utgave nr 7 2005
Forberedelser før nøden slår til
Forberedelse før nøden slår til
Slik berger du liv og helse
I solskinnet er de færreste opptatt av hvordan nødssituasjoner kan håndteres. Litt mental forberedelse er ofte alt som skal til for å avverge eller komme helskinnet fra en potensielt farlig hendelse. Her skal du få noen tips til selvhjelp.
TEKST: TERJE HAUGEN
Hva kan du selv gjøre ved grunnstøting, lekkasje, motorhavari, mann over bord eller brann? Det skjer ikke ofte at slike hendelser rammer samtidig, eller i den rekkefølgen. Men en nødssituasjon varsler sjelden sin ankomst, ei heller kommer den uten en ekstra overraskelse eller to i ermet.
Brenner det for eksempel i en plastbåt, kan det lett bli en mann eller to over bord. Mobiltelefonen er som regel med i båten. Men på sjøen bør den digitale suttekluten ses på som et rent supplement til VHF-radioen, og ikke som en erstatning. Vi hører stadig fra mange og pålitelige kilder at mobiltelefonens dekningsgrad til sjøs er totalt underlegent det analoge og velprøvde VHF-systemet med tanke på rekkevidde og sikkerhet. Her kan vi skyte inn at VHF-systemet i fritidsbåtflåten har fått inn digitale egenskaper i form av systemet GMDSS (Global Maritime Distress and Safety System), noe som innebærer at det er nok å trykke inn distress-knappen for å sende ut nødsignal med posisjon.
VHF og flytemidler fortsatt en viktig fellesnevner i nødssituasjoner. Den aller viktigste redskapen til å takle enhver nødssituasjon har du allerede, og den er plassert mellom ørene.
Grunnstøting
Skjæret hadde flyttet på seg og du holdt selvfølgelig riktig kurs, eller så var det autopiloten som bare ville over tørt land for å komme til trygg havn. Resultatet blir ofte det samme, og du håper for en hver pris at ingen så eller hørte stoltheten din grunnstøtte. Men uansett årsak: Du står på land der du ikke burde være.
Om alle er friske og raske etter en grunnstøting og båten står tørt, er det bare èn viktig ting å huske på: Ikke dra båten av land før du har sjekket at skroget er tett. Dette kan virke opplagt, men den mentale kapasiteten har en tendens til å fordampe når nøden melder seg. Det finnes mange eksempler på havarister som har gått til bunns så snart slepelina er kommet om bord, og det blir slått akterover på slepefartøyet. Da får trøsten være at hjelpen i alle fall har dukket opp.
Før du bestemmer deg for å forlate fartøyet bør du i alle fall ha dette på det rene:
Er hele mannskapet til stede?
Hvor er du i verden?
Hva har faktisk skjedd?
Sørg for at alle får på seg flyteutstyr, steng av motoren, kall opp assistanse og oppgi posisjon før du forlater skuta. Her er rekkefølgen på de eventuelle tiltakene avhengig andre faktorer, som for eksempel hvor alvorlig situasjonen er. Havaristen eller havaristedet bør ikke forlates med det samme.
Knut Charles Olsen har mangeårig erfaring både som redningsskøytefører og fritidsbåtbruker. Han er som skipper på redningsskøyta RS Erik Bye med på å redde folk ut av nødssituasjoner nesten daglig.
- Ofte finner vi bare en tom båt uten folk om bord. Vi har mange eksempler på at båtføreren forlater båten for tidlig. Det er ellers viktig å bruke VHF til å oppgi posisjon og gi til kjenne at du trenger assistanse, for du vet aldri om det er ei snekke rundt neste nes, sier han.
Om hjelpen uteblir og du først står der på holmen så gjelder det bare å bruke tiden godt. Sørg for å klargjøre mest mulig for eventuell assistanse: Finn frem slepelina og klargjør for eventuell strandsetting.
Er det blitt mørkt og du fortsatt står uten assistanse kan et bål ha stor effekt, like sikkert som røyken på dagtid har det. Andre båter blir som regel alltid nysgjerrige om flammer og røyk dukker opp på uvante steder. Her er det viktig å gi til kjenne at du trenger assistanse, og om alt annet utstyr svikter eller mangler så er det ikke mange andre alternativ enn å fyre opp og vente.
Lekkasje
Lekkasje er en vanlig kilde til nødssituasjoner i skjærgården. Folk som har opplevd en uønsket vanninntrengning sier at verdens beste lensepumpe er en redd mann med pøs. Men det finnes andre alternativer.
Om vannet fosser inn et sted i en båt med innenbordsmotor, og motoren fortsatt går, kan du kutte innsuget til kjølesystemet på motoren og stikke slangen rett i kjølen. Dermed har du straks en svært effektiv pumpe som pumper fletta av både manuelle og elektriske lensepumper. Husk å stenge inntaksventilen før du kutter slangen. Om du har tid, kan du finne et egnet filter i form av en grov sil eller lignede. Dette er ellers en løsning som kan gjøres til permanent installasjon om bord. Du trenger da skikkelige filtre og et slange- og ventilsystem som kan slås over manuelt.
Slår du hull i baugen kan du finne frem en kalesje eller seil og prøve å få den over skaden fra utsiden. Duken vil da lime seg fast til en viss grad, og du kan komme deg til land. Alternativet i mindre båter er å få flest mulig folk bak i båten slik at baugen ikke tar inn fullt så mye. Byggebransjen byr også på det velprøvd tettemedium: Fugeskum.
