Leserbrev november 2006

Leserbrev november 2006

Månedens hilsen

Innlegg fra en kar med initialene MK.
Kunne ha tenkt meg større båt. Noen som kan antyde forbruket på en 33 foter med 2x330hk bensinmotorer, hvis en har ca. 50 brukstimer i sesongen?
Svar fra Båtgal:
En tommelfingerregel som stemmer ganske bra med realiteten er: innenbords besin: 1/3 av ant. hk. så får du liter pr. time på maks belastning.
For eks. 350 delt på tre er lik ca 117 liter. På økonomifart kan du regne ca. halvparten. Innenbords diesel er ca 1/4 av ant. hk. For eks.200 hk. delt på fire er lik 50 liter i timen på full fart.
Utenbords motorer: her blir det ca 1/2 av ant. hk. For eks. 100 hk delt på to er lik 5o liter på maks belastnig i timen. På økonomifart kan man dele på to. På firetaktere kan man trekke fra ca 25%. Dieselmotorer med edc. og lignende man trekke fra ytterligere 20%.Håper dette var til hjelp.

Hva med lanterner?

Det er mye debatt om båtsertifikat om dagen. Men ingen sier noe om at man kan kjøpe en ganske stor båt, uten at den er utstyrt med lanterner i henhold til sjøveisreglenes krav.
Dette bør det båtkjøpende publikum kreve. Det vil sikkert bli okking og sukking fra produsenter, men produksjonen vil ikke bli vesentlig dyrere. I alle fall om man lar være å velge dyre løsninger med nedfellbare og jålete lanterner.
Med vennlig hilsen Olaf Svendsen, Lyngør.

Presisering - test Sea King 38

I testen av Sea King 38 i Båtmagasinet 10/2006 var Laguna 1150 AW blitt til Laguna 1230. Korrekt tekst skulle vært: "Sea King 38 har ifølge produsenten ingen forbindelse med Laguna 1150 AW. Rune Karlsen var i sin tid delaktig i byggingen av dekksformen til Laguna 1150 AW og hadde et samarbeid med Sølversen Plast som leverte skrog til Karlsen i bytte. Disse båtene fikk i sin tur navnet Floa 1130".
Dekksformen til dagens Laguna 1150 og 1180 er bygget av Sølversen Plast AS/Otto Beruldsen.
Red.
Illustrasjon/faksimile

Service fra hjertet!

Etter å ha pakket ned det vi forventet å få bruk for i tre ukers båtferie, reiste vi sørover langs kysten fra Alverstraumen og til Bekkjarvik i Austevoll for å ta den første overnattingen der.
Det var søndag og meldingene for neste dag vår litt usikre med henblikk på om det ble fint vær. Neste morgen viste været seg fra den grå og våte siden, og ettersom vi ikke hadde noen hast med å komme videre, bestemte vi oss for å tilbringe dagen der vi var. Det var da vi merket at denne uunnværlige dingsen av en mobiltelefon -som av og til trenger ladning- nesten var tom for strøm, og at laderen var glemt igjen hjemme.
På kaien i Bekkjarvik er det ført opp et flott handlesenter som mange kan misunne et så forholdsvis lite sted. Så da vi allerede hadde bestemt oss for å bli der denne dagen, så måtte vi også handle litt. Tenkte derfor at kanskje var det en butikk som solgte mobiltelefoner og utstyr som ladere m.m., og etter å ha undersøkt litt fikk jeg vite at en fotobutikk trolig hadde det jeg var ute etter.
I butikken ble jeg møtt av en vennlig dame, og etter å ha fortalt hva jeg var ute etter, kunne hun fortelle at de hadde solgt telefoner og utstyr tidligere, men at de var sluttet med dette og kun hadde igjen div. ladere m.m. som låg i en kasse. Der kunne jeg se om jeg fant den type lader jeg var ute etter. Etter å ha lett gjennom utvalget, kunne jeg konstantere at den laderen jeg var ute etter selvfølgelig ikke befant seg der.
Jeg sa fra om at dessverre kunne jeg ikke finne den laderen jeg trengte, hvorpå hun spurte om hvilken type telefon jeg hadde. Telefonen min er en Sony Ericsson K700I.
Da hun hørte dette, spurte hun om hvor lenge vi hadde tenkt å bli liggende der med båten, og jeg forklarte at vi hadde tenkt å bli til neste dag.
Uten noen betenkningstid sier damen i butikken, dette er ikke lenger et problem. Jeg har en samme type telefon, og hjemme har jeg lader. Jeg ringer til min mann som er hjemme og ber han komme ned i butikken her med laderen så skal jeg lade telefonen din om du ønsker det.
I løpet av en halvtime skal han være her og da tar det ikke mer enn to timer så er telefonen oppladet.
Litt forfjamset over hvor enkelt dette kunne løses leverte jeg fra med telefonen og gikk så tilbake etter vel to timer og spurte hvordan det gikk. Gleden var på min side da telefonen ble funnet frem fullt oppladet, og jeg håpte på at jeg kunne få betale noe for den hjelp som var meg blitt vist.
Betaling ble imidlertid blankt avslått, hvorpå vi ble ønsket en god ferie videre og velkommen tilbake om det var noe hun kunne hjelpe til med. Resten av ferien gikk helt knirkefritt, vi fikk nesten tre uker med flott sommer, og traff mange hyggelige båtfolk.
Men selv om sommeren i år gav oss mange gode minner, går tankene ofte tilbake til dag to og den vennlighet og service vi fikk i Bekkjarvik, selv om det var en liten filleting i utgangspunktet.

