Royal Partner 190 DC

USA-BÅTER MOT NORDISKE

Av Lars H. Linden
Testlag: Besiktningsmann Harald Woxen, Jan Carlsson og Albert Haglander fra det svenske Sjøfartsverket og båtjournalistene Curt Gelin og Lars H. Linden fra svenske Båtnytt.
Norsk bearbeidelse: Ingvar Johnsen

Denne sammenligningstesten er en grundig gjennomgang av fem day-cruisere. Intensjonen var å få fram fakta om hvordan amerikansk kvalitet skiller seg fra nordisk. Resultatet var overraskende og forskrekkende. Testen er en glimrende veiledning for deg som tenker å anskaffe en tilsvarende båt,- ny eller
brukt.

De to svenske båtene i testen finnes ikke på det norske markedet,- og heldigvis for det! Men vær på vakt: Det finnes tilsvarende båter. De amerikanske båtene er kommet på det norske markedet for å bli. Til tross for høye fraktkostnader, selges båtene til konkurransedyktige priser.
Nordisk båtbransje har reagert negativt fordi man mener båtene ikke er sikre nok. Synspunkter i fagpressen har vært både negative og positive. Båtmagasinet har testet amerikanske båter og konklusjonene har vært forskjellige. Mange forståsegpåere har blandet seg i koret og "synset" både den ene og andre veien. De færreste har kjørt disse fargesprakende sportsbåtene under tøffe forhold.
Derfor ble denne testen til. I løpet av to dager kjørte vi båtene både innaskjærs og utaskjærs. Testlaget besto av eksperter med fritidsbåter som spesialfelt. I laget deltok besiktningsmann Harald Woxen samt Jan Karlsson og Albert Haglander fra det svenske sjøfartsverkets båtprøvningsavdeling.
Til testen inviterte vi to USA-båter: Bayliner 1950 samt Sea Ray 18. Båter fra verdens to største produsenter med en sammenlagt produksjon på over 50.000 båter i året. En svensk båt ble invitert: Royal Partner 190. Norge var representert med Draco 1900. Vi inviterte også Legend 19, som bygges på Kypros. Denne båten blir laget på oppdrag for en del svenske båtforhandlere som ønsker en lavprisbåt for å konkurrere med USA-båtene.
Alle detaljer og installasjoner ble gjennomgått av Harald Woxen. Du vil finne hans synspunkter under hver enkelt båt.

SJØFARTSVERKET SJEKKET SJØEGENSKAPENE

Førermiljøet, sjø- og manøvreringsegenskapene ble gjennomgått av de to representantene fra Sjøfartsverket, som er den svenske parallellen til Det norske Veritas. Båtene ble testet etter de samme prosedyrer som når en ny båt skal typegodgjennes. Disse prosedyrene er like i de nordiske landene.
Under disse prøvene lager man en bane som bestemmes dels av båtens lengde og dels av båtens toppfart. På denne banen kjører man et antall svinger og en unnamanøvertest. Under testen tar man båten opp i toppfart og vrir rattet brått til maksimal sving. Ved denne kraftige 90-graderssvingen testes rattet og styreanordningens konstruksjon, førersetets evne til å holde føreren på plass samt, båtens egenskaper. Når det gjelder egenskapene under denne testen skal ikke båten ta kommandoen. Føreren skal beholde full kontroll.
Etter alle kontroller og testkjøringer, fant testlaget negative detaljer ved alle båtene.
I følge Sjøfartsverkets båttestere ville ingen av båtene i testen klare den nordiske typegodkjenningen i den utførelsen de var i under testen. Royal Partner og Draco 1900 hadde for eksempel for store motorer. Flere av båtene hadde for dårlig førermiljø.

