Båtskolen: Manøvrering

Under denne vignetten vil vi ta for oss noen av de mange utfordringer som møter den nybakte båtfører. Vi vil berøre temaer fra sjømannskap til praktisk vedlikehold - til nytte og glede for både ferske og garvede båtfolk. I denne andre leksjonen gir vi noen nyttige tips om hvordan man manøvrerer en båt med to eller tre propeller.

I del 1 av denne artikkelserien (Båtmagasinet 12/01) skrev vi om manøvrering med drev kontra strak aksel. Denne gangen går vi litt videre og beskriver manøvrering med propeller både forut og akterut. Når man fordobler antallet propeller, eller vel så det, skulle forutsetningene være de beste for å "komme i havn. Samtidig er muligheten langt større for at det går i surr når føreren skal bruke propellene på en effektiv måte. I teorien er funksjonsprinsippene ganske enkle, men når man står der med ett ratt, to spaker til hovedmotorene og en liten stikke til baugpropellen, gjelder det å holde tunga rett i munnen.

Med dobbel-installasjon

Grunnvarianten er to strake aksler med kontraroterende propeller og to ror. Det vil si at vanligvis er babord propell høyreroterende og styrbord propell venstreroterende. Dermed utlignes rotasjonseffekten og båten svinger like godt begge veier når propellene roterer med samme turtall. Denne typen propulsjon er kanskje den sikreste man har av de konvensjonelle variantene. Den er, med unntak av vannjet, minst utsatt for skader, og dersom én motor skulle stoppe har man fortsatt en mulighet til å komme seg til land.
Man kan kjøre båter med to propeller på samme måte som man kjører båter med bare en propell. Skjønt da utnytter man ikke manøvreringspotensialet som ligger i en dobbel installasjon. Med en propell så å si i hvert hjørne akter, har man helt andre muligheter til å bevege båten i ønsket posisjon enn om man bare har én. Lærer man seg å bruke de to motorene riktig, er en baugpropell langt på vei overflødig.
En båt med to propeller kan i prinsippet manøvreres uten å bruke rorene. Ved å redusere turtallet på for eksempel babord propell vil den relativt sett økte skyvekraften på styrbord side og presse båten mot babord. Og motsatt. Størst svingeffekt ved hjelp av de to propellene har man når den ene reverseres og den andre kjøres forover. Dreier man tillegg på roret, vil det øke svingeffekten ved at propellstrømmen fra den propellen som kjøres forover møter roret og styres i ønsket retning, mens man har nesten ubetydelig effekt av roret på den siden der propellen bakker. I tillegg kommer at en propell som bakker har mindre gripeevne i vannet enn den som går forover. Dersom man ønsker å snu båten rundt sin egen akse, noe som er fullt mulig med en slik installasjon, må man derfor ha relativt sett høyere turtall på propellen som bakker enn den som går forover (Figur 1).
For båter med doble drev gjelder i hovedsak de samme prinsippene. Den viktigste forskjellen er at man ikke har glede av roreffekten, men at man i stedet beveger akselen i den retningen man ønsker å styre båten. Dermed er svingeffekten størst av det drevet som er stilt i riktig posisjon i forhold til den retningen man ønsker å svinge, enten man bakker eller kjører forover. Hvis man ønsker å tørne mot styrbord, dreier man rattet mot styrbord og kjører babord drev forover. Om man skal få tilsvarende optimal effekt av å bakke med styrbord drev, kan man frikoble begge og dreie rattet hardt babord, og så bakke med styrbord drev. Hvorvidt dette svarer seg i praksis, kan nok diskuteres i det enkelte tilfellet. En annen forskjell mellom båter med drev og strak aksel er at sistnevnte ofte også er halvplanere eller deplasementbåter med en eller annen form for kjøl. Dermed blir disse båtene mer retningsstabile og er mindre utsatt for avdrift som følge av vind.

