Båtfolk: Joda-sjefen "Onkel Ingmann"

Båtfolk: Joda-sjefen

"Onkel Ingmann"

Ingmann Gjeruldsen er født båtbygger. Joda-snekkas skaper eier 10 mål blågrått industribygg midt i en naturperle ved Arendal. Hører du lyden av trekkspillmusikk, hvislingen fra en nysprettet fredagspils og ser en snekke på vei ut mot skjærra? Da er du ikke langt fra Ingmanns land.

TEKST: ATLE KNUTSEN

Blant båtbyggerne på Sørlandet er han "onkel Ingmann", mannen bak Joda. Den stabile, godmodige og jordnære båtbyggeren på Hasseltangen utenfor Arendal, som alltid har vært der. Med rullingssneipen i kort avstand til underleppa og et langt drag på "heisaaaan". I båtbransjen har han vært siden han tjuvkappet litt på bandsaga i trebåtbyggeriet til bestefaren. Han vokste opp med trejolle og røykla Pollen i Arendal som 15-åring. Jollerampen fra Øystad kjørte Chrysler-påhengeren på traktorbensin. Han hevder det hele var en del utdannelsen.
Med sørlendingens sindighet har han lagt nye steiner til farsarven. Særlig ved å kjøpe juvelen i det fallerte Fjord Plast-systemet i 1979 - et anlegg tilpasset et produksjonsvolum Joda aldri ville komme i nærheten av. Men uansett hvordan konjunkturene i båtbransjen har herjet med produsentene, ga investeringen Ingmann et bein til å stå på - ett flere enn de fleste i den bransjen kan vifte med. Mens andre har kavet vilt under gjeldsbyrden, har Ingmann syslet med sitt på Hasseltangen. Og det har han tenkt å fortsette med, i alle fall i de stundene han ikke spiller trekkspill eller feller storvilt langt inni landet.

Brann

Det er alltid en brann med i et båtbyggeris historie. Hos Joda på Løddesøl brant det i 1979. Der satt sørlendingen Ingmann Gjeruldsen og oslo-økonomen Eyvin Aalrud tilbake i askehaugen og funderte. Eyvin Aalrud handlet resolutt, mens Ingmann tenkte litt til, og kjøpte gigantanlegget etter Fjord. Joda og Marex flyttet snart inn i nyervervede lokaler, og en tid senere var også Scand Boats leietaker på Hasseltangen. Mye polyester er rullet i formene i årene siden. Selv om eiendommen har fått sine sår i bekledningen, slippes det årlig ut rundt 220 båter over 23 fot fra de gråblå bygningene. Ingmann er fortsatt huseier, og driver båtbyggeri i en liten del av anlegget. Riktignok har han innredet direktørkontor, men ikke engang den mest IT-strukturerte bedriftsleder kan etterlate et skrivebord så rent for fysiske spor etter daglig dyst.
- De' e' Carl Gustav som årdner me' de' meil-greiene, forklarer Ingmann da vi vil oversende intervjuet til gjennomlesning. At bondesønnen fra Løddesøl i Aust-Agders skoger er praktiker mer enn kontormann, har alltid vært hans båtbyggerlige adelsmerke. Men at oppveksten på ættegarden Joda tilførte herr Gjeruldsen så høgbyrdelig rang at han kunne sette svenskekongen til å assistere på kontoret, sto knapt til troendes.
Vi forstår etter hvert at kontormannen med fornavnet, er produksjonssjef Carl Gustav Coll. Bildet av den trauste arbeideren Ingmann er gjenopprettet, og vi lytter uten innvendig til hans beretning om hvordan Joda egentlig ble til.