BÅTER FOR SOMMER OG SOL

I følge besiktningsmann Harald Woxen passer de færreste av testbåtene i vårt klima. De fleste er bygget for å stå på en tilhenger når de ikke er i bruk, og klimaet bør helst være sol året rundt. Heldekkende og pålimte matter ute i en båt, vil antakelig aldri tørke helt etter en skikkelig norsk regnbyge. Vi tømte noen spann vann i et par av "teppebåtene". De første 20 literne ble effektivt suget opp i teppet og rant aldri videre til den oppsamlingsbrønnen der lensepumpen var plassert.
Når det gjelder disse detaljene er USA-båtene verst, men totalt sett kan man ikke sette disse i en gruppe for seg. Av de to USA-båtene klarte Sea-Ray 18 testen betydelig bedre enn Bayliner 1950.
Bortsett fra detaljen med heldekkende teppe i Sea-Ray 18, endte denne og Draco 1900 i en klasse for seg. Begge båtene var klart bedre enn de andre. Dette gjelder både førerkomfort, sjøegenskaper og motorinnstallasjoner. Draco 1900 var bl. a. den eneste båten med et fornuftig dollbord som gjør at man kan komme seg ombord å ned i båten uten å klatre gjennom vindruten. De øvrige båtene har ikke dollbord, eller de er så smale at man må entre båten via en åpning i frontruten,- en åpning som var under enhver kritikk i de fleste båtene. Det var flust med skarpe kanter og åpningene var for smale. Trappene ned i båten var dessuten svært dårlige. Noen båter hadde ikke trapp i det hele tatt.
Kun Bayliner har utnyttet rommet under fordekket til køyer. De øvrige har knøttsmå stuerom som det dessuten er vanskelig å komme inn i.
Draco 1900 med en mindre motorstyrke og bedre førerkomfort, samt Sea Ray 18 uten heldekkende tepper og med en bedre nedgang i båten hadde vært enda klarere vinnere av denne testen.

TRE BÅTER IEN KLASSE FOR SEG

Bayliner 1950, Royal Partner og Legend 19 tilhører den klart dårligste gruppen. Bayliner har soveplasser under dekk og hyggelige sjøegenskaper, men visse konstruksjonsdetaljer er under enhver kritikk. Det samme gjelder Legend 19 som også gikk bra i sjøen, men som har detaljer så man virkelig fryser på ryggen. Eksempler er bensintanken i plast helt forut og dårlig brannsikring. Men den hadde stereoradio og doble høyttalere som standardutstyr!
Svenske Royal Partner er ingen god representant for svensk båtbyggertradisjon. Forut var den satt sammen med popnagler uten så mye som spor etter sammenstøping eller tettning. Sikkerhets­detaljer som redningsleider brannslukker og lensepumpe manglet. Verst var likevel båtens sjøegenskaper.
USA-båtene har både gode og dårlige representanter på det nordiske markedet, så det nytter ikke å generalisere og plassere USA-båter i den samme gruppen. En norsk eller svensk båt godkjent etter de nordiske typegodkjenningsreglene bør holde mål. Men en båt som ikke er godkjent behøver ikke være et dugg bedre enn en ikke godkjent USA-båt.

TAR INN VANN NÅR MAN BAKKER

Legend er en helt ny båt på det nordiske markedet. Den produseres på Kypros, og importeres av et 10-tall svenske importører som gjerne vil ha en lavprisbåt for å møte den amerikanske utfordringen. Den er ennå ikke kommet til Norge, og testen får vi håpe den ikke kommer hit. La denne båten være en advarsel mot å kjøpe noe ukurant.
Båten har mange felles trekk med USA-båtene. Spreke linjer, strømlinjeformet frontrute og akterende ala sportsbil. Det eneste som skiller den fra USA-båtene er at den har svensk motor - en Volvo Penta 131 B på 120 hk. med Aquamaticdrev.
Båten har dekk uten griperekker, delbar frontrute med fast leider ned til uteplassen, ingen sove- eller stueplass under fordekket, to faste seter til fører og passasjer forut, og to faste seter på hver side av motorkassen akterut. Innvendig er båten utstyrt med "vegg-til-vegg-teppe".

