Båtfolk: Pål Sollie, Goldfish

Gullfisk-begjær

For 10 år siden var Pål Sollie mest opptatt av å gjenskape sjela i Drøbaks gamle skipperhus. Snekring var jobben og båten hobbyen. Det ble brått slutt på det da Per Karsten Olsen ved Drøbak Båtsenter smittet han med sjølivets mer eller mindre ekstreme utfoldelser.

TEKST: AMUND RICH.LØKEN

- Det aller verste med å gjøre hobbyen til jobb er at du ikke lenger har en hobby, men i stedet en jobb som følger deg det meste av døgnet, smiler Pål. Han trøster seg med at Nils Johnsen fikk den samme diagnosen. Han måtte til Statene for å leve ut sine ekstremiteter i Nor-Tech. Pål tok med seg den innerste drømmen til Son, avlet frem en gullfisk og greide i løpet av noen få år å gjøre den til noe av det feteste i fjorden.

- Vi startet i en hall i Drøbak, men følte frihet og luft da vi fikk vårt eget bygg her i Son, sier han tilsynelatende beskjedent. Dachsen Flaks logrer rundt på det 100 kvm stort kontoret. Vi sitter høyt hevet over en lekker utstilling og avskilt fra mannskapets ruvende spisebord med et gedigent seil. Lukten av egg og bacon sniker seg inn. Skipsplanken oser av heltre og en okergul designsalong i alcantara skaper akkurat den atmosfæren som skal til når par timer med high performance og konseptuelle Goldfish-betrakninger ligger foran oss.

Gutter fra 25 til 75

- Vi skal ikke snakke kvalitet, belærer han. Kvalitet er en forutsetning som ligger i bunnen for alt vi foretar oss.
- Ok, svarer vi, men da kan vi kanskje snakke om Pål i eventyret, han som på kort tid klarte å målbinge en hel båtbransje og som i 60-70 knops fart traff alle nyrike midt i hjerterota?
- Tror heller ikke rik er et riktig ord. Kundene våre, gutter fra 25 til 75 år, er bevisste i sine valg, og – ja – de har råd til å la oss holde på. Det ligger vel så mye krav til opplevelse som penger i det. Det gjelder både oss og de som kjøper båter av oss.
- Du kan ikke fornekte statusen. Goldfish er blitt en merkevare av edleste sort?
- Det er kjempegøy, men ikke tro at akademiske prosesser rundt merkevarebygging er årsaken til det. Vi har alltid trodd på våre båter og har fått gehør hos et bevisst båtpublikum. Her har veien blitt til mens vi har gått.
- Det siste jeg tenkte på da jeg etablerte Goldfish var salgstall og suksess. Jeg tenkte bare på å fremstille en båt av hele mitt hjerte, en båt som kunne ta en annen kurs hva gjelder design, kjøreglede og råskap, en individualistisk båt. Det handlet ikke engang bare om å bygge en båt, det var like mye et spørsmål om å få til et konsept, et omforenet tankesett, basert på egen filosofi og nye produksjonslinjer. Ideen rundt Goldfish er sikkert så langt unna den tradisjonelle båtbyggertradisjonen man kan komme. Vi ville gå nye veier. Vi gjorde det, og det ble godt mottatt.

Høyt spill

- Etableringen av Goldfish var et høy spill, med andre ord?
- Det kan du godt si. Ingen dype markedsbetrakninger lå bak. Det måtte jo bli dyre båter av et konsept hvor hjertet og tekniske muligheter - og umuligheter - fikk bestemme, ikke pengene. Vi visste jo ikke om noen der ute i markedet hadde samme oppfatning som oss. Heldigvis var det akkurat det. Hadde jeg den gang tauet inn siviløkonomer og alskens rådgivere, kan du være sikker på at merkevaren Goldfish ikke hadde sett dagens lys. Ingen ved sine fulle fem kunne gi råd om å legge i vei med en sånn galskap, smiler han fornøyd.

- Hvordan er det mulig, mumler vi litt forsiktig.
- Det er mulig når du tror på det du står for. Så er det mulig når du finner deg en kjøper før du bygger båten. Det er sånn vi har bygget oss opp. Akkurat det der er sikkert noe jeg har tatt med meg fra jobben som tømrer. Du hadde jo alltid et oppdrag før du gikk løs på jobben. Vi har ikke hatt noen rike onkler og ikke har vi noe styre som holder oss i ørene, sier han tilsynelatende godt fornøyd.

