Båtbygger Jan Knutsen: -Vi må skjerpe oss!

Båtbygger Jan Knutsen:

-Vi må skjerpe oss!

For å overleve og komme videre må norske trebåtbyggere gå i seg sjøl og snu på flisa. Nye regler og direktiver krever andre rutiner og disiplin. Papirhaugene vokser. Vi må lære å kommunisere. Alt var lettere før, ja da, men nå må mye bli bedre! Sier Jan Knutsen på Aukra.

Tekst og foto: ANNE MARIT KLOKK

Norske båtprodusenter har som kjent fått den mye og hissig omtalte CE-godkjenningen tredd ned over hodene sine. Så også trebåtbyggerne, med mindre de kun lager eldre klassiske modeller. Alt nytt av smått og stort skal gjennom en kontroll for at man skal få lov til å selge det.
-Tilsvarende kontrollkrav har norske entreprenører og husbyggere måttet leve med i mange år. Produsenter av f.eks lastebiler har også lenge hatt slike spilleregler. Nå er det vår tur, og mange sutrer og klager. Det er ikke så rart. Jeg var også temmelig irritert til å begynne med. Nå ser jeg på de nye kravene som displinering av våre rutiner. Hittil har trebåtbyggerne sett på selve byggingen av båten som det helt sentrale, men nå må andre viktige oppgaver prioriteres. Om ti år er de gamle tradisjonelle forholdene vi opplever hos norske trebåtbyggerier i dag, en saga blott. De som vil videre må lære seg å beherske nye teknikker, studere andre typer råstoffer, lage tegninger, beherske datakonstruksjon,osv.
Denne salven avfyres hjemme i stua hos trebåtbygger Jan Knutsen på Aukra utenfor Molde. Han har bygget trebåter i 25 år, først hos Kjøpstad Båt på Vestnes til han startet sitt eget båtbyggeri på Aukra i 1982. Ingen skal si han driver ”big business” eller farer med store ord. Han har stort sett drevet alene på låven i alle disse årene, men det han scorer på i dag, er at han er ingeniørutdannet, nysgjerrig og rimelig sprogkyndig. Han ser fremtiden lyst i møte til tross for nye spilleregler og mindre fri utfoldelse.

Nye ideer

-Hva er forskjellen på en familiebåt i tre og en i glassfiber? Det er kun materialene i skrog og dekk som er forskjellige. Ellers har du akkurat de samme funksjonene og elementene ombord i begge typer. En glassfiberbåt seriestøpes og en trebåt er ofte en one off, riktig nok. Men kunden må sikres gjennom kvalitetskontroll og ”byggetillatelse” fra direktoratet, sier Jan.
-Når det gjelder selve godkjenningsordningen, må vi huske på at dette er nytt også for myndighetene og det kan bli justeringer etter hvert. Du hører jo stadig om det fordyrende ledd ved godkjenning, og jeg må si at det verserer en del skrekkhistorier om gaffelskrevne regninger. Her forleden hørte jeg om en båtbygger som hadde hatt besøk av et kontrollorgan for godkjenning av flyteegenskaper og stabilitet på et par mindre båter. Regningen ble på 36.000 kroner for utført test og rapporter. Vi får bare håpe at konkuransen i dette markedet gjør slike tester en god del rimeligere.
-Alt dette betyr at trebåter må bygges på andre måter enn før. I og med at alle detaljer skal godkjennes, må papirhaugen være klarert og kravlisten gjennomgått før man setter i gang, noe som ikke er særlig populært, men klarer man det ikke, faller man av lasset når det gjelder nybygging. Du må samarbeide med regelmakerne, råstofflevendørene og kolleger for å finne nye muligheter innen trebåtbygging. Materialer som divinycell til styrhus og overbygg er spennende. Det er lett, isolerer godt og gir en fin overflate innvendig. Stripplanking på spant er en rasjonell og enkel metode. Vakuumbaging ved bruk av glasslegging på overflaterer er også en grei løsning. Å ta i bruk tegneprogrammer likedan. Jeg har begynt å tegne på data, noe sønnen min har lært meg, innrømmer Jan.
På låven er et av Jans nye prosjekter nesten ferdig. En lystsjark i lokal furu med overbygg i divinycell, glass og epoksy. Han har også tanker om hvordan båtbyggere som vil ta i bruk sandwichkonstruksjon kan bygge båter i seksjoner som siden kan settes sammen til ferdige skrog. Skrogdelene kan leveres som flatpakker til selvbyggere og andre, nesten som fra Ikea.

Skolering

Jan etterlyser undervisning for både etablerte og nye trebåtbyggere, et kurssystem der man kan velge temaer og ta dem i den rekkefølge man ønsker – ut fra den enkeltes behov. Teknologisk Institutt har et bra kurstilbud på spesialfelt, men det trenges også mer allmenn opplæring.
-Dagens trebåtbyggerutdannelse er et år på trebåtbyggerlinje etter grunnkurs i et annet trearbeidsfag, dette er for kort tid. Elevene lærte mer før skolereformen av 1994 kom, da det var to år på trebåtbygger linje. Det sier seg selv at et så komplekst fag krever mer tid av elevene for at de skal få all den kunnskap som er nødvendig for å mestre utfordringene. Når myndighetene er så interessert i å kontrollere oss, bør de tilby skolering som holder mål og som inkluderer konkret informasjon om hvordan man forholder seg til alle de nye kravene og hvordan man enklest og rimeligst oppfyller dem, mener han.