TESTLAGETS SYNSPUNKTER

Harald Woxen (detaljer):
Legend 19 har store mangler på detaljsiden. Bensintanken ligger i forskipet er laget i plast. Ved eventuell kollisjon ligger den helt ubeskyttet.
Påfyllingsslangene for bensinen er under alle kritikk, - helt galt materiale. Motorromsluken er helt løs, og på innsiden av dette finner du brannslukkeren, som du antageligvis ikke klarer å få tak i ved en plutselig motorbrann. Batteriet har ikke egen kasse, og lufteslangen til motorventilasjonen munner ut rett
over kjølsvinet. Med for mye vann inne i båten tettes luft­tilførslen.
Fortøyningsbeslagene er type "skaphåndtak",- alt for små. På fordekket ligger drivstoffpåfyllingen, noe som betyr glatt dekk hvis det søles under fylling.
Den faste trappen ned i båten, men den delbare frontruten har svært skarpe kanter. Ruten savner avviserlist på toppen for å holde regn og sprut unna i fart, og delen som kan åpnes har ingen stopper når den er helt åpnet. Dette gjør at du lett klemmer fingrene.
Det mest negative ved båten er førerplassen. Du sitter dårlig. Det er trangt for benene og du sitter ubehagelig lavt. Stolene, som i og for seg er bekvemme, er ikke justerbare. I regnvær uten kalesje vil setene suge mye vann. Dollbordet heller 45 grader slik at man ikke kan gå langs siden på båten.

SJØFARTSVERKET (Førermiljø og prøvekjøring):
Den øvre rammen på frontruten hemmer sikten forover. Vinduspussere mangler. Rattkonsollen er bygget alt for svak. Denne har dessuten skarpe kanter på undersiden. Ved prøvekjøring klarer båten unnamanøvertesten både til babord og styrbord. Den biter seg ordentlig fast gjennom hele svingen. Ved bakking tar båten inn vann i for store mengder allerede ved lav hastighet. Dette kan ikke godtas.

LARS. H. LINDEN (Konklusjoner):
Legend 19 gikk hyggelig i sjøen med standardmotoren på 120 hk. Motorstyrken passer båten. Den klarer en toppfart på 33,7 knop og en marsjfart på 28,5 knop.
Drivstofføkonomien er bra ved begge hastigheter,- henholdsvis 1,0 og 0,93 liter pr. nautisk mil. Dessverre er dette det eneste positive å si om denne båten. Den har store mangler i konstruksjonen og på detaljer som for eksempel førerkomfort, tankens plassering, brannsikkerhet og den spinkle frontruten. Den har også en innredning som definitivt ikke passer i vårt solfattige klima. Alt vann suges effektivt opp av de heldekkende teppene. Ved bakkeprøven tok båten inn vann, og dette vannet ble liggende igjen på dørken et par dager.
Legend 19 hadde den laveste prisen i testen, men dessverre: Det eneste som er verdt noe i denne båten er motoren.
Testbåten var en av de første som ble levert, og visse forandringer kommer til å bli gjort ifølge generalagenten. Godkjente lanterner skal monteres, skarpe kanter skal sikres med lister, setemonteringen skal forandres og motorrommsviften skal flyttes.

BYGGET FOR SOLSKINN

Båtmagasinet har testet Bayliner tidligere, og konklusjonen var den samme som i denne testen. Denne båten er bygget for solskinn. Bayliner er verdens største båtprodusent og båtenes viktigste konkurranseatributter er lav pris og sprekt utseende. Dette har også nordmenn falt for, og et ikke ubetydelig antall
båter er solgt på det norske markedet.
Bayliner er en typisk "amerikaner" med frekke linjer både i skrog og overbygg. Frontruten heller kraftig, og siderutene dekker nesten hele uteplassens lengde. Undervannsskroget er V-formet som på de fleste USA-båtene. Yttermålene er de mest beskjedne blant båtene i testen, men ombord oppdager man at den er mer romslig innvendig enn de andre. Den har høyere fribord og under dekk er det køyer som er mer "en mulighet for overnatting" enn et fullgodt køyeopplegg.
Forøvrig har båten normalt dekk med pulpit og nedgang til uteplassen via delbar vindrute. Båten har to "rygg-mot-rygg" seter som begge kan felles ut til "solkøyer". Akterut er det to enkeltseter. Ett på hver side av motorkassen.