- Fungerer helt utmerket til å tette med, sier Olsen om fugeskummet.
Om du har prøvd hjelpemidlene du har til rådighet, og innkommende vannmengde fortsatt overskrider utgående vannmengde, er det tid for å varsle andre. Da er det igjen er det viktig å kjenne båtens posisjon. Foruten VHF, kan du også her bruke pyrotekniske hjelpemidler som varslingssystem. Nødraketten er et alternativ om det virkelig kniper, men du kan også slenge en dieseldynket fille i en bøtte som du hiver på havet med en line i. Fyr bare opp om du er virkelig sikker på at det ikke medfører ytterligere fare.
Motorhavari
Reimer, filtre og impeller hører til blant de viktigste reservedelene til innenbords maskin. Du kan unngå mange klamme situasjoner med dette enkle og lette reserveutstyret i båten. En hastereparasjon til havs er ofte det som skal til for å fortsette en fredelig ferd for egen maskin. Studer motoren og bruksanvisningen godt på forhånd, slik at du vet hvor delene sitter før du kommer i en skarp situasjon.
- Det har hendt at til og med erfarne mekanikere har stått hjelpeløse fordi de ikke finner ut hvor de ulike delene er plassert på motoren. Ellers viser det seg ofte at de som har utført en hastejobb på motoren er så fornøyd med resultatet at utbedringen blir stående permanent. Siden låner de gjerne ut båten, og da kommer problemene, sier Olsen.
Men har du først kommet i en situasjon med permanent fraværende fremdrift, vet du sikkert at VHF står klar til bruk. Dersom strømmen er borte, er utfordringen straks større. Men det kommer stadig flere bærbare VHF som duger i en nødssituasjon. Koblet til en ekstern antenne, rekker disse i praksis like langt som en stasjonær radio.
I skjærgården eller nær kysten kan strøm og vind raskt føre båten i fjæra, selv i moderate værforhold. Kast ankeret eller dreggen før du banker i fjæresteinene. Drivanker bremser driften betraktelig på dypere vann. Da får du tid til å vente på at hjelpen skal komme fram. Husk bare på å feste dreggen til båten før du kaster.
- Vi har en del eksempler på folk rett og slett glemmer å feste dreggen når situasjonen blir presset, sier Olsen.
Folk over bord
Har det først havnet folk i sjøen så er det en fordel at vedkommende har en godt synlig redningsvest på seg. Det gjør jobben mye enklere for de fleste. Men selv om redningsvesten er på plass, er det å finne igjen folk som flyter i vannskorpa ekstremt vanskelig. Større skip har alltid redningsbøyen hengende klar på utsiden av brovingen. I mindre båter kan det bli mer problematisk. Et alternativ er å straks kaste en fender, garnblåse eller noe annet flytende over bord for å markere stedet, i tillegg til å trykke på MOB-knappen på GPSen. Hvis det er flere om bord må minst èn få som eneste oppgave å holde øye med den som ligger i vannet. Ikke slipp personen av syne ett eneste øyeblikk. Store og tunge plagg kan ha en varmende effekt i vannet, men gir mange ekstra kilo når den våte, kalde og kanskje skadede personen skal om bord i båten igjen.
- Jeg bruker ofte å kaste en blåse på havet og si til ungene mine at der ligger pappa. På den måten lærer de hva det skal gjøre om jeg går i vannet. Det er ofte slik at bare som kan bruke båten. Om han faller over bord blir det fort et problem at ingen andre kan håndtere båten, forteller Olsen.
Folk som har ramlet over bord bør i de fleste tilfeller behandles som nedkjølte etter at de er kommet seg på dekk igjen.
Brann
Brann i plastbåt er situasjonen som hurtigst kan få fatale følger. Folk som har opplevd en brann om bord, uansett årsak, melder at det skjer ufattelig fort og at røyken er farlig for lungene. Det er en utbredt myte at dieseldrevne motorer er mindre utsatt for brann en sine bensinbrødre. Myten er ikke forankret i virkeligheten, og dette er tallenes tale er klare på: Båter med dieselmotorer brenner like godt som andre båter.
Renhold er den enkleste måten å unngå brann om bord. Er maskinrommet rent og pent er sjansen for røykutvikling og brann langt mindre. Har du stekt mye bacon i byssa kan skott og tak være særs lettantennelig om liten stikkflamme fra byssas kokeinnretning kommer på avveie.
- Dårlig vedlikehold og skralt ledningsnett er den hyppigste årsaken til brann om bord. Èn oljeflekk i motorrommet er en oljeflekk for mye, er mottoet til skipper Knut Charles Olsen.
Har det først tatt fyr og du har du tømt pulverapparat uten resultat, er det bare en ting å gjøre: Ta beina og flytevesten fatt og hopp over bord. Liv og helse først.
Et tokilos pulverapparat tømmer seg på 4-6 sekunder, mens et sekskilos bruker 10 sekunder. Blusser brannen opp igjen er det for sent. Noen viktig punkter hvis du prøver å slukke en brann:
Ha rømningsveien i ryggen
Gå ned i knehøyde
Holde apparatet godt
Rett dysen mot roten av flammen
En feil mange gjør er å holde i utløseren samtidig som de drar ut splinten i apparatet. Da får man en ukontrollert utblåsning og mister verdifullt slukningsmiddel.