Den første suksessbåten, 21-foteren med senterkonsoll, slår i hallen rett under oss. Den er faktisk like aktuell, men blitt en fot lengrre.Ved siden av den står en ruvende 29-fots RIB som fikk karakteristikken ”ekstrem”, da den ble lansert i fjor. En splitter ny daycruiser på 30 fot vakte begeistring på årets Sjøen for alle. Sportscruiseren 32 fot er fortsatt flaggskipet, men skal vi tror sjefdesigneren og den utålmodige konseptutvikleren vil ikke det vare til evig tid;

Bare i startgropa

- Vi befinner oss fortsatt i startgropa, derfor ønsker vi oss raskest mulig en brattest mulig lærekurve. Det betyr at vi fremover skal ha en utviklingstakt som er langt høyere enn i dag. Fallhøyden er stor, men det er vi forberedt på. Produktutvikling handler om å bygge videre på dyrkjøpt erfaring, og det handler om å våge.

- Hva ligger på tegnebrettet?
- Den nye 30 fots daycruiseren har et velutviklet stepskrog. Den var i test i sjøen 50 ganger før vi traff. Et så dyrkjøpt skrog fortjener et videre liv og jeg ser for meg en åpnere, røffere og mer brutal båt bygget på det samme skroget. Vi skal også opp i størrelse, en råtøff 40-foter er i tankene, også det fortrinnsvis en dagsturbåt, men en farkost som gjennom sine brutale linjer og råskap åpner for store hastigheter. Kanskje lager vi et skrog med plass til to installasjoner og kanskje vil vi se dieselmaskiner på 500 hester. Vi vil lage båter med egenskaper som gir kjøreopplevelse fremfor bekvemme køyer og ståhøyde på do. Den sosiale hyggelige atmosfære skal fortsatt være ute. Våre kjøpere har feriehus med store senger og de foretrekker den ultimate dagsturen fremfor et trangt liv om bord, men muligheten til overnatting skal alltid være der.
- Goldfish blir aldri noen volumselger?
- Skal heller aldri bli det, men vi skal øke volumet betraktelig, ikke først og fremst for å bli så mye større i det norske markedet, men vi flørter med Sverige, England og de kjøpesterke langs den franske riviera. Sverige fordi det er nært, England på grunn av sin fasinasjon av RIB og Frankrike fordi vi der har en kjøpegruppe ikke så ulikt den vi har i Norge.

Båt døgnet rundt

- Hvor henter du inspirasjonen?
- Tenker du båt natt og dag faller det lett, men du finner selvsagt inspirasjon og ideer i mange kilder. Henter du en ide hos andre er den aldri foredlet. Den må videreutvikles så mye at du til slutt tror på at det er din egen, det er hemmeligheten, smiler han og legger til;
- Jeg gleder meg over at folk fra mitt eget miljø kanskje har latt seg inspirere litt av det vi har gjort. Gozzi er et eksempel på det. Guttene bak kommer herfra, men de har bygget videre på sine ideer og har gjort det bra. Gozzi er undervurdert. Det forbauser meg forresten at ikke flere produsenter har tenkt i våre baner. Båtbransjen har en lei tendens til å handle i flokk.

- Du er en gründer, er det klokt å sitte til rors videre?
- Den viktigste jobben jeg gjør er å knytte til meg folk som er flinkere enn meg selv. Oppfølging av byråkratiet og alle nødvendige støttefunksjoner gjøres av andre. Bror Henrik har et solid grep på markedsføringen og jeg kan konsentrere meg om konseptutvikling og design. Om det kommer en som er bedre på akkurat det? Tja, den var verre. Nei, det vil glede meg det også, for da må vi virkelig ha vist evne og vilje til fornyelse. Det er innovasjon som gjør oss til vinnere, sier han fornøyd, men endrer plutselig tonefallet bemerkelsesverdig;
- Gå ned fra sofaen.
- Ja, vi er ferdige nå…
- Nei, unnskyld, bikkja. Han får ikke lov til å gå i den, men det øret vil han ikke høre på.

Det ligger sikkert til familien. Å tøye grenser er en del av livsstilen.