TESTLAGETS SYNSPUNKTER

Harald Woxen (detaljer):
Denne båten er en typisk USA-båt. Den er bygget for solskinn og bygget for å legges til langs en brygge for at man skal komme opp i og ut av båten på en bekvem måte.
Begynner vi forut starter det med en pulpit som stikker 5ª10 centimeter ut foran baugen! Denne vil få en knekk første gangen den får et ublidt møte med en brygge, - og det får den! Videre mangler båten dollbord. Det betyr at du må gå ned i båten via en åpning i frontruten. Dette er definitivt ikke noen enkel øvelse med mindre du er konkurranseturner. Spinkle og skarpe vindusrammer er de eneste "håndtakene" som er tilgjengelig, og et skikkelig hopp er nødvendig for å avslutte ombordstigningen.
Båten har pålimte heldekningstepper. Det er altså ingen mulighet for å ta disse ut for tørking. Dørken er laget av en fastmontert finerplate som er kledd med det limte teppet. Ved inspeksjon eller reparasjon er det ingen muligheter til å komme ned til bunnen av båten uten å sage seg gjennom.
Fører- og passasjersetene er fastmontert og kan ikke justeres. Dette gjør førerplassen ubekvem både når du står og sitter og kjører. Hovedskottet foran førerplassen er i veien for benene.
Motormonteringen får godkjent. Kassen over motoren er laget av en myk såkalt termoplast og virker ganske "flagrete". Den er ikke forankret i en ramme som holder underkanten på plass. Trår man uforsiktig mellom setet og motorkassen risikerer man å trampe hele foten ned i motorrommet!
Videre sitter tanken og batteriet i det samme rommet som motoren. Rommene for disse skal være separert og bra ventilert for å minske risken for brann. Utløpet for avluftingen av bensintanken sitter plassert i akterkant av tanken. Den burde ha stått på tankens høyeste punkt (som ofte er helt forut) slik at man unngår luftlomme i tanken.

Sjøfartsverket (førermiljø og prøvekjøring):
Den øvre delen av ruten skjermer sikten. Gass- og gearspak går tregt og plasseringen bør bli bedre. Styrekonsollens styrke og montering er for dårlig. Stolene forut mangler sidestøtte.
Ved prøvekjøringen klarte båten unnamanøvrene både til styrbord og babord. Ved en kraftig sving kan båten ta overhånd. Båten er generelt treg å manøvrere.

Lars H. Linden (konklusjoner):
Bayliner 1950 er den mest "beboelige" båten i testen. OMC-motoren på 130 hk. har et sylindervolum på hele tre liter og båten oppnår en hyggelig toppfart på 34 knop og en bra marsjfart på nesten 30 knop.
Båten gikk relativt bekvemt i sjøen med denne notorstyrken, og opp til 25 knop fungerer den bra selv i litt krapp sjø. Med en båtlengde på under seks meter kan man ikke forlange mer. Bra sjøegenskaper med andre ord, men når det gjelder detaljer og konstruksjon så er ikke situasjonen fullt så bra. Vindrutens konstruksjon er under enhver kritikk, og ved en av de første krappe svingene delte frontruten seg, og den midtre delen løsnet og singlet ut i vannet. Førerplassen var en annen detalj testlaget slo ned på. Man sitter dårlig. Det er trangt for benene og det er umulig å stå bekvemt når du kjører. Sikten er dårlig med kalesjen åpen, og i regnvær kommer det inn vann i overkant av vindruten.
Bayliner 1950 er utvilsomt en av de dårligste båtene i testen. Den har et utseende og en pris som får messebesøkeren til å bite på, men hva betyr en lav pris hvis annenhåndsverdien synker katastrofalt etter en sesong på vannet.

EN BRA AMERIKANER

Sea Ray er i likhet med Bayliner en av verdens største produsenter av motorbåter. Sea Ray har et kjempeprogram med båter fra 16-46 fot. Mellom 16 og 21 fot er det hele 20 ulike modeller å velge mellom.
Sea Ray Seville 18 finnes i fire ulike modeller: Med påhenger eller hekkaggregat, med eller uten fordekk. Vår testbåt var den dekkede versjonen med en 130 hk. Mercruiser innenborder.
Innredningsløsningen ligger tett opptil Baylineren med delbar frontrute, rygg-mot-rygg-seter, som kan gjøres om til solkøyer, samt ett sete på hver side av motorkassen akterut. Båten har ikke køyeplasser under dekk.
Den har delt badeplattform, som gjør det mulig med in­speksjon av drev og propell. Båten har V-bunn og tiltalende utseende - en typisk amerikaner med andre ord.

