Ekstrembåt – VSV ”MarySlim”

(G)RÅTT PARTI

Tekst og foto: Trond J. Hansen
Den kan minne litt om en delfin; grå, slank, elegant og leken – med havet som dens rette element. Som delfinen skjærer den lekende lett gjennom sjøen. Begge kan de tilbakelegge stor distanser. Men i motsetning til sjøpattedyrene er ikke ”MarySlim” et flokkdyr. Det finnes bare én ”MarySlim”, og den eies av Richard og Mary Reddyhoff. For dette er en ”one off”, spesialbygget av Multimarine Composites ltd. ved Plymouth.. Et firma som har spesialisert seg på å bygge unike farkoster. Ikke minst er de kjent for å lage motor- og seilbåter spesialtilpasset rullestolbrukere og folk med forskjellige fysiske handikap. Båtene bygges i nært samarbeid med kjøperen. Og eierne av fabrikken lever og ånder for båtbygging.
Minimalistisk
Direktør Darren Newton viser oss entusiastisk rundt i båten, som for anledningen ligger ved arenaen for seiling under de kommende Olympiske Leker i 2012, i Sør-England. – Når vi konstruerte båten la vi alle andre tegninger til side. Vi ønsket ikke å kopiere andre båter, men skape noe helt nytt, forklarer Darren. Og det har designerne Adrian Thompson og Nic Bailey i sannhet klart. Både eksteriør og interiørmessig er båten minimalistisk til det ekstreme. Minimalisme er blitt en slags motebegrep, her snakker vi virkelig om det. En minimalisme som både gir båten særpreg, men som også har en funksjon. Ikke minst siden båten er skapt som en havgående langtursbåt. Her er ingen ting som stikker ut, ingen ting å henge seg opp i når man er på sjøen. Utvendig er den glatt som en havål. Dette er ikke en båt som er skapt for å være en feriebåt, men heller ikke som en offshore-racer. Det er en ekspedisjonsbåt for alle verdenshav, med en rekkevidde på 1800 nautiske mil. Et annet slitt begrep er kompromissløs. ”MarySlim” kan med rette kalles en kompromissløs båt - både designmessig og bruksmessig.
På akterdekk er det en L-sofa og dobbeltsete i knall oransje, mens bordet kan løftes vekk for å komme til motorrommet. De to pilotstolene for utvendig styreposisjon står på en platting. Den innvendige styreposisjonen står like innenfor døren til salongen, en dør som kan skalkes slik at det ikke kommer sjø ned i båten. Førersetet og passasjersetet kan lett gjøres om til stå-stoler. I forkant av innvendig styreposisjon er det salong og bysse. Salongen bestyr av en elegant U-sofa i grått skinn, mens skottet har preget inn ”Slim”. Alle flater er lyse, og alle lyspunkter bygget inn. Bordet er i svart høyglans, hvor eieren selv har laget bordstativet – som er formet som en blekksprut! I byssen er alt integrert og bygget inn; komfyr, mikrobølgeovn, kjøleskap og så videre. Det er absolutt ingen ting som kan slenge rundt. Båten er da også fullstendig fri for nips og andre løse gjenstander. I gangen frem til hovedlugaren er det to integrerte etasjekøyer bygget inn i skottet. I gjestelugaren er det tilsvarende. Hovedlugaren, med dobbeltkøye, helt fremme kan knapt kalles koselig, men heller kjølig elegant. Også på toalettet er det akkurat det man trenger – hverken mer eller mindre. Dørken er i bambus, et miljøriktig treverk som er på full fart inn i båtbransjen. Foruten bambusen på dørken var det eneste treverket vi så en eske tannpirkere på badet.
Tretten tonn på tanken
Det er med skrekkblandet fryd vi setter oss bak roret på ”MarySlim”, på den utvendige styreposisjonen. Sakte sklir vi ut fra havna, hvor unge seilere leker seg på OL-banen. Nedsenkbar baugpropell gjør det lett å manøvrere til og fra kai. De nesten 1700 hestene under dørken er utålmodig på å vise hva de er god for. Vel utenfor moloen får de rive seg løs og sparker fra. Vannjetten spytter vann bak hekken. – Vi har fulle tanker, så vi får ikke toppfart i dag, forklarer Darren. Og fulle tanker det er 13 tonn med diesel. Vi tenker på at vi kunne fått en kjekk bruktbåt for det som det koster å fylle opp. Loggen viser 34 knop, toppfarten er 38 knop. Det er nesten som å kjøre tog, selv om vi strengt tatt ikke vet hvordan det er å kjøre tog. I alle fall går båten som på skinner. Vi føler nesten ikke farten. Som en torpedo skjærer den gjennom sjøen. Darren vet hvor bølgene står, og vi setter kursen