Båtfolk: Erlend Prytz - Båtbransjeforbundet

Båtfolk i fokus: Erlend Prytz

Selger himmelen

Erlend Prytz er en vennlig, uklanderlig ung mann fra Oslo vest. Som adm. dir. i Norboat fronter han en blomstrende båtbransje i media. Han selger himmelen med et smil. Noe annet ville vært et helvete.

TEKST: ATLE KNUTSEN

- Er jeg gammel nok, er den første innskytelsen Erlend Prytz får når vi spør ham om han vil stille til intervju.
Stadig opptrer han i mediene med gladmeldinger fra båtbransjen. Han selger himmelen, som han sier. I egenskap av administrerende direktør i Norboat, båtbransjens interesseorganisasjon, er han i alle fall meningsberettiget. Da får vi heller se gjennom fingrene med at han bare er 41 år.
Likevel kan vi ikke fri oss fra den mening at Erlend Prytz har noe alderdommelig over seg. Han snakker om gamle dager, selv om den fortid han referer til med rimelighet må ligge innenfor de ti siste årene. Dessuten er han den eneste 41-åringen vi har møtt som bruker formen "efter", selv nokså lenge efter at Aftenposten la bort sitt arkaiske ideal. I den forstand er han altså blant de gamle unge, hvilket kan være opportunt i en bransje med høy snittalder. Hva er så drivkraften til denne gammel-unge mannen, med hang til sigarer, gode viner og røde bukser?

Litt jålete

- Jeg er veldig glad i sjøen og båtlivet, konkluderer Prytz, som gleder seg storlig over å være på fjorden.
- Min stolthet er en With fra 1970, med en Johnson totakter. Det skulle egentlig vært en Archimedes 25, men jeg får den ikke til å gå skikkelig. Det er en fin ekvipasje som jeg bruker på Sørlandet. Ja, og så har jeg en Bavaria 25, sier Prytz lett unnskyldende, og forsetter å insistere på at han er veldig glad i båt og at han brenner veldig for bransjen.
Er du en liten snobb?
Prytz' ansikt faller i alvorlige folder. Han tenker.
- Jeg er ikke så glad i ordet. Hva er definisjonen på en snobb? Jeg har sansen for stil og estetikk. Glad i god vin, og jeg er veldig glad i en god sigar i godt selskap. Og jeg kan ikke legge skjul på at jeg er fra Oslo vest. Men snobb er for meg en person som ser ned på andre mennesker uten grunn. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å gå i marka og spise nistepakke. Vi har forskjellige gleder, sier Prytz, som heller vi si at han er litt jålete.
Hva gjør Norboat for sine medlemmer?
- Det er alt som har med bransjerelatert arbeid å gjøre, forteller Prytz, hvorpå vi oppfordrer om utdyping.
- Vi har utviklet kursene våre betydelig. Plastreparasjonskurs, støpekurs, motorkurs osv. Hvert år samler vi også bransjen til seminar, nå på Geilo, litt som i gamle dager. Men det husker kanskje ikke du? Videre jobber vi med eksportrelatert virksomhet. I samarbeid med de norske utstyrsleverandørene har vi hatt en norsk paviljong på utstyrsmessen Mets i Amsterdam. Der har vi har hatt med oss norsk, tradisjonell mat for å få litt oppmerksomhet rundt dem som står der, sier Erlend. Matnyttig, med andre ord.