TESTLAGETS SYNSPUNKTER:

Harald Woxen (detaljer):
Sea Ray 18 er, som Bayliner 1950 og mange andre amerikanere, en båt som passer best i vakkert vær med sin polstrede innredning. Også i denne båten er det heldekkende tepper overalt, men Sea Ray 18 har gjennomgående mer robuste detaljer sammenlignet med Bayliner 1950. Likevel har jeg følgende anmerkninger:
Litt for spinkle fortøyningsbeslag på fordekket. Dollbordet er for smalt. Plass for dreggen mangler. Båten har ikke nedsti­gningstrapp til uteplassen mangler. Frontvinduet har ikke avviserlist mot regn, utløpet for lensevannet er for lavt plassert og inngangen til stuerommet under dekk er for trang. Bare et barn kan komme inn her.
Blant mange positive detaljer på denne båten vil jeg først og fremst fremheve førerplassen, som er bekvem og fornuftig utformet. Klart pluss også for fint stuerom til kalesjen akterut og skikkelig "slepekrok" akterut. Den er plassert foran propellen slik at det blir enklere å slepe en annen båt eller en person på vannski.

Sjøfartsverket (Førermiljø og prøvekjøring):
Viduspusserne tar for langt nedenfor synsfeltet. Sidestøtte i stolene mangler.
Ved prøvekjøring klarte båten unnamanøvreringstesten til både styrbord og babord uten problem. Ved brutal bakking kan båten ta inn vann akterut.

Lars H. Linden (Konklusjoner):
Denne båten er til tross for noen detaljbommerter en av de beste båtene i denne testen. Båtmagasinet har tidligere testet en større Sea Ray, og vi var imponert over den generelle kvaliteten. Det spørs om ikke Sea Ray er en av de best byggete amerikanske båtene som importeres til Norden.
Testbåten hadde en 130 hk. Mercruiser med tre liters sylindervolum som passer perfekt til båten. Den skal hverken ha større eller mindre motor. Båten går bra i alle fartsområder opp til toppfarten på litt over 32 knop. Trekker du ned 500 omdr. min. gjør båten 28 knop og har et drivstofforbruk på temmelig eksakt en liter pr. mautisk mil. Ved 25 knop synker dette til pene 0,8 liter pr. nautisk mil.
Båten er bekvem i sjøen, og med power-trimmen er det enkelt å justere inn korrekt "ganglag". Sea Ray 18 hadde også den beste førerplassen av båtene i testen. Man sitter relativt bekvemt med bra plass for benene og med god sikt forover. Instrumentene er oversiktlige. Det går bra å stå og kjøre.
Som vi nevnte innledningsvis får du denne båten i to forskjellige utførelser. Testbåten med dekk kalles "Closed Bow" og modellen uten fordekk kalles "Bow Rider". Den siste er noen tusenlapper dyrere, men spørsmålet er om ikke denne er et smartere valg ettersom man likevel ikke kan bruke plassen under dekk til køyer. Med en åpen sitteplass forut for vindruten blir det betydelig enklere og komme seg ut av, og ombord i Sea Ray 18 Seville.

PASSER BEST PÅ MESSER

Royal Partner 190 DC er den svenske representanten i denne samlingen av sportsbåter.
Båten har betegnelsen DC, som betyr daycruiser. En definisjon på denne betegnelsen er: En rask båt med relativt brukbare køyer under dekk. Men denne båten er ingen "ekte" day-cruiser. En riktigere betegnelse er nok "sportsbåt med solsenger". I denne båten er dette løst på den amerikanske måten med to "rygg-til-rygg-seter" som kan brettes ut til solsenger med en lengde på 1,85 m.
Ytterligere to sitteplassen er det på hver side av en kasse/bord - løsning akterut. Dørken er ikke kledd med vegg-til-vegg-tepper. Skroget er V-bunnet og ifølge produsenten bygget for påhengere fra 80-200 hk.