Tredje generasjon

De fleste som ferdes langs sørlandskysten, vet hva Joda er. For mange er navnet synonymt med såkalte halvplanende snekker, som for alvor ble en "hit" på 1980-tallet. Skjønt historien bak Joda er lengre enn som så, og har lite med sjøen å gjøre.
- For å komme til begynnelsen, må vi helt tilbake på 1800-tallet, forteller Ingmann.
- Slekta kommer fra en gård i Øystad kommune nord for Arendal, hvor det var over 200 små båtbyggerier da jeg vokste opp. Her begynte min bestefar å bygge treprammer på 1800-tallet, noe far min fortsatte med. Det var også han som bygget den første Joda-båten i plast - en pram det også - som det ble noen tusen av med årene. Etter hvert har det jo vist seg at plasten var kommet for å bli, oppsummerer Gjeruldsen.
- Så tok vi steget over til å bygge større båter i 1968. Da laget vi pluggen til Joda Tur 24 som var den første plastsnekka vi produserte, og som kom samtidig med Nidelvs 24-foter. Utover 1970-tallet, i den virkelige gullalderen for norsk båtbransje, bygde vi over 2.000 24-fotere. Men båtbransjen er som sjøen - den går i bølger. Oljekrisen i 1974 førte til kræsjlanding for de fleste norske båtbyggerier. Fjord Plast AS brakk også ryggen i fallet, og lokalene på Hasseltangen ble stående ledig. Vi kom frem til en avtale med Norcem, som eide Fjord-lokalene, og greide å finansiere kjøpet til 12 millioner. Siden anlegget på 10.000 kvadrat under tak og 50 mål strandtomt var for stort for oss, hadde vi god plass til leietakere. Marex, som ble startet av Eyvin Aalrud og meg i fellesskap, fulgte med fra Løddesøl. Marex ble til i skogen etter at Eyvin og jeg fikk lov å støpe av Joda 24 Tur av min far. Med ny dekksform hadde vi plutselig skapt Marex 24 - og et helt nytt merkenavn. Etter hvert som Marex vokste, ville Eyvin og jeg skille lag eiermessig, men fortsatte å drive i de samme lokalene inntil Aalrud kjøpte en del av eiendommen på Hasseltangen. I dag eier og leier Marex og Scand Boats størsteparten av anlegget, mens Joda har 3.000 kvadrat selv.

Joda, forstår du

- Hva betyr egentlig Joda-navnet?
- Joda som båtnavn er ganske tilfeldig, men det har en helt bestemt tilknytning. Joda er gårdsnavnet på Løddesøl. Det kommer av at gården ligger mellom to fjell, og der går det et langt grønt jorde gjennom skjæringa og innover som kalles en jode. Merkligere er det ikke, forteller Ingmann, som selv vokste opp i den grønne skjæringa.
- Jeg er født i 1952 og var i flishaugen da jeg var 7-8 år og tjuvskar litt på bandsaga. Jeg fikk prøve meg veldig tidlig. I 1965 bygget jeg treprammer etter skolen, og i årene som fulgte var jeg også med å bygge tresnekker, halvplanende trebåter og selvsagt plastbåter. Jeg har gått den praktiske veien inn i yrket og flyter på den erfaringen nå. Det er et større skille mellom utvikling og produksjon i dag, med industridesignere som tar frem et produkt på PC'n uten at de selv har overnattet i en båt. Kvalitetsforskjellen ser du den dagen du skal bruke båten, mener Ingmann Gjeruldsen.
- Er du båtmann selv?
- Veldig. Jeg er på sjøen hele sommeren og ferierer i båt hvert år. Og jeg er stamgjest i alle nye båter fra Joda. Det første året går alltid med til å teste produktet. I sommer stikker jeg ut med en ny 370. Den har jeg i hovedsak utviklet selv, basert på ønsker og innspill fra kunder på 290- og 310-modellene. Båten er laget i seksjoner slik at vi i stor grad kan skreddersy den etter kundens ønsker. Enten som en super daycruiser med mye uteplass, pentry ute og fem soveplasser, eller alternativt som en hardtop-variant
- Hva gjør du på sjøen?
- Der koser jeg ræva av meg, som det heter på godt norsk. Jeg liker meg best på Sørlandet. Her trenger du ikke å ligge på den samme holmen på tretti år, om du ikke vil. Å komme seg i båten om ettermiddagen, hive to kalde pils i kjøleskapet og dunke utover, er nydelig. Jeg liker å holde meg en dagsmarsj unna Arendal. Kort vei hjem om det skjer akutte ting, er viktig. Jeg har ikke satt noe skarpt skille mellom arbeid og fritid. Mobilen er stort sett på, men det hender jeg skrur den av etter kl 23 om kvelden. Men jeg har vært på jobb mange lørdagskvelder, og det plager meg ikke. Tilgjengeligheten er blant de tingene som har gitt meg et godt forhold til kundene mine.
- Jeg har hørt at du er spillemann også?
- Det hender at jeg spiller trekkspill. Jeg har det som regel med meg i båten. Før var jeg med i Arendal trekkspillklubb, men nå er det mer en hobby. Når vi ligger uti skjæra treffer vi gjerne noen som har med seg en gitar. Og så er det jo gjerne slik at når kvinnfolka blir litt gode og halvfulle så liker de å synge, og. Det setter litt stemning på det hele. Vi er en vennegjeng som treffes og sitter til langt på natt og prater og ljuger for hverandre. Du vet, når en er kommet i vår alder så er det jo ikke alltid like gøy å sitte aleine med kjerringa i to dager, humrer Ingmann.