Båtfolk: Arne Skauen Sleipners “Odin”

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

Det var kun Odin som kunne ri råsterke Sleipner i den norrøne mytologien. Sånn er det ikke hos tradisjonsrike Sleipner i plankebyen. Arne Skauen på Sleipner er den ubestridte sjefen, men han sveiver ikke pisken. Hans lederstil er handling gjennom andre, selv om han så avgjort er en markant lederskikkelse med autoritet med bunnløs kunnskap og en kar med solide meninger. Men han rir ubestridt en hest med minst åtte ben, den er blant de raskeste i verden og løper helst på vann for å gjøre stadig nye erobringer.
- Det svinger bra om dagen nå, det er sikkert. Vi har lykkes godt med produktene våre, åpner han litt forsiktig. Arne var krumtappen da båtbransjens grand old man, Kjell Hox, Mr. Kellox, i dag 93 år gammel og still going, kjøpte konkursrestene etter den tradisjonsrike motorfabrikken i Fredrikstad i 1976. Kellox trengte et sentrallager, samtidig som Hox og Skauen syslet med mange ideer for å blåse liv i fabrikklokalene igjen. De tenkte på å få i gang propellproduksjon, men det var fåfengt på en nedslitt maskinpark. Det ble med tanken. I stedet ble import av båtutstyr et viktig bein de første årene, ikke minst hydrauliske styringer fra hollandske Vetus.

Fikk regelrett sparken

- Vi følte vel selv at salget gikk tåling bra, men jaggu fikk vi sparken, rett etter at vi hadde nedlagt et kolossalt arbeid med å oversette en diger katalog. Vetus var misfornøyd med tallene våre. Den gangen gikk akkurat det litt på selvtilliten, sier Arne. Men det var bare å krumme ryggen og komme seg videre. Dermed ble importen og salget av italienske propellakslinger og fransk hydraulisk styringer trappet opp, men kanskje ikke i det omfang som Hox og Skauen var fornøyd med. Historien videre er historien om nøden som lærte naken kvinne å spinne.
- Vi gjorde et løft da den første baugpropellen vår ble lansert i 1984, sier Arne. Han grublet lenge på ideen, inspirert av årene ved Fredrikstad mekaniske verksted. Hvorfor kunne ikke et hjelpemiddel til sidemanøvrering egne seg like godt på mindre fritidsbåter som på store skip?
De gjorde det, selv om de første båteierne som kjøpte Sleipners sidepropell nok var gjenstand for lettere mobbing. Ingen ekte sjømann trengte noe sånt fjas. Sannheten var at stadig flere trengte det. Det var på den tiden halvplanende familiebåter med fast aksling brøytet seg frem og heller ikke var særlig samarbeidsvillige i havner der vinden tok tak.
Baugpropellen en suksess
- Vi brydde oss fint lite om den kritikken. Baugpropellen ble et fint hjelpemiddel. Svenskene innså det før oss. Nimbus var tidlig ute og brukte den lille thrusteren som lokkemat. De norske produsentene kom etter og leverte Sleipners thrustere som ekstrautstyr. Og morsomt var det at baugpropellene ble en god salgsvare til storprodusenter som Fairline, Princess og Sunseeker. De er kundene våre fortsatt, sammen med de store i Italia og mange andre verden over. Den første lille 4-hesteren banet vei for en formidabel produktutvikling. I dag leverer vi thrustere til både baug og hekk, med skyvekraft fra 30 til 1400 kilo, sier han fornøyd.
Stolt av “gutta sine”
- Jeg er stolt av gutta mine, for den utviklingen vi har vært i gjennom hadde ikke vært mulig uten gode folk, folk med båterfaring. Vi selger ikke noe som vi ikke kan gå god for. Alt har vi prøvd selv. På Sleipner finner du båtfolk i hopetall. Innovasjon og utvikling er ord som inspirerer oss, og driver oss frem, sier Arne Skauen. Selv om varemerket Sleipner er stort i Norge, er det om mulig enda større ute. 80 % av produksjonen går på eksportmarkedet, 70 % omsatt i penger.
Han snakker seg god og varm om produksjon og montasje, om linjer og logistikk. Med enkle grep kan maskinene i den moderne parken omstilles til forskjellige type produksjoner.
- Hemmeligheten er at kundene ikke skal vente lenge på et bestilt produkt fra Fredrikstad, uansett hvor hen i verden de måtte befinne seg, sier han ivrig.
Men for noen få år siden befant det seg likevel nesten ikke kunder noe sted. Finanskrisen ble en alvorlig knekk for Sleipner. Omsetningen ble på et øyeblikk halvert. I tidligere kriser var det mulig å flyte på et marked når et annet gikk dårlig. Denne gang var det en tsunami som skyllet over en hel verden.

