra jobben lærerjobben. Familie og venner vil komme og gå som mannskap i løpet av turen, skriver Tønsbergs Blad.

Bedre tider

Sognefjorden er en av de største turistmagnetene i Norge. Men for småbåtfolket har ikke denne vakre fjorden vært spesielt populær, først og fremst fordi det er få og heller dårlige båthavner langs fjorden. Bunkringsmulighetene er også nokså begrensede. Balestrand (bildet) er et av de få stedene med brukbar havn.
Nå har flere kommuner blitt oppmerksomme på problemene, og flere steder ønsker nå å legge forholdene bedre til rette for folk i småbåter.
Så blir kanskje Sognefjorden etter hvert like populær hos båtfolk som for de hundretusener av turister som besøker Norges lengste fjord hver sommer.

M/F Dokken seiler igjen

Den vesle fergen Dokken gikk i mange år i pendeltrafikk over Damsgårdssundet i Bergen. Midt på 1950-tallet var Puddefjordsbroen ferdig, og M/F Dokkens glanstid var over.
I sommer har fergen fått nye oppgaver. Den har fraktet passasjerer fra Fisketorget til "Gamle Bergen" og Laksevåg, og var et populært innslag på havnen i sommer for både fastboende og turister. Fergen som ble bygget i 1941 eies i dag av Laksevåg Kulturhistoriske Forening. Den kan ta inntil 22 passasjerer.

Jolle mot båtfylla

Dette er Røyken-politiets eneste båt. Politibetjent Håkon Nordbø (bildet) kommer ikke særlig langt hvis han tar opp jakten på fyllekjørere med denne farkosten. Han og kollegene satset i sommer derimot på bevisstgjøring av publikum om sikkerhet til sjøs - med beina godt plantet på land.
- Alkohol hører ikke sammen med båt- og badeliv. Vent med ankerdrammen til ankeret er kastet, oppfordret politiet i sin sommerkampanje.
Nordbø ønsker seg en bedre egnet politibåt, selv om Røyken-politiet kan få båtassistanse fra nabodistriktene hvis ulykken er ute.
- Båten vi har i dag må holde seg i fortøyningene hvis bølgehøyden nærmer seg 10 cm. Vi fikk leie inn en båt i to uker i sommer. Det er en start, men det er som å hogge ved med brødkniv, sier Nordbø til Drammens Tidende.

Fra Salten til saltvann

Nordic Seahunter er produsert i Salten i Nordland. Dette eksemplaret er nå sendt til Jordan, der den virkelig får smake salt vann. Den skal nemlig brukes til å frakte 8-10 turister om gangen rundt i en nasjonalpark i Dødehavet, i et området der bensinmotorer ikke er tillatt.
Båten drives av en to-hesters elektrisk påhengsmotor. Motoren får strøm fra seks store batterier som lades opp av solcellepanelene på "taket". Saltenfirmaet Plastoform har laget båten, mens den elektriske teknikken er utviklet av Bodø-mannen Runar Nørstad og montert av et installasjonsfirma i Rognan. Også påbygget og øvrig utrustning i aluminium er laget i Rognan.

Seiglivet klubb

Med snart 20 år på baken og mange år etter at fabrikken stengte portene, er det fortsatt liv i Master-klubben. Det som tidligere nesten utelukkende var eiere av Master-båter er nå eiere av alle slags båter, men fortsatt er det noen som har sine Mastere inntakt eller har skaffet seg Master-arvingen Inter.
Nylig hadde klubben treff i Horten der 9 båter hadde møtt fram hvorav 2 var Masterbåter og 1 Interbåt. Det er 40 medlemmer i klubben. Den er nå i første rekke er en sosial klubb, men har også temamøter og - i september - ordinært årsmøte med årsfest etterpå.
I Horten hadde klubben foruten det sosiale også guidet omvisning på Marinemuseet. På båttreffene som de har hatt en rekke steder rundt i Oslofjorden, arrangerer de også leker og spill for både voksne og barn. Klubben er interessert i nye medlemmer, og man bør nødvendigvis ikke ha Masterbåt for å bli medlem, men de ønsker seg jo også mange av de nye eierne av eldre Masterbåter som medlemmer.
Formann gjennom mange år er Jon Midthun i Moss (69 26 93 30).