Båtforsikring - lovlig "lureri"

Båtforsikring

- lovlig "lureri"

Hvis du tror at å forsikre båt er som å forsikre bil, tar du feil! Ordene “ansvar” og “kasko” brukes kanskje på samme måte. I praksis kan forskjellen være dramatisk. Blir du utsatt for skade, er det slett ikke sikkert du får erstatning, selv om motparten har “skylda” aldri så mye. Lovgiverne er skyld i hva som føles som rent lureri.

Av Jon Winge

Du må etter vår oppfatning ha ”kaskoforsikring”, eller mer korrekt kalt båtskade på båten din. En annen bruker som ikke opptrer direkte uaktsomt etter lovens bokstav, kan i verste fall gjøre stor skade på din båt uten å komme i ansvar, uansett hvor galt det måtte gå. Dette kan skje under alle mulige forhold - til og med under opplag. Når du tegner en forsikring, er det egentlig trygghet du kjøper. Mot en forholdsvis beskjeden betaling overtar selskapet de problemer du kanskje kommer opp i. De bærer altså risikoen. Men båtfolket lever i falsk trygghet. "Ansvar” er nemlig ikke hva du tror, og forsikringsselskapene informerer sjelden godt nok om hvilke begrensninger som gjelder.

Ikke som for bil

Den ideelle bilist kan egentlig klare seg med ansvarsforsikringen. Kjører du lytefritt og aldri “får skylda”, vil eventuelle skader alltid bæres av motparten. Faktisk selv om motparten har kjørt (lovstridig) uten ansvarsforsikring, dekkes skader av et fond i stedet.
Slik er det ikke på sjøen. Der er det ikke krav om forsikring i det hele tatt. Blir båten din skadet av en annen båt, behøver det altså ikke være en forsikring å hente erstatning fra. I mange tilfeller spiller dette imidlertid ingen rolle, for du ville ikke fått erstatning uansett. En ansvarsforsikring på sjøen er nemlig langt mindre verdt enn på land. På sjøen kommer den sjelden til anvendelse, derfor er den også billig.

Objektivt og subjektivt

Det følgende kan virke litt vrient, men dette må du faktisk kjenne til, dersom du skal forstå båtforsikringen din.
Forsikringsordningen for motorvogn er basert på Bilansvarsloven, hvor bilen som objekt har det som kalles objektivt ansvar. Det betyr at alle skader som forårsakes av et registreringspliktig kjøretøy dekkes av en ansvarsforsikring, selv om eieren ikke er subjektivt ansvarlig for hendelsen. Blir bilen din f.eks. påkjørt av en som kjører villmann med stjålet bil, vil ansvarsforsikringen til den stjålne bilen gjelde likevel, og du får erstatning. Objektivt ansvar er faktisk en ganske ensom svale i forsikringsverdenen.
For båt gjelder derimot subjek-tivt ansvar, og det er faktisk langt mer vanlig i forsikringsverdenen. Det betyr i praksis at skadevolderen selv må være direkte skyldig/kunne legges til last for å bli erstatningspliktig. Og bare les videre. Det blir mye verre.

Den eldgamle Sjøloven

Lov om Sjøfarten av 20. juli 1893, til daglig kalt Sjøloven, er formulert for å dekke skipsfarten, men den er blitt stående for fritidsbåter også. Paragraf 221, “Ottende kapi-tel”, er utslagsgivende i mange tilfeller. Slik lyder den:

”Er Sammenstødet Følge af ulykkelig Hændelse, eller det ikke kan oplyses at den er foraarsaget ved Skyld fra nogen af Siderne, bærer hvert Skib sin Skade.”

Selv om du ligger til ankers, ved kai eller i din egen båthavn, for den sakens skyld, er det altså slett ikke sikkert du får erstatning for skade om du blir pårent av en annen båt. La oss ta noe så vanlig forekommende (dessverre) som at motpar-tens gasshen-del henger seg opp, girvaieren løsner, styringen låser seg eller lignende. Dersom dette oppsto plutselig, er det bare et hendelig uhell.
Skader på din båt, forårsaket av annen båt ved hendelige uhell, må du altså dekke selv, selv om du er helt uten skyld. Du må med andre ord ty til din egen båtskadeforsikring, eller grave dypt i lommeboka, dersom du ikke har egen forsikring i orden.

"Rettmessig bruker/fører"

Vilkårene for båtforsikring har dessuten alltid med noe om "rettmessig bruker", og det er skumle greier. Blir båten din f.eks. pårent av en stjålet eller tjuvlånt båt, må du dekke skadene selv. Den urettmessige båtføreren kan riktig nok trekkes personlig til ansvar, men der kan det være lite å hente.
Ikke engang personskade dekkes dersom båten ikke er ført av rettmessig bruker. Tyven kan kjøre din båt inn i et badeområde og lemleste folk med propellen, uten at båtens ansvarsforsikring gjelder slik som den ville gjort for en bil i et lignende tilfelle på land.
Heldigvis(?) kan ikke de skadede eller etterlatte gå på deg som eier av den stjålne båten heller, med mindre det kan påvises uaktsomhet fra din side. Kun da kan ansvarsforsikringen på båten din komme til anvendelse.

Velt under vinteropplag

Hvis nabobåten velter og skader båten din mens den står på land om vinteren, må du (evt. selskapet ditt) kunne påvise uaktsomhet fra eierens side for å få dekket skadene av hans ansvarsforsikring. Det kan være en vanskelig oppgave. Hadde naboen imidlertid kjørt på en båtkrabbe (også sin egen) med bilen sin, slik at den brakk og båten hans veltet mot din, kunne du krevet erstatning fra bilforsikringen hans.
Krabber, presenninger, presen-ningstativ, fortøyninger utenfor båten osv er normalt ikke dekket av din egen båtskadeforsikring, men de kan tilleggsforsikres for en billig penge.

”Kasko” nødvendig

Som du ser, er ansvarsforsikring faktisk ikke så viktig. Seiler du med vettet, skal det ganske mye til for at du kommer i subjektivt ansvar på sjøen. Det avspeiler seg da også i premien, for den er alltid lav. På den