TESTLAGETS SYNSPUNKTER:

Harald Woxen (detaljer):
Royal Partner 190 har et bra dekk med brukbart anti-skli-belegg, men man har glemt å lage en skikkelig pulpit. Her er det bare en lav rekke som du enten snubler i, eller setter fast foten under.
Nedstigningen fra dekket ser bra ut ved første øyekast: En skikkelig trapp i plast som samtidig fungerer som luke til stueplassen under dekk. Men låsen til denne trapp/luke passer bedre i skrivebordsskuffenn enn i en båt. Glemmer man å låse, eller låsen går i stykker så skvetter trappen unna. I det nesten uunngåelige fallet, kommer du ganske sikkert til å få skader ved at du river deg opp på de skarpe vindrutekantene fordi det ikke er noe annet å holde seg fast i. Låsen er dessuten unødvendig fordi det er nærmest umulig å komme til stureommene.
Stuerommet forut er svært dårlig utnyttet, og forut under dekk oppdaget vi en byggemetode som vi ikke trodde ble benyttet i 1988. Skrog og dekk forut er sammensatt med popnagler. Dette er alt for dårlig. Når den utvendige fenderlisten i aluminium har fått et par smeller ved brutale tillegginger, kommer etter all sannsynlighet denne delen av båten å åpne seg og ta inn vann.
Båten har minimale dollbord. Disse blir dessuten glatte når de blir våte. I tillegg skrår de utover. Akterdekket er tullete konstruert med kun skrå flater. Her er det ingen steder å sette foten når du vil i land eller ombord.
Båten mangler badeplattform og redningsleider. Det gjør det umulig å komme seg ombord hvis du faller i vannet. Batteriet er elendig festet. Det fløy alle veier under prøvekjøringen.

Sjøfartsverket (førermiljø og prøvekjøring):
Rattinnfestingen er alt for dårlig. Vinduspussere mangler. Det gjør også sidestøtter på stolene. Rattkonsollen hadde svært skarpe kanter på undersiden.
Ved prøvekjøring klarte båten unnamanøvertesten til babord, men til styrbord hugger båten til i vannet og føreren mister kontrollen. Med gjentatte svinger fra styrbord til babord tar båten overhånd uansett hvordan den trimmes. Båten overplaner. (Subber med baugen). Årsaken kan ha vært for stor motor.

Lars H. Linden(Konklusjoner):
Royal Partner 190 DC tok seg riktig bra ut på båtmessen i Stockholm i våres,- en helsvensk konkurrent til de amerikanske båtene. Men alt etter et par timers testkjøring var testlagene enige om at dette var en av de dårligste båtene man hadde testet på lang tid.
Bunnkonstruksjonen,- først og fremst forskipet, er ikke bra. Bare ved antydning til krapp akjærgårdssjø blir slagene ubehagelige. Dette er også et resultat av at båten overplaner (se Sjøfatsverkets kommentarer). Under eksakt samme forhold var det ingen problemer å kjøre for eksempel Sea Ray 18 i den samme farten. Kunne man ha stått og kjørt Royal Partner på en komfor­tabel måte ville man kanskje ha akseptert noen slag i sjøen, men til og med dette har man misset i denne båten.
I produsentens brosjyrer anbefales en motorstyrke på opp til 200 hk! Samtlige i testlaget var enige om at 140-hesteren som sto på testbåten var alt for sterk. Med denne motoren oppnår båten en toppfart på ca. 38 knop og ved marsjfart gjør den 34 knop. Maks 30 knop anbefales for denne båten, og en motor på mellom 90 og hundre hester er antagelig stor nok.
I sjøfartsverkets kommentarer nevnes det at båten tar overhånd ved gjentatte "vrikkinger" med rattet. Det betyr at båten begynner å vagge brutalt fra side til side. Denne tendensen kan man bare stoppe ved å dra av gassen og sakne farten helt. Dette fenomenet tyder på ytterligere svakheter i konstruksjonen.
Båten plasserer seg i selskap med Legend 19 og Bayliner i testen. Disse tre var klart dårligst av de fem båtene som ble testet.

