Amble: Strengere støykrav

Strengere støykrav

Regelverket for støyutslipp strammer seg. Her er det mye kompliserte regler og formler, men også diagrammer som enkelt sier om en båts støyutslipp er innenfor grensene.

Da jeg i september 2004 skrev om den reviderte forskriften som setter grenser for støynivå og utslipp av skadelige eksosgasser, syntes nok de fleste at jeg foregrep begivenhetenes gang. Det var jo først i år - 1. januar 2006 - at kravene ble obligatoriske for firetakstmotorer. Og det er først ved kommende årsskifte (1. januar 2007) at totaktsmotorene skal være i orden.
Men når tidsfrister nærmer seg, begynner alltid tiden å løpe fort. Jeg er nok redd for at det har vært problematisk for enkelte å dokumentere overensstemmelse med kravene i tide, selv om det har vært atskillige måneder å gjøre det på. Og for dem som anskaffer båt som er blitt "gjort tilgjengelig i markedet" etter 31. desember 2005, kan det være smart å passe på at "papirene" er som de skal være.
Og hva betyr så dét? Jo, for eksempel at det i samsvarserklæringen står i klartekst at båten tilfredsstiller kravene i både det opprinnelige (direktiv 94/25/EF) og det nye direktivet (direktiv 2003/44/EF). Men som nevnt i september 2004, er det ikke mye båtbyggeren kan gjøre for å sikre at eksosutslippet er i orden, annet enn å følge motorleverandørens installasjonsinstrukser til punkt og prikke. Eksosens innhold av CO, HC og NOX er et rent motoranliggende. Motorleverandøren skal da også utstede sin en egen samsvarserklæring som skal legges ved de andre dokumentene for båten. Og i denne erklæringen skal det bekreftes at eksoskravene er tilfredsstilt.
Når det dreier seg om støy, er motorleverandøren også ansvarlig for utenbordsmotorer og hekkaggregater der eksossystemet er integrert i grunnkonstruksjonen. I dag gjelder dette for alle kjente utenbordsmotorer, og for de aller fleste hekkaggregater.

Båtprodusent

Men i tilfeller da båtbyggeren selv monterer systemer som leder eksosen utenom drevet, for eksempel rett gjennom akterspeilet, hviler ansvaret på montørens skuldre. Da er det båtprodusenten som må dokumentere at støyen er innenfor grensene.
For motordrevne båter som verken har utenbordsmotor eller hekkaggregat med "integrert eksos", kan ikke båtbyggeren lenger overlate støyansvaret til motorleverandøren. Selvsagt vil det være dumt å ikke spørre motorleverandøren til råds, men selve installasjonen betyr så mye for støyen at det er den som spesifiserer og monterer eksosledninger og lyddempere, og som er ansvarlig for strukturen i skrog og dekk, og som isolerer motorrom og luftkanaler, som har innflytelse på hva resultatet skal bli. (Vær obs. på at direktiv 2003/44 presiserer at støy- og utslippskravene gjelder for fremdriftsmotorer. Denne presiseringen mangler imidlertid i den norske forskriften. Og for ordens skyld: Seilbåter med fremdriftsmotor for bruk i vindstille eller i nød, slipper ikke unna. Men hjelpemotorer som for eksempel genererer strøm eller driver pumper, faller utenfor.)
I 2004 skrev jeg om hvordan båtbransjen stadig arbeider for å gjøre støymålingene enklere og mindre kostbare enn hva prosedyrene som er spesifisert i den grunnleggende ISO-standarden innebærer. Men ingen forenklinger er endelig på plass når det for eksempel gjelder målinger ombord i båtene. Og hva angår "referansebåter", er resultatet foreløpig som vi hadde en mistanke om: Ingen båtprodusent er særlig villig til å legge inn egne måleresultater i en database som skal kunne brukes av konkurrenter for å redusere disses kostnader ved å basere seg på andres data. Så selv om "støybanken" riktignok er etablert på papiret, er den foreløpig tom for "innskudd". Og dermed har hele idéen klappet sammen. I ethvert fall inntil videre. Og dét til tross for at det i selve forskriften faktisk refererer til bruk av "sertifiserte referansefartøy" som en aktuell mulighet.
Etablering av "båtfamilier" kan opplagt gjøre livet lettere for alle som eksempelvis leverer én og samme båttype (eller lignende båttyper innenfor snevre grenser når det gjelder dimensjoner og vekter) med alternative motorinstallasjoner. Her forutsetter imidlertid systemet at det gjøres kontrollmålinger ombord, med en mikrofon som plasseres på syv ulike steder utenfor akterspeilet. Men der det skal måles, er det alltid plenty med vanntåke og sprut. Og målingene blir ikke pålitelige hvis mikrofonen pakkes inn i vanntett stoff. Altså står vi overfor et praktisk mikrofonproblem som det fortsatt jobbes med å løse: Å finne en presisjonsmikrofon som tåler vann uten at den skal koste all verdens penger. Og en slik mikrofon er det nødvendig å ha all den stund "båtfamiliealternativet" forutsetter at det gjøres målinger i alle båter som skal være medlemmer av familien, for å kontrollere at resultatene stemmer med de grundige registreringene som skal være gjort for selve ”masterbåten”.
Men metoden med P/D og Fn står fast. Dersom båtprodusenten dokumenterer at verdien av Fn er 1,1 eller mindre, samtidig som P/D er 40 eller mindre, anses det som sikkert at båtens støynivå er innenfor grensene. "P" står altså for motoreffekten i kW (målt på propellakselen - eventuelt med referanse til ISO 8665 som beskrevet på side 42 i det nye CC-dokumentet med kommentarer til direktiv 2003/44), mens "D" er båtens "testvekt" (eller "vekt ved prøvekjøring" i henhold til avsnitt 5.4 i ISO 8666). Fn er også kjent som "Froude's tall", til ære for William Froude som må anses som modellprøvingens "far". Det var William Froude som i 1876 forkynte at han hadde både grublet og eksperimentert seg frem til sammenhengen mellom små modellers motstand mot å bli slept gjennom vannet og fullskalafartøyets tilsvarende motstand som er gitt ved uttrykket V/√(g.LWL) der "V" er båthastigheten i meter pr. sekund, "√ " står for "kvadratroten av", "g" er tyngdens akselerasjon (oppgitt til 9,8), og "LWL" er båtens vannlinjelengde i meter.