utover mot havet – mot den Engelske kanal. Underveis forteller han litt. – Egentlig kunne båten tålt litt større motor. Opprinnelig ville eieren ha en raskere, mindre båt. Men prosjektet forandret seg etter hvert, forklarer han. Og eierne, Richard og Mary, er slett ikke uvant med båt. Blant annet er de medlemmer i ”The 2.000 Club”, en forening for ”crazy people” som har reist mer enn 2000 mil i RIB. I forhold til det er nok ”MarySlim” en behagelig farkost. Men så har de da også blant annet vært til Polen med båten. Nå er det Island og andre arktiske områder som står for tur. – De bruker aldri den innvendige styreposisjonen. Uansett hvor dårlig været er står de ute, i overlevelsesdrakt og snøbriller, sier Darren. Da er det godt å vite at vindskjerm og skrog tåler et trykk på 50 tonn vann.
Bølgespidder
Bølgene kommer oss i møte. Her ute er det sterke strømmer som jobber opp sjøen. Vi spenner oss godt fast i setet. Er forberedt på at her kan det bli hopp, sprett og spring. Men det skjer ikke. Vi merker knapt sjøen. Den ultraslanke farkosten skjærer rett gjennom bølgene, som en nål. Men så kalles hun også en ”wave-piercer” – en bølgespidder. Litt vått blir det riktignok. Bølgebryterne på fordekket klarer ikke å ta unna all sjøsprøyt. – Vi har konstruert båten slik at den skal gå gjennom sjøene og ikke hoppe fra bølge til bølge. Tradisjonelt sett har man sagt at enten lager man et deplasement skrog eller et planende skrog. VSV bruker en kombinasjon av disse. Vi har søkt å trekke det beste ut av begge skrogformene. Deplasementsskroget er egnet til langturer, men gir dårlig fart. Det planende skroget gir hastighet, men med en gang det blir store bølger blir det ubehagelig og farten må reduseres. MarySlim kan holde samme fart nesten uansett hvor stor sjøen er, forklarer Derry. Og det er nettopp det som har vært målsettingen. Med den ekstreme rekkevidden på 1800 nautiske mil ved en marsjfart på 25 knop kan hun dra lengre og raskere enn noen annen lystbåt i verden. Eller for å beskrive det på en annen måte. Med MarySlim kan du følge i Hurtigrutens kjølvann. Reise fra Bergen til Kirkenes og tilbake, og ennå ha litt diesel igjen på tanken. Med full fart vil rekkevidden være kortere på grunn av drivstoff-forbruket. Instrumentene viste et forbruk på 668 liter i timen ved 34,3 knop og 2300 o/min. Ved 28,6 knop og 2100 o/min er forbruket redusert til 235 liter og 173 liter ved 23,5 knop og 1900 o/min. Skrogformen er for så vidt ikke ny. Men tidligere er den bare brukt på mindre, hurtiggående militære farkoster. Med sin gråfarge og potente fasong ser da også MarySlim litt militær ut.
Årets båt i London
Og dersom de vil spare på dieselen kan de jo heise seil. For MarySlim har KitShip-system, som innebærer at den kan seiles med en kite (drage) på drøyt hundre kvadratmeter. Selv om en båt som dette neppe kan kalles miljøvennlig, har likevel Multimarine og MarySlims eiere prøvd å være mest mulig miljøbeviste. Maskinene skal kunne kjøres på biodiesel og skrogets utforming skal redusere drivstoff-forbruket i forhold til andre båter. De har valgt bort regnskogsmateriale og i størst mulig grad brukt miljøvennlige produkter. Blant annet har Multimarine utviklet et system med resin og glasspartikler for å hindre groe under båten, i stedet for miljøskadelige stoffer. Systemet kalles ”Ecospeed”, og Multimarine håper å bruke dette på fremtidige båter. Det er nettopp bedriftens evne til nytenking som gjorde at Richard og Mary Reddyhoff valgte dem til å produsere farkosten. De reiste verden rundt for å finne et egnet verft, men fant det på hjemmebane. – De leverer båter av uhyre god kvalitet, samtidig som de er kostnadseffektive. Vi er strålende fornøyd med resultatet, uttalte de under dåpen våren 2007. Det er også andre som er fornøyd. MarySlim ble tildelt den prestisjetunge spesialprisen ”Motor Boat of the Year” i London i januar. Selvfølgelig er ikke en båt som MarySlim helt billig. Rundt 2 millioner euro må du hoste opp om du ønsker noe slikt. Noe som skulle bli rund 20 millioner kroner i Norge, når fellesskapet har fått sitt. Heldigvis har ikke eierne problemer med havneplass. De driver med utbygging av marinaer.

Tekniske data: