Bølgeblikk mai 2008:Utur!

Bølgeblikk mai 2008:Utur!

Hva i all verden! utbrøt rederinnen.
Jeg kom hjem med en finger i fatle, blod på olabuksa, sjøvåte sko – og en svidd sikring i lomma.
Ingen fare, sa jeg. – Det er bare en ny båtsesong som er i gang. Det er jo det vi har ventet på en lang vinter, ikke sant?
Jammen…….?
Og nye venner har jeg truffet også, sa jeg. – Hva er en knust fingernegl mot det!

Årets første båttur ble ikke som planlagt. Det gjør sjelden det. Jeg mener; At en motor som lever i beste velgående når den tas på land plutselig er helt død og kald når den endelig er på vannet igjen. Det er jo ikke akkurat noe man regner med. Og iallfall ikke når man står med bilen fullastet av ting og tang og mat og drikke som skal gjøre det trivelig på sjøen en ukes tid.
Control-alt-delete, sa jeg forklarende til rederinnen.
Hva behager? sa hun.
Du skjønner det, sa jeg, at nåtidens motorer er som PC’n vår. Det hender den må restartes. Og fungerer ikke det må det byttes noen prosessorer. Det er det, ser’u. Det er akkurat det som har skjedd. Men nå går skuta igjen.
Finger’n da? Og blodet, og alt det der….?
- Det ble litt heftig på brygga i ti sekundmeter, skjønner du. Vinden kom inn rett fra styrbord. Flytebrygga gikk som en dupp, og skuta også. Det er fort gjort å få finger’n inn i taukveilen når det er sånn og man må bytte noen fortøyninger og greier. Fort gjort, som sagt. Men smertefullt, det er så.

Men aldri så galt så er det godt for noe, forklarte jeg rederinnen. For plutselig står det en ny venn på brygga når nøden er som størst. – Her kan du rett og slett ikke ligge, sa han. – Du kan ligge på brygga hos meg rett over sundet, i le.
Og, etter ytterligere sjonglering på en brygge som danset swing, denne gang for å få alle fortøyningene av igjen, ble det likevel årets første båttur. Ikke til Hvaler eller Koster eller nedover på de kanter. Nei, turen gikk rett over sundet, en kvart nautisk mil eller så, og inn i en bås som passet akkurat.

Det høres så lekende lett ut, men det var det ikke. MorMajor er som et seil i vinden, og en baugpropell hjelper, men er ikke nok. Og i alle fall ikke dersom sikringen går og propellen står. For det var akkurat det som skjedde.

Så, der har du hele forklaringen, sa jeg til rederinnen.
På…?
Den svarte sikringen i bukselomma vel. Du har vel lurt på den?
Du kommer hjem med finger’n i fatle og ser ut som om du har vært i et sjørøverslag – og så tror du at jeg lurer på en sikring? spurte rederinnen.
Nei, nei, sa jeg. – Men nå er det bare å kjøpe en ny.
Finger?
Nei, sikring vel! sa jeg.

”MorMajor”