Loggen: Brann!

Loggen:

Brann!

Dette skulle vært "Loggen" etter sesongen '98 med reportasjebåten. Sommeren ble kald og våt her sørpå, men begivenhetsrik nok. Dessverre ble alt overskygget av alle båtfolks mareritt: Brann ombord! Heldigvis var ingen tilstede.

Tekst og foto: Ingvar Johnsen

Den fredelige septemberkvelden ble brutt av en telefon fra yngstemann. -Pappa, du må komme deg ned i havna. Der er det en stor båt som brenner. At det var "Båtmagasinet" som brant, var ikke engang i mine tanker. Men framme i havna ble det klart at marerittet var et faktum: Det var reportasjebåten som brant, eller rettere sagt, hadde brent.
En lynrask og resolutt reaksjon fra folk i havna avverget heldigvis at dette endte opp i en større katastrofe. Det var brannslukningsutstyr i havna og folk som visste hvordan dette skulle brukes. De hadde også vett til å trekke seg unna båten da det begynte å virke faretruende - for heller å konsentrere seg om å berge båtene i nærheten. Asker Brannvesen ble dessuten raskt varslet, kom, og gjorde en utmerket jobb. Båtene i moderne havner ligger så tett, at dette fort kunne ha blitt en storbrann. Til tross for denne trøsten: For oss ble brannen stor nok.

Hvordan?

Hvordan kunne dette skje? Til tross for at Grand Banks båtene antakelig har et av de mest solide og ordentlig oppbygde elektriske anlegg vi har sett, har det hele trolig startet på 12-volts-siden i "lystavla" eller strømpanelet ved styreposisjonen der både 12- og 220 volts anlegget er plassert og møtes. 12 volts hovedbryteren var slått av. Etter at en eller annen kortslutning med dertil varmegang var et faktum, begynte mye av 12 volts anlegget å "selvstarte" på grunn av at isolasjonen smeltet og kabler kortsluttet i tur og orden. Aggregatet startet, horn tutet, lanterner blinket, baugpropellen gikk o.s.v.
Til tross for at folk i havna prøvde seg med pulverapparater og vann, ble heten stadig mer intens, brennbare gasser ble utviklet og la seg oppunder taket. Dette er en helt klassisk brannutvikling. Da de brennbare gassene ble varme nok, antente de og katastrofen kunne vært et faktum hvis ikke brannvesenet var så raskt på stedet.
Prosessen når de enorme kreftene fra 2 x 240 Ah batterier begynner å svirre vilt og uhemmet rundt i det elektriske anlegget, er ødeleggende på alt som kommer i veien, både kabler og komponenter. Det vil igjen si at hver eneste centimeter kabel i hele båten går føyken og må skiftes. I tillegg er antakelig mye elektrisk apparatur også ødelagt. Bare å finne ut av og taksere alt dette, koster mange penger og er en kjempemessig jobb.

Ta vare på papirer

En av planene vi hadde med båten, var å montere en ny og større motor. Vi begynte sant å si å bli litt lei av 6,5 til 7,5 knops marsjfart. For å kunne sende riktige data til motorleverandørene hentet vi alle skipspapirene i båten et par dager før brannen. Derfor ble inventaroversikten og listen over utstyret vi hadde montert ganske enkel å sette opp. Her er det snakk om store beløp. Radar, autopilot, dreggvinsj, nødpeilesender, VHF o.s.v., blir fort titusener, for ikke å si hundretusener. Vi hadde forsikret båten iut fra hva vi mente ver en rimelig salgspris i den stand den var i.
Båtmagasinets Grand Banks 32 var en 1980 modell og produseres ikke i dag. Den er for dyr. Med en nypris på nærmere 1,6 - 1,8 millioner kroner for en 32-foter med plass for kun to (pluss to) mennesker, er ikke båten særlig konkurransedyktig når en to lugarers båt kun koster litt mer.
Det hadde også vært på tale å selge båten, og vi visste derfor temmelig nøyaktig hvor mye den var verdt i markedet. Dette ble til forsikringssummen: En kaskoforsikring på 750.000 kroner.

Repareres eller....

Gjensidige forsikring sendte en takstmann ombord dagen etter brannen. Jeg var i utgangspunktet ganske overbevist om at skadene burde kunne repareres for forsikringssummen. At det ville koste mye penger, var åpenbart, men utenfra så faktisk ikke båten så ille ut. En knust rute og sot her og der, var de ytre tegnene. Inne så salongen ganske grufull ut mens, sovelugar, maskinrom, flybridge ikke virket særlig skadet. Takstmann Stig Storsteins første reaksjon ga ikke grunn til mye håp. Lett hoderystende var den første reaksjonen, et tegn på at dette antakelig ikke var reparerbart innenfor forsikringssummen. Bare å fastslå omfanget av skadene, ville være en kjempejobb. Båten ble likevel slept til verksted, og for sikkerhets skyld spanderte Gjensidige en grovvask innvendig for å få et bedre grunnlag for å fastslå skadene med større sikkerhet.
Til denne jobben ble det også brukt eksperter på opprydding etter brann. Etter at en del av soten var fjernet fra innredningen, tentes det et nytt håp om reparasjon, men sånn ble det ikke. Selskapet valgte å utbetale forsikringssummen på 750.000 kroner.
Gjensidiges begrunnelse var at en restaureringsjobb etter en slik skade omfatter en mengde usikkerhetsmomenter. Hva kan varmen ha gjort med laminat og avstivninger - spesielt i taket der heten hadde vært så intens? Hvor mye av det elektriske utstyret var ødelagt? Hva med motorer i vinsjer, radarantenner, 220-voltssiden på aggregatet, starter, generator, kjøleskap, komfyr, pumper, varmeapparat o.s.v., o.s.v.

Klok av skade?

Hva har man lært av en slik hendelse? For det første at man skal være glad for at ingen var ombord og at ingen andre båter ble skadet. Brannvarsler blir for vår del blir fast utstyr ombord i fremtidige båter, og bør bli det for andre også. (Les Anne Marit Klokks artikkel om brannvarslere i Båtmagasinets maiutgave). Uansett hvor bra et elektrisk anlegg er i utgangspunktet, krever det jevnlig overvåking. Skal båten ligge med landstrøm, må alt sikres maksimalt.
Dessuten: Ta nøye vare på alle papirer og kvitteringer på ekstrautstyr og personlige effekter ombord. Vi har i tillegg lært at det er viktig å ha en bra forsikringsavtale med et ryddig selskap, selv om en brann blir et tap i alle fall. Vi får aldri en båt med det utstyret og i den stand som den vi mistet. En båts bruksverdi er i alltid høyere enn forsikringsverdien. Du vil med andre ord som oftest tape på en brann. I hvert fall hvis du har en eldre båt i god stand!
Uansett utfallet blir du sittende igjen med en tafatt følelse når årsaken blir forklart med det som nesten er blitt en klisjè i brannsammenheng: "Årsaken var trolig en feil med det elektriske anlegget". Det vil si: I vår båt var det ingen tvil: Brannen skyldtes en feil med det elektriske anlegget.

Et nytt liv?

Det er alltid vemodig å skulle si farvel til en båt, men det hjelper hvis man vet at den får et bra liv hos en ny eier. Antakeligvis dukker det opp en fingernem person som i denne båten har et kjempeutgangspunkt for å bygge opp en drømmebåt. Hvis vedkommende skulle lese dette, så ta kontakt når tiden kommer for å starte jobben. Det kan bli en spennende sak for oss å følge gjenoppbyggingen.