Ny motor i reportasjebåten

FOR LITE STRØM - FOR MYE RUST

Tekst og foto: Ingvar Johnsen
Volvo Penta KAD 42-Motoren går fortsatt som den skal. Det mekaniske er i orden og vi står ved at den nye motoren har gitt den ti år gamle Windyen nytt liv. Men strømopplegget er for dårlig og vitale motordeler ruster eller korroderer. Begge deler er etter vår oppfatning en skam for en marinediesel med en prislapp på over 200.000 kroner.
Nå skal det i all rettferdighets navn sies at motoren fikk seg en saltvannsdusj dusj på grunn av at en av kileremmene gnagde hull på en kjølevannsslange. Likevel blir det vår påstand at en marinemotor bør være sprutsikker. Det ser dessverre ut til at noen motorleverandører er mer opptatt av at utstillingsmotorene skal være superblanke med høyglanspolerte rustfrie rør og bolter, mens motorene som skal leve et liv i verdens tøffeste miljø blir avspist med biter som korroderer.

Volvo på jumboplass

Selv om Volvo Penta har gjort forbedringer på ladesiden i det elektriske anlegget, er det langt fra godt nok. Vi lot Ladacen og Valeo 70 ampere-generatoren gå i land med den gamle motoren fordi Volvo Penta hevdet at deres eget system var godt nok. Det er det dessverre ikke. En stund ute i sesongen begynte signalene om tomme batterier å komme langt tidligere enn vi var vant til fra det gamle opplegget. Det ble derved en sommer med 220 volt ladekabel i land der det var mulig, og unødvendig lange ladeturer.
I 1993 leveres flere personbiler med 70-90 amperes generatorer. De fleste amrinemotorer leveres med 70-80 ampere generatorer, mens Volvo Penta har lagt seg på jumbo-plass med sine 50 ampere, og innehar dermed den samme plassen som de hadde da Båtmagasinet startet stormløpet mot dårlig strømforsyning i fritidsbåter. Da lå de andre på rundt 50 mens Volvo Penta hadde på 35 ampere generatorer.

Dobbelt så dyr-

halvparten så bra.

Med Volvo Pentas eget regulatoropplegg og generator oppnår man nesten god nok ladespenning og effektive ca. 40 ampere inn i batteriet pr. utkjørte time. Med en marsjfart på 25 knop forteller dette at du må gå 60 nautiske mil - altså forbi hele Sørlandet (Risør-Kristiansand) - for å fylle batteribanken. De færreste går ikke særlig lengre enn 3-400 nautiske mil i løpet av en ferie. I en helg blir det sjelden sjanse til å oppnå nok gangtid for tilstrekkelig lading. PÅ toppen av det hele koster en skikkelig innkapslet 70 amperes Valeo generator i overkant av kr 2.200 pluss m.v.a, mens den åpne 50-amperes versjonen av Valeo som Volvo Penta leverer som standard koster kr 5070,- pluss m.v.a.
Med en Ladac-regulator gir 70-amperes generatoren i praksis dobbelt så god ladeeffekt. Nå har vi gjennom årene gang på gang pekt på dette gjennom målinger og praktisk bruk, og det overrasker oss at man ikke tar ordentlig affære. Det ble altså nok en jobb i reportasjebåten for "Mr. Ladac", Paul Rosenquist. Nå har vi strøm nok igjen!

Korrosjon

Jeg bli ikke glad når man åpner en motorromsluke, og det første som møter deg er korroderte muttere. Når den samme korrosjonen har startet etter ett år på flere vitale justeringsskruer og bolter blir jeg utrygg. Da hovedopphengsbolten for generatoren skulle løsnes, var det på hekta at vi klarte det med ordentlig verktøy. Leddnøkkelen måtte gi tapt. Kraftig pipe, lang latmannsarm og mye mannekraft måtte til for at bolten skulle gi tapt. Det kan ikke koste mange kronene og oppdatere alle utvendige skrue/bolteforbindelser med korrosjonsfrie materialer. Vi anbefaler absolutt av ingeniørene hos Volvo Penta starter tekniske og økonomiske beregninger på ordentlig ladeopplegg, utvendig korrosjonsbehandling og bruk av korrosjonsbestandige materialer i bolter o.l. for sine marinemotorer.
Jeg hører med til dem som har tatt av meg hatten for Volvo Pentas motorer fordi de alltid har brakt meg trygt til havn. "Innmaten" har altså fungert meget bra gjennom årene, og man har forbedret seg noe på strømsiden uten at man fortjener "Godkjent". Korrosjonsbestandighet ligger nede mot strykkarakter!