ABC: Seilas i mørke

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN

Om du skal ferdes på sjøen om natten er det en selvfølge at du er fortrolig med natt-navigasjon, fyr og lykter, lanterneføring og så videre. I denne omgang skal vi ikke ta for oss navigering om natten, men se litt på hva du kan gjøre for å bevare nattsynet. Alle som har vært på sjøen om natten vet at om øynene utsettes for lys, så blir nattsynet ødelagt for lang tid. Det skal ikke mer til enn at man slår på lyset for å gå på do eller tenner lampen på lugaren for å hente noe. Da vil det ta mellom 30 og 60 minutter før synet igjen har tilpasset seg mørket.

Grå katter
I mørket mister vi evnen til å se farger. En annen del av øyet vårt trer nemlig i funksjon når det blir riktig mørkt. Ulempen med nattsynet vårt er at vi bare ser svart/hvitt og ganske grovt. Når vi sier at i mørket er alle katter grå, så er det faktisk slik. På netthinnen har vi to typer synsnerveceller, tapper og staver. Tappene er virksomme når det er lyst og stavene i mørket. Med stavene kan vi bare se i svart/hvitt, men til gjengjeld er de 10.000 ganger mer lysfølsomme enn tappene. I mørket produserer stavene synspurpur, det er dette som gjør at vi kan se i mørket. Tappene er konsentrert i størst antall midt på netthinnen, i det området vi bruker når vi ser om dagen. Midt på netthinnen er det ikke staver, de begynner først å opptre litt utenfor og avløser etter hvert tappene helt. Når du retter blikket mot en gjenstand i mørket, treffer lyset midt på netthinnen, i området hvor det ikke finnes staver. I mørket nytter det derfor ikke å se rett mot noe.

Steiner som beveger seg
Når du skal se etter noe i mørket må du i stedet rette blikket over eller til siden for punktet du vil se på, omlag seks til ti grader. Lyset treffer dermed en del av netthinnen hvor det er et større antall staver. Stavene er ikke i stand til å motta lys mens du flytter blikket. Du må derfor flytte blikket stegvis og holde det i ro i noen sekunder. Det nytter ikke å stirre lenge, for synspurpuret svekkes raskt. Blikket må stadig flyttes for at nye staver skal tre i funksjon. Flytt blikket punktvis rundt eller frem og tilbake over målet. Stavene er som nevnt ikke virksomme i lyset, de bruker tid på å komme i funksjon. Vi regner normalt at det tar 30-60 minutter å få fullt nattsyn. Dersom du blir utsatt for lys forsvinner nattsynet momentant og det tar nye 30-60 minutter før fullt nattsyn er gjenopprettet.

Tenner du en lommelykt, eller slår på lyset under dekk, tar det altså opp til en time før fullt nattsyn er gjenopprettet. Selv et lite lysglimt, som en lighter som tennes, reduserer nattsynet for en stund. Ha også dette i tankene ved at du demper lyset på kartplotter og andre instrumenter så mye som mulig. Unngå også å stirre på plotteren eller radaren. Nesten uansett hvor du er på sjøen i dag vil det være en del lys på land. Se minst mulig på disse. Vær oppmerksom på at nattsynet påvirkes av åndedrett og puls. I mørket kan det derfor se ut som om ting som står helt i ro beveger på seg om du stirrer på dem. Vi har kanskje alle opplevd å sitte på et svaberg en mørk kveld, og opplevd at steiner og stubber rører på seg. Litt skummelt, men det har altså en naturlig forklaring.

Sjørøvertrikset
Nattsynet fungerer separat på hvert øye. Dersom du må bruke lys, for eksempel for å lese kart, kan en bevare nattsynet på det ene øyet ved å dekke det til med hånden mens lyset er på. Dette er et gammelt triks. Når vi tenker på sjørøvere ser vi dem for oss med svart lapp over øyet. Faktum er at den ble brukt, men bare av rormannen. Lappen var for å bevare nattsynet på det ene øyet. Noe som var spesielt viktig for den som stod til rors. Kanskje ikke et alternativ for deg å gå med lapp over øyet, men prinsippet kan være greit å benytte seg av. Går du om natten i et farvann hvor det er staker må du benytte søkelys, enten håndholdt eller fastmontert, for å se refleksen på sjømerkene. Eller kanskje du må lyse opp kaien eller se etter andre ting på land. Om du må benytte lys er det lurt å holde over det ene øyet.

Nattbelysning
Nattsynet er som nevnt fargeblindt. Må man først bruke lys er det rødt lys som påvirker nattsynet minst. Og nettopp det er grunnen til at vi bruker rød nattbelysning i båten. Men også ved landligge er det greit å ha rødt nattlys i båten. Normalt sovner du raskere igjen om ikke synet utsettes for lys om du for eksempel må på do i løpet av natten. Med dagens LED-belysning kan du dessuten ha rødlyset på hele natten uten at det går nevneverdig utover batterikapasiteten. Da slipper du å snuble rundt i mørket om du må opp i løpet av natten. Litt romantisk kan det også være. Et av de viktigste stedene å ha nattbelysning er nettopp på toalettrommet. De nødvendige ærend gjøres ikke så greit i mørket.

Det er også nyttig å ha nattbelysning i nærheten av byssa, i tilfellet du vil koke deg kaffe i løpet av natten. Selv om de fleste i dag bruker kartplotter, er det ikke minst om natten viktig å følge med på papir- sjøkartene. Da trenger du nattbelysning ved kartbordet eller der hvor du har kartene dine. Om du ikke har nattbelysning kan en hodelykt med rødt lys gjøre nytten. Noe som også er greit å ha om du må gjøre noe på dekk, eller andre steder hvor det ikke er nattbelysning. Vi synes det er greit å ha nattbelysning på alle lugarer, ved byssa, i salong, på toalettet og ved kartbordet.

Det er i dag et stort utvalg i LED nattbelysning, og de er også blitt riktig rimelige. Vi monterte nattbelysning i 3 lugarer, på toalettrom, i salong og ved kartbord. Med materiell og lamper kom ikke dette på mer enn knapt 1500 kroner. På lugarene og ved kartbord benyttet vi en type lampe med bryter for hvitt eller rødt lys. Da har vi både nattbelysning og en grei leselampe som bruker lite strøm.