Finmanøvrering

Vi har ovenfor beskrevet hvordan man lettest snur en båt med dobbeltinstallasjon. Men hvilken glede kan man ha av de to propellene når man skal legge til eller finmanøvrere i trange farvann? Brukt riktig er to propeller meget effektive hjelpemidler i slike situasjoner. Når man nærmer seg kaien på skrått, frikobler og skal bakke, vil man ved å bakke (enten utelukkende eller hovedsakelig) med den ytterste propellen trekke akterenden inn mot brygga (Figur 5). Skal man legge fra, har man flere muligheter med to propeller i hekken. Alt etter forholdene, kan man for eksempel vri baugen ut først ved å bakke den ytre propellen og kjøre den indre forover, alternativt sette et spring fra akterenden og forover og bakke i dette med den ytre propellen. En annen variant er at man kjører forover med den ytre propellen i et spring strukket fra pullerten forenom tvers og akterover. Så snart man har fått hekken langt nok ut, bakker man med den indre og deretter den ytre. Det samme gjelder i hovedsak også for båter med drev.

Med baugpropell

Med en baugpropell har du også kontroll over baugen, ikke bare akterenden (ref. del 1, Båtmagasinet 12/01). Størst glede av baugpropellen har man når man skal legge til/gå fra kai, snu i trange farvann eller for eksempel holde baugen opp mot vinden i ulike situasjoner. Med baugpropell og to propeller akterut, begynner det å bli nokså enkelt å håndtere båt. Skjønt strøm og vind er ingen båtfarende herre over. Når forholdene blir krevende er det skipperens ferdigheter det kommer an på. Det hjelper ikke hvor mange propeller du har om du ikke ”leser” vær og vind og i størst mulig grad gjør nytte av naturkreftene – i alle fall ikke forsøker å kjempe i mot.
Baugpropeller finner vi i båter med drev og strak aksel, i enkel eller dobbel installasjon. Egenskapene er litt forskjellig, men vi kan ikke her beskrive alle variantene og tar derfor for oss de vanligste.

Enkelt drev og baugpropell

Dette er den vanligste kombinasjonen blant nye planende fritidsbåter i dag. Baugpropellen har man kun glede av under finmanøvrering når båten går i deplasementsfart og hele skroget ligger i vannet. Det er to hovedmåter å legge en båt til kai på: Enten går man inn med baugen først, eller man bakker seg inn med akterenden. Velger man den første varianten, kan man skli mer sideveis inn mot brygga ved å kompensere for baugens avdrift ved hjelp av baugpropellen. Når man bakker seg inn til kaien har man enda større glede av baugpropellen. Enten man skal ligge ut-inn med hekken mot land eller ”lukeparkere” longside. Går man skrått inn med hekken først, vil man kunne trekke baugen etter seg inn mot brygga og dermed nesten komme sideveis inn (Figur 2). Skal man ligge ut-inn og bakker seg inn mot kaien, holder man baugen i konstant posisjon ved hjelp av baugpropellen slik at denne ikke dunker inn i nabobåter osv.
Når man skal gå fra kai, har man størst glede av baugpropellen om man gir baugen et skyv ut først slik at denne kommer klar av båten foran. Deretter kobler man inn drevet og manøvrerer seg forover og ut på vanlig måte (Figur 3). Særlig kjærkommen er denne muligheten når sterk vind presser båten mot brygga.

Dobbelinstallasjon og baugpropell

Med to propeller i hekken har man allerede maksimal kontroll med akterenden og kan få den til å bevege seg sideveis ved å kjøre en propell forover og en akterover. Ved å kompensere med baugpropellen slik at baugen også følger etter sideveis, vil man med litt forsiktighet kunne få båten til å gå sideveis ut og inn fra kaien. Ligger man eksempelvis med styrbord side inn mot brygga, vil man mest elegant kunne legge fra ved å bakke med styrbord motor og kjøre forover med babord. Båten vil nå vri seg mot styrbord, men siden man bakker med den ene motoren og kjører forover med den andre, vil fremdriften være begrenset. Ved nå å kjøre baugpropellen mot babord, vil båten bevege seg sideveis mot babord (Figur 4). Prosedyren fungerer like godt motsatt vei.