TÅLER TIL OG MED REGNVÆR

Draco er en av de største båtbyggerne i Norden med åtte modeller fra 18- til 29 fot, samtlige bygget for innenbords­motorer. Draco er sammen med Fjord og Windy blant pionerene når det gjelder bygging av robuste motorbåter for vårt tøffe klima. Draco 1900 er en liten avsporing fra de tradisjonelle Draco-modellene. Den er, som navnet Suntop antyder, en båt mest for de vakre soldagene. Den amerikanske konkurransen har sannsynligvis vært en av årsakene til at man har tatt fram denne modellen.
Båten er bygget som en sportsbbåt uten køyeplasser, og akterut finner man "middelhavsløsningen" med en stor solseng oppå motorrommet. Som standard utstyres båten med en fire-sylindret Mercruiser på 130 hk., eller en seks-sylindret 205-hester. Den siste har et sylindervolum på 4,3 liter, og denne motoren satt i vår testbåt.
Draco 1900 Suntop var den eneste båten av de fem som hadde hel frontrute. Fra dekket tar man seg ned i båten via et skikkelig dollbord.
Uteplassen er innredet med to vendbare "skålseter" og aktenfor disse er det en U-sofa med plass til bord i midten. Du finner ingen heldekkende tepper, og gjennom luker i dørken kommer du til den innvendige bunnen for eventuelle reparasjoner.

TESTLAGETS SYNSPUNKTER:

Harald Woxen (detaljer):
Draco 1900 Suntop har et fornuftig dekk med bra anti-skli belegg og et kraftig fortøyningsbeslag. Båten har bra fenderlist rund baut og en solid og korrekt plassert "slepekrok" i baugen. Frontruten er hel, og man har laget en avviserlist mot regn og sjøsprut på den øvre kanten av ruten. Det siste manglet på alle de andre båtene i denne testen. Dollbordet får klart godkjent. Man går trygt fra dekket og ned i båten.
Jeg er skeptisk til tankfyllingen på fordekket. Ved bensinsøl kan dekket bli glatt.
Motorrommet er imponerende med svært bra plass for service. Man kan uten problem hoppe ned i motorrommet på hver side av motoren. Installasjonene er meget bra med perfekte kabelstrekk, lett tilgjengelig drivstoffilter, sprinklersystem mot brann som utløses fra førerplass, bra ventilasjon o.s.v.
Båten har både elektrisk lensepumpe og håndlensepumpe. På plussiden tar jeg med at båten ikke har pålimte tepper. Det er likevel ikke bare positive detaljer med Draco. Plassen under dekk forut er dårlig utnyttet, og luken er alt for liten. Førerplassen er litt ubekvem. Stolene kan justeres, men alt for lite. Man burde ha laget akterbenkene kortere for å gi større plass til setene forut. På minussiden kommer også den store badeplattformen. Den er utmerket som plattform og er til god hjelp om man skulle falle overbord, men den skjuler hele drevet. Plattformen skulle ha vært delt eller utstyrt med en inspeksjonsluke slik at man kunne ha inspisert drev og propell på en enklere måte.

Sjøfartsverket(Førermiljø og prøvekjøring):
Den øvre vindusrammen på sidevinduene skjermer sikten. Stolmonteringen i dørken er for svak, og styrekonsollens styrke må forbedres.
Ved prøvekjøringen klarte båten unnamanøvertesten både til styrbord og babord. Ved styrbordssving har båten en "overstyringstendens", men uten å hugge tak. Til babord har skroget fullt grep i vannet hele tiden. Ved gjentatte "vrikkinger" på rattet tar båten nesten overhånd, antagelig på grunn av en liten overrplaningstendens. Motorstyrken ansees å være noe i største laget.