Hilsen, Roar Tofting

Kommentar til siste leder

Klippet fra din leder:
Etter båtulykken i Drøbaksundet som så tragisk kostet 3 menneskeliv og skadet flere andre livstruende, rykket både representanter for båtorganisasjoner og Redningsselskapet ut og forlangte innføring av båtsertifikat - underforstått at føreren av ulykkesbåten var ukyndig. Man burde kanskje ventet en dag eller to med slike bastante utsagn på bakgrunn av ulykken. I ettertid viste det seg at føreren både var lokalkjent og en meget erfarne båtfører som antagelig har gjort en fatal menneskelig feilvurdering. I kampens hete ble også uttalelser fra generalsekretær Jan Syvertsen i KNBF fremstilt som om at han advarte mot båttypen RIB (Rigid Inflatable Boat = glassfiberskrog med oppblåsbare gummipongtonger rundt), hvilket han da slett ikke gjorde, men han advarte mot det han kalte for "utagerende kjøring" med slike båter. Slik kan det gå når generelle dagsaktuell medier har manglende maritime kunnskaper og gjør dårlig research.
Synes du virkelig at denne ulykken vitner om godt sjømannskap av en erfaren sjømann?
Eieren opplyste i følge avisene følgende: De hadde inntatt alkohol, det var stup mørkt, det var tett båttrafikk i området og de holdt ca. 25 knop. Alkohol og båtkjøring hører ikke sammen under noen omstendighet! Selv en øl kan være nok for noen. Jeg registrerer med forbauselse at du i samme leder nærmest legaliserer alkoholinntak i forbindelse med båt og båtkjøring så lenge det bare dreier seg "om to pils i en snor" eller litt alkohol i en snekke! Jeg trodde bransjen var enige om at alkohol og båt ikke hører sammen uansett båttype! Skal man nyte alkohol i båt må det i så fall skje etter at båten er lagt til for dagen.
25 knop i et sterkt trafikert område hvor det i tillegg er stup mørkt er alt for fort! Det er uvettig, uansvarlig kjøring, uansett hvordan man ser på det, og vitner ikke om erfarent mannskap, men om dumhet og uansvarlighet! Dessuten tyder mye på at farten var adskillig høyere, båten fløy 30 meter over et skjær og stoppet så brått at samtlige ombord ble slengt ut, så hardt at de enten døde eller ble hardt skadet.
De som har vært litt på sjøen vet at avstandsbedømmelsen og oppfattelsen av landskapet rundt en forandrer seg radikalt i mørket. Spesiellt der man er kjent. Så lokalkunnskap er ikke nødvendigvis en fordel i mørket.
Hadde båten holdt 5-6 knop slik den burde, hadde skader på både båt og passasjerer vært minimale ved en grunnstøtning eller kollisjon, og sansynligvis hadde denne ulykken vært unngått. Ingen erfarne båtførere kjører alkoholpåvirket i mørket i et trangt, sterkt traffikert farvann i 25 knop!
Denne båtføreren har ikke bare gjort en fatal feilvurdering, men mange! Og da kan det jo diskuteres hvor erfaren han var.
Dette er ikke eneste ulykken i sommer, det har vært mange. Fellesnevnerne som går igjen er høy fart i trange farvann i mørket, og ofte med alkohol med i bildet. Alkohol selv i små mengder reduserer både dømmekraft, reaksjonsevne og ikke minst nattesyn vesentlig. Feilen med reportasjene i etterkant av disse ulykkene er ikke mangel på maritime kunnskaper hos journalistene, men at det ikke presiseres mye sterkere at ulykken skyldes uansvarlig kjøring. Og brudd på en rekke sjøveisregler. Båtførerene bør ikke få fraskrive seg sitt ansvar slik det gjøres i artiklene rundt disse ulykkene, tvert i mot må dere som journalister få klart frem at det er båtførerens uvettige og uansvarlige kjøring ene og alene som er skyld i ulykken. For problemet er at båtførerene, selv etter ulykkene, stadig ikke skjønner at de har gjort noe uansvarlig, som her hvor båteieren sier at de "bare" hadde drukket et par pils og "bare" kjørte i 25 