Finanskrisen “tok på”

- Den tok på, den der, sier han rolig og sindig. Realisme har alltid preget den røslige båtmannen fra Karlsøya.
- Vi permitterte mange i produksjonen og alle andre gikk ned til fire dagers uke.
Han sier det ikke selv, men vi observerer at det tydeligvis må en liten eller stor krise til for å heise Sleipner. Igjen var det nøden som lærte naken kvinne å spinne. Det var under finanskrisen han satte gutta sine inn i en intens utvikling av en unik stabilisatorteknologi basert på hydraulikk og elektronikk, først og fremst egnet for båter fra 50 og 160 fot.
De fikk det til, denne gangen også. I dag er det yacht- og storbåtprodusenter verden over som etterspør stabilisatorer fra Sleipner, den snodige innretningen som gjør livet om bord så mye mer behagelig når sjøen ruller rundt deg. Dette er enda en ide han hentet fra de store skipene. Sleipnes “undervannsfinner” justeres automatisk, basert på informasjon fra sensorer og intelligente logaritmer. Finnene er designet med avansert hydrodynamisk programvare for minimal vannmotstand. Mindre vannmotstand enn tilsvarende produkter fra konkurrentene.

Stabilisatorsuksessen

- Vi har lykkes her, sier han rolig, og legger til, når vi spør om når fritidsbåter i mindre størrelse kan glede seg over teknologien:
- Det kommer, vær sikker på det. På samme måte som allerede eksisterende produkter som letter overfart og manøvrering skal utvikles videre. Han innrømmer at Volvo Pentas IPS lenge var en utfordring, men det viser seg at finmanøvrering er like enkelt med Sleipners thrusterteknologi, med hold-funksjon og speedekontroll. Du kan legge deg en halv meter fra kaia med en stor fritidsbåt, og bli liggende akkurat der mens du alene foretar fortøyning.
Det er sønnen Ronny som har alle disse finessene med seg i kofferten når han som eksportsjef besøker store og små båtprodusenter verden over. For far sjøl er det morsomt å konstatere at Sleipner ligger i første divisjon verden over.

100 netter på sjøen

- Skal vi overleve, må vi alltid være i forkant. Vi er gode på det, smiler han. Selv er han en erfaren skipper som årlig har 100 overnattinger i sin praktfulle Princess.
- Båten er mitt annet hjem, en hytte som jeg tilbringer så mye fritid på som mulig. Kan ikke tenke meg bedre avkobling enn båtlivet, sier han. Den er velutstyrt, båten til Arne. Der om bord klarer han alt selv.
- Sånn på tampen, Arne. Hvordan er forholdet til Vetus i dag? Han er ingen skadefro mann, men humrer litt over spørsmålet.
- De likte nok dårlig at vi ble så fordømt gode på thrustere. Noen hilser når jeg møter dem på messer verden over, andre ikke. Men Vetus er historie for oss. Sleipner har mange bein å stå på, slår han fast, “Odin” i plankebyen. Minst åtte.

Faktaboks:

Arne Skauen
Arne Skauen(64) har vært administrerende direktør i Sleipner helt siden Kellox Trading overtok den konkursrammede, tradisjonsrike båtmotorprodusenten i Fredrikstad i 1977. Etter overtagelsen har Sleipner igjen vært gjenstand for en rivende utvikling - og er i dag blant verdens fremste innen produksjon av blant masse annet baug- og hekkthrustere og stabilisatorsystemer. Sleipner har utviklet seg til en høyteknologibedrift som har solide markedsandeler over hele verden.