Om sjøsikkerhet

Vil båtbransjen noen gang få en offentlig autorisasjonsordning i likhet med bilbransjen?
- Det har vært vurdert. Interessant er det i alle fall at en båt som selges på det norske markedet skal være CE-merket og CE-godkjent ihht gjeldende regler, og at det er krav til hvordan den skal repareres om den får en skade. I det øyeblikk denne båten selges videre, oppstår det en delikat problemstilling. Båtene er ofte så dårlige at det ikke er mulig å sette dem i forsvarlig stand igjen. Dermed betaler forsikringsselskapene eieren for skaden, hvoretter selskapene blir båtens eier. Så har vi sett at selskapene selger båten til en eller annen som setter dem i stand igjen etter beste evne. Det blir sjelden godt nok. Resultatet er båter som er en fare for sjøsikkerheten. Her jobber vi aktivt med forsikringsselskapene for å finne en løsning.
Hva har dere konkret fått til?
- Vi har hatt skadesjefer i forsikringsselskaper inne til takstmannskurs hvor vi forteller dem hva disse skadene innebærer, både i forhold til kroner og øre og hva som skal til for å sette dem sammen. Der bringer vi dette på bane at enkelte båter ikke må på markedet igjen, forklarer Prytz, og fortsetter retorisk:
- Hvis det viser seg at et forsikringsselskap selger en båt videre som de visste, eller burde visst, at ikke var i god nok stand, og det går menneskeliv tapt som følge av dette. Hvilket ansvar har man da? Vi er veldig bevisst på dette. Du nevner offentlig autorisasjon som en løsning. Kanskje. Vi innfører nå nye autorisasjonsordninger i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet på gassinstallasjon, for å gi opplæring om gassinstallasjon i fritidsbåter, forteller Prytz.
Lobbying er vel en del av din hverdag?
- En stor del, men ikke stor nok. Tiden strekker ikke helt til. Det tar mye tid å sitte på Stortinget. Men vi har fjernet momsen på utleie av båtplasser. Det er vi veldig stolte av. Vi har vært pådrivere for å få fjernet bruktbåtmomsen. Og vi skulle veldig gjerne ha gjort noe med HK-avgiften også. Personlig har jeg tillatt meg å forslå at man burde fjerne hk-avgiften til fordel for en vrakpantordning. Så har vi promillegrenser, bruk av edeltre og mange andre saker på agendaen. Og sertifikatproblematikken, selvsagt. I vårt langstrakte land burde opplæring i båtbruk være en del av fagplanen i grunnskolen. I Nederland plikter man å lære sine barn å svømme. Her i landet burde det vært en offentlig oppgave å lære barna å bruke båt.
Er ikke dette synet litt på kollisjonskurs med det dere tidligere har gitt uttrykk for?
- Det er en misforståelse at Norboat er imot sertifikatplikt. Men da forslaget ble fremmet første gangen for to år siden mente vi at nivået man ønsket å legge opplæringen på var for dårlig i forhold til det behovet den skulle dekke. Jeg tror ikke at folk slutter å drukne fordi de må ha sertifikat for føre en båt. Hva er det vi egentlig ønsker å oppnå? Jo - større sikkerhet til sjøs. Oppnå glede ved å være på sjøen. Jeg mener at det holdningsskapende arbeidet som er gjennomført de siste 20 årene har vist gode resultater. Med unntak av fjoråret har vi hatt en jevn nedgang i antallet drukningsulykker de siste 20 årene. Jeg mener man først må gjennomføre en grunnundersøkelse for å klarlegge hva problemet er, og hvorfor problemene er der. Så kan man si hvordan man skal løse det. Hvis målet er få ned antallet drukningsulykker, har jeg ingen tro på at tvungen båtføreropplæring er løsningen.

Helvete selger

Vi har et veldig fritt båtliv her i landet. Hva er i dine øyne de største truslene mot det i fremtiden?
- Det var et vanskelig spørsmål. Samfunnet blir jo mer og mer regulert på mange områder. Det kan godt hende at den største trusselen er oss som fritidsbåtbrukere. Hvis vi oppfører oss ordentlig, kjører båt ordentlig, kanskje gjennomgår disse kursene, kan det hende myndighetene sier at dette går jo ganske bra. Hvis vi som ferdes på sjøen bruker lanterner, kjører fornuftig, bruker flyteutstyr, tar disse kursene osv, så er nok det det beste.
I gode tider dukker det opp mange importbåter på markedet. Kan ikke det av og til by kundene på problemer?
- Å heve seriøsiteten i bransjen er svært viktig for oss. Sitasjonen er typisk: I gode tider så er det en kar som drar til Italia, USA eller hva som helst. Finner en kul båt og importerer åtte stykker. Han tar en selv, selger en til svoger og den siste tar svigerfar. Så selger han resten fra svigerfars garasje. Noen blir han kvitt, men de får aldri den oppfølgning de har krav på. Og når juli kommer, dumpes de siste båtene til lave priser som er med på å ødelegge markedsbalansen. Vi må oppdra medlemmene våre, konkluderer Prytz.
Helvete selger også, som du sier. Hvor alvorlig er egentlig båtprodusentenes bruk av edeltre?
- Vi må ha et bevisst forhold til hva vi bruker. Men det er til syvende og siste markedet som bestemmer. Så kan jo regnskogfondet hevde noe annet og kreve at vi skal bygge uten treverk. De største norske båtbyggerne er betydelig mindre enn de største på verdensbasis. Vi har forsøkt å få til et samarbeide for å sørge for at teaken er sertifisert. At disse sertifiseringsordningene kanskje ikke er gode nok, det kan ikke vi som båtbransje ta ansvar for. Det er selvsagt ikke slik at vi ønsker å støtte diktaturet i Burma. Vi er kort og godt opptatt av at treverket kommer fra bærekraftig skogsdrift. Og jeg tror nok at medienes fremstilling av dette problemet har vært noe unyansert. Himmel og helvete selger i media, og i dette tilfellet selger helvete.