knop. Riktige overskrifter hadde kanskje vært "båteier prøver å fraskrive seg ansvar" eller "3 drept etter uvettig båtkjøring" eller lignende! Dere i fagbladene har et spesielt ansvar for å formidle holdninger og påpeke ansvar og uansvarlighet, særlig med tanke på alle de nye båtførerne som har liten erfaring med sjølivet. Dere har side opp og side ned om båttester og nyheter, ofte med overskrifter som "rå kraft, tøff" ol. Men jeg har tilgode å se en artikkel som advarer mot de kreftene som rår når man f.eks tar en rib ut i høy fart i mye sjø. Vet leserne om hvilken kompetanse det kreves for å kjøre en båt sikkert når farten passerer 35-40 knop? Hvor lett det er å bli slengt ut pga.voldsomme bevegelser i båten, spesielt i rib`er? Hvor små marginer man har når man passerer et saktegående fartøy i et trangt sund i 30-40 knop med 3-4 meters avstand?
Hva med et lite båtførerkurs der dere innviterer utøvere fra båtsporten til å fortelle og tipse litt om båtkjøring i høy fart og/eller høy sjø? Hva med å formidle litt om holdninger, hensyn og ansvar overfor andre? Ikke bare å formidle rå kraft, tøffe båter, hastigheter og motorkraft? Du nevner selv hekkbølgene og skikk og bruk i uthavner i lederen, mens bladet ellers formidler et ganske ensartet budskap om båter med hundrevis av hestekrefter, høy fart og støy. Er ikke dette litt selvmotsigende? Hvordan formidle sjølivets ro og fred når fokus rettes mot fart, hestekrefter og støy?
Og om vannscooterforbudet som jeg også er uenig i, vannscooterforbudet er ikke en idiotisk anakronisme. Forbudet kom fordi scooterene ble brukt uten hensyn til andre med tanke på bølger og støy. Scootere har et litt annet bruksområde enn en tradisjonell båt, den er mer et leketøy og når utøverne ikke tar hensyn til omgivelsene, kommer desverre forbudene. Vet ikke om du har ligget i en uthavn noen gang og blitt "underholdt" av vannsscootere i timesvis? Tror du scooterbrukerne vil ta mer hensyn i dag hvis forbudet oppheves?
Vi som har vært på sjøen noen år har sett endringene gjennom de siste årene, både i antall båter, type båtfolk og båttyper. Vi ser at det desverre er nødvendig å innføre båtførerbevis, forbud og påbud for at alle skal ha det trivelig på sjøen i fremtiden, selv om det begrenser den frihet vi føler vi har på sjøen. Det viktigste er dog ikke lover og regler, men holdningsendringer, for alt kan ikke reguleres med lover, og her har dere i båtbransjen en stor og viktig oppgave med å være med på å formidle de rette holdninger.
Nevner til slutt at jeg har ferdes på sjøen i her hjemme i 35 år, har diverse havkryss og langturer bak meg, bl.a over Atlanteren to ganger og er i dag den lykkelige eier av en 48" seilbåt med hjemmehavn i Leangbukta. Innehar fritidsbåtskippersertifikat world wide og Yatchmaster Ocean.
Vennlig hilsen
Carsten Mørch von der Fehr
s/y Flugt Passat

Hvor er dette?

Vet du hvor dette er? Send inn svar så blir du med i trekningen av tre av Båtmagasinets store bag/sekk.
Riktig svar forrige i forrige utgave: Kjeldstraumen
Vinnere:
Eivind Rong, 5970 Byrknes
Anita Nesheim Hagen, 5032 Bergen

Propelljakten går videre

Finn en propell på størrelse med denne på en side i bladet. Send inn svaret, så er du med på trekningen av en flott oppblåsbar redningsvest fra Maritim AS. Alle deltagere i propelljakten i 2006 er med på trekningen av en tur for to til London Boatshow i januar 2007.
Propelljakten i forrige utgave: Side 31

Slik sender du svar

E-post: turid.kristensen@afj.no
SMS:BMhvor<sted> navn og adresse postnr poststed. Send til 2084. Kr 5,50 pr meld.
Faks 21 30 12 59
Post: Båtmagasinet, boks 1169 Sentrum, 0107 Oslo.
Merk konvolutten ”Hvor/propelljakt”
Svarfrist 18. oktober 2006