Båtskolen: Manøvrering

Strak aksel kontra drev

Under denne vignetten vil vi ta for oss noen av de mange utfordringer som møter den nybakte båtfører. Vi vil berøre temaer fra sjømannskap til praktisk vedlikehold - til nytte og glede for både ferske og garvede båtfolk. I denne første artikkelen forklarer vi egenskapene ved strak aksel kontra drev.

TEKST: ATLE KNUTSEN

Vi har vel alle opplevd at stemningen ombord blir mer hektisk når båtturen nærmer seg en tett befolket havn. "Hopp kjærring" er dog en nervepirrende kjensgjerning i mang en havn. Sannhetens øyeblikk finner for mange sted når man skal legge til kai, eller forlate åstedet. Men hvorfor ikke gjøre det som de proffe gutta, uten høye hyl. Mye kan læres, og manøvrering hører til det som er innenfor rekkevidde. Skjønt det er viktig å forstå teorien bak før du ved hjelp av ratt og spaker skal føre båten dit du vil ha den.

Ikke bil

Å kjøre båt, er ikke som å kjøre bil. Den vesentligste forskjellen er at bilen beveger seg på et fast underlag, mens vi på sjøen ofte bare har en propell og et ror til hjelp for å forflytte og styre båtens materie gjennom vannet, som også er materie i bevegelse. En annen forskjell mellom båt og bil er at båten svinger med akterenden, mens bilen svinger med fronten og resten følger etter. På sjøen er man i større grad enn på land prisgitt elementenes bevegelser: vind, strøm og bølger er alle med på å påvirke hvor ferden ender. Men i stedet for å trosse for eksempel strømmen, kan man gjøre nytte av den. Strøm er i prinsippet strøm - enten vi lager den ved hjelp av propellen vår, om det er tidevannet eller en elv som får vannet til å bevege seg. Skjønt det krever erfaring og et trenet blikk å gjøre bruk av disse kreftene i manøvreringen.
Ser man bort fra vannjet, står vi tilbake med tre hovedtyper av fremdriftsprinsipper for motorbåt: Strak aksel og ror som er den tradisjonelle varianten, utenbordsmotor og hekkaggregat/drev. Disse kan finnes i ulikt antall ombord i en båt, noe som gir forskjellige egenskaper. Vi skal se nærmere på dette i neste nummer.

Strak aksel og ror

Den klassiske fremdriftsvarianten benyttet i alle deplasementbåter, halvplanere og noen helplanende båter. Har man en fast, ikke-vribar propell som roterer mot høyre, er prinsippet for manøvrering meget enkelt: Ved å styre propellstrømmen ved hjelp av roret, beveges akterenden i motsatt retning av dit du vil, mens baugen/forskipet "henger" igjen. Når du nøytraliserer rorutsalget, vil båten påny skyte fart i den retningen baugen peker. Når man reverserer propellen (bakker), og båten beveger seg akterover, opphører strømmen mot roret og svingegenskapene reduseres sterkt. Propellen vil nå rotere mot venstre med det resultatet at båtens akterende også "slår" mot venstre. Når man skal legge til ved en brygge, kan det, avhengig av vind og strøm, være greit å nyttiggjøre seg denne effekten. Dersom vinden presser båten ut fra brygga, kan man legge til med babord side slik at man får hjelp av rotasjonseffekten til å trekke akterenden inn. Motsatt vil det være fordelaktig å legge til med styrbord side når vinden presser båten inn mot kaien, slik at man kan få glede av at akterenden trekkes mot babord når man skal gå fra kai.
Denne effekten kan du også dra fordel av når du skal snu båten inne en trang havn. Dersom du snur med og ikke mot den retningen akterenden slår, vil du kunne tørne båten rundt sin egen akse ved å kjøre propellen vekselvis forover og akterover uten å røre roret.

Drev/utenbordsmotor

Drev og utenbordsmotor har samme funksjonsprinsipp. Man har ikke ror, men beveger derimot propellakslingen, og dermed propellstrømmen, direkte. Styreegenskapene blir dermed meget gode når propellen er i bevegelse, men man har tilnærmet ingen styreeffekt når propellen står stille. En stor fordel med drev/utenbordsmotor er at man også i større grad enn med strak aksel har styremulighet også akterover ved at drevet drar båten i den retningen du styrer propellakslingen. Drev/utenbordsmotor brukes i hovedsak på planende båter.
Når man kjører forover er det ingen vesentlig merkbar forskjell mellom drev og strak aksel med hensyn til styreegenskaper, annet enn at planende båter med strak aksel kan ha en noe større svingradius enn båter med drev. På den annen side gir strak aksel og propell som regel større retningsstabilitet ved sakte fart.
Den kanskje største forskjellen mellom drev og strak aksel merkes under finmanøvrering. Drevet er kun effektivt når propellen er i gang. Når man er på vei skrått inn mot en brygge (1), bør man frikoble før man bakker (2), dreie drevet inn mot bryggen, og så bakke (3). Dermed vil akterenden også trekkes inn mot brygga. Når man skal gå fra kai er det greit å gi et puff forover med drevet i samme vinkel, koble fri og deretter dreie drevet maksimalt motsatt vei før man bakker ut.

Spring

Det er imidlertid ikke bare propell og ror vi har å hjelpe oss med når vi går ut og inn fra en brygge. Et spring kan være løsenet i mang en vanskelig situasjon, men er også ypperlig egnet når man skal håndtere en litt stor båt alene. Et spring er et tau man gjør fast i en av båtens fremre pullerter og i land som går et stykke akterover slik at det danner en vinkel. Springet kan benyttes enten man har båt med strak aksel eller drev. Prinsippet er enkelt og meget nyttig fordi det gir deg muligheten til å vri akterenden ut fra brygga uten at båten flytter seg i lengderetningen, men du kan også gå fra kai med forskipet først. Uansett er det en fordel ved denne typen manøvre at man selv har rikelig med fendere ute, eller at brygga er godt fendret.
Som vist på bildet legges springet fra pullerten midtskips, eller helst en pullert enda lenger frem, til en pullert på brygga. Når roret legges slik at båten svinger inn mot brygga, vil akterenden bevege seg ut. Når du har god nok klaring fra brygga, eller båten bak, frikobler du og legger roret eller drevet maksimalt over til motsatt side, og bakker deg ut fra brygga. (Jfr. Figur 2).
Noe som kan være minst like effektivt, særlig i sterk motstrøm, er å sette et spring fra den aktre pullerten og forover, og så bakke. Med drev er dette enda enklere enn med strak aksel fordi du har styringseffekt også akterover, men resultatet er det samme: baugen går ut fra brygga uten hjelp av baugpropell - og du kan kjøre forover når du har god nok klaring til båten foran. Dersom du øker farten for fort og har for stor rorvinkel når du kjører forover, må du være oppmerksom på at hekken kan gå inn i brygga med et smell. (Jfr. Figur 3).