Diagrammer

Dette var mye tall og formler. For enkelt å avgjøre om en gitt båt skjærer klar av alle krav til målinger, har Sjøfartsdirektoratet for eget bruk laget seg to enkle diagrammer som raskt forteller om det er fare på ferde. Det er viktig å være oppmerksom på at både P/D og Fn skal være innenfor grensene samtidig. Men som for båtene er også enkelte, spesielle fremdriftsmotorer unntatt fra forskriftkravene dersom de er installert i
•båter som utelukkende skal brukes til konkurranser (med tydelig merking),
•eksperiment- og forsøksfartøy, forutsatt at de ikke senere "gjøres tilgjengelige",
•undervannsfartøy,
•luftputefartøy og
•hydrofoilbåter.
Unntatt er også "originale, ikke-serieproduserte, historiske motorer konstruert før 1950 og individuelle kopier av slike motorer", når de er montert i "historiske fartøy", og når de er montert i båter som kommer innunder paragrafen "båter bygget for eget bruk". Og selvsagt er også "selvbygde motorer for eget bruk" som ikke selges før etter fem års drift, unntatt.
Så melder naturlig nok spørsmålet seg om definisjonen av en motor "bygget for eget bruk". Går en bilmotor som bygges om og mariniseres (ved montering av varmeveksler, marinegear osv.), klar av kravene til støynivå og eksosutslipp?
Glem det. Det gis klar beskjed om at "en motor som mariniseres av eieren eller som på annen måte tilpasses bruken i båt ved utskifting av enkelte deler, ikke vil kvalifisere for unntak." Dette er det neppe mulig å misforstå.
Så blir det spennende å følge den videre utviklingen. Resultatene fra en grundig vurdering av virkningen av miljøkravene skal presenteres for EU-kommisjonen innen 31. desember neste år. Når eksosutslippet fra bilene våre må måles hver gang de går gjennom en "EU-kontroll", beror det på at mengden av miljøskadelige gasser i eksosen kan forandre seg ved bruken. Derfor er det i og for seg logisk at de høye herrer også kan tenke seg å overvåke utviklingen av skadelige utslipp fra fritidsbåtene med falkeblikk. Men dersom det skulle vise seg at utslippene faktisk kan forandre seg til det verre for båt som for bil, og dersom EU-kommisjonen skulle finne ut at det bør innføres periodiske kontroller også for båt, står vi overfor litt av en omveltning - for ikke å si revolusjon. (Jeg håper inderlig at det eventuelt tas hensyn til faktiske mengdeavvik: Det er noen flere biler enn båter som spyr ut eksos.)
Avslutningsvis må jeg nevne at båtbransjen i Norge har vært tidlig ute med å arrangere felles opplegg for støymåling. Allerede i september 2005 - etter utstillingen Båter i sjøen - ble ikke mindre enn 27 båter kontrollert ved et større fellesarrangement. Gledelig nok viste det seg at samtlige 27 var innenfor kravene.
Det er liten grunn til å overdramatisere konsekvensene av den nye forskriften. Det finnes neppe noen norskbygd båt som ikke lar seg tilpasse.