Lars H. Linden,(konklusjoner):
Draco 1900 Suntop er den eneste båten i denne testen som gjennomgående er bygget for vårt nordiske klima. Det er den eneste båten som har fornuftig "gangvei" ned i båten via skikkelige dollbord. Dette er uten tvil den beste løsningen for en sportsbåt i denne størrelsesorden, selv om det går utover volumet inne i båten.
U-sofaens konstruksjon kan diskuteres, likeledes den store "solhyllen" akterut. Begge tar etter testlagets mening for mye av uteplassen.
Prøvekjøringen med V-6 motoren ga en toppfart på nær 39 knop og en marsjfart på 33,5 knop. Opp til 30 knop oppfører båten seg meget bra i sjøen,- også i ganske grov sjø. Over disse hastighetene vil båten overplane, og man lander "på trynet" i bølgedalene. En 130 hk. motor (som også leveres som standard­motor), er en bedre løsning for denne båten. Da bør den få en toppfart på rundt 30 knop og en marsjfart på ca. 27-28 knop.

DATA:

Kommentar til datalisten:
En x-markering betyr at utstyret inngår i standard leveranse. Det skal bemerkes at bare Draco 1900 har to separate lensesystemer samt brannslukker i motorrommet med "sprinkelsystem". Tre båter mangler vinduspussere! Bare Bayliner har pulpit. Royal Partner er dårligst utstyrt. Her savnes viktige detaljer som pulpit, redningsleider, vinduspusser og brannslukker!

	Legend 19 Suncruiser	Bayliner 1950 Capri Cuddy	Sea Ray 18 Seville CB	Royal Partner 190 DC	Draco 1900 Suntop
Lengde	5,62 m	5,66 m	5,69 m	5,75 m	5,90 m
Bredde	2,30 m	2,24 m	2,28 m	2,24 m	2,20 m
Vekt med motor	885 kg	1056 kg	973 kg	835 kg	980 kg
Drivstofftank	90 liter	121 liter	90 liter	118 liter	150 liter
Motor i testbåt	Volvo Penta 120 hk	OMC Cobra 130 hk	Mercruiser 130 hg	Johnson 140 hk	Mercruiser 205 hk
Draco 19 leveres også med Mercruiser 130 hk som standard.
STANDARD UTSTYR:
Pulpit		x
Redningsleider	x	x	x		x
Badeplattform	x	x	x		x
Kalesje		x	x	x	x
Havnepresenning	x
Lanterner	x	x	x	x	x
Vinduspussere			x		x
Signalhorn	x	x			x
Brannslukker	x	x
Brannslukker i motorrom					x
El. lensepumpe	x	x	x	x	x
Håndlensepumpe					x
Køyer u. dekk		x
Tepper	x	x	x
Bord				x	x
Kokemulighet
Toalett		x

Legg merke til at båtene er kjørt med forskjellige motorstyrker. Legend 19, Sea Ray 18 og Bayliner 1950 har innenbordsmotorer med omtrent samme styrke. Royal Partner har 140 hk påhenger og Dracoen en større motor enn de andre. Drivstofforbruk klarte vi ikke å måle på Draco og Bayliner på grunn av koblingsvansker med testinstrumentene.

TESTRESULTATER:
BÅT Motor Belastning	Legend 19 Volvo Penta 131B 2 pers.	Bayliner 1950 OMC Cobra 130 2 pers.	Sea Ray 18 Mercruiser 130 2 pers.	Royal Partner 190 Johnson 140 2 pers.	Draco 1900 Mercruiser 205 2 pers.
Fart i knop: Topp turtall (i parantes)	33,7 (5000)	33,4 (5000)	32,4 (4600)	38,5 (5300)	38,9 (4200)
Minus 500 omdr.	28,5	29,8	28,1	34,4	33,5
Minus 1000 omdr.	23,9	26,5	24,9	29,4	28,1
Drivstoff i liter pr time:
Toppfart	33,6		42,0	50,4
Minus 500 omdr.	26,4		30,0	37,2
Minus 1000 omdr.	21,6		20,0	28,8
Drivstoff i liter pr n.mil:
Toppfart	1,0		1,29	1,31
Minus 500 omdr.	0,93		1,06	1,08
Minus 1000 omdr.	0,90		0,81	0,98
Lydmålinger i decibel (A):
Toppfart		94	89	91
Minus 500 omdr.		90	85	89
Minus 1000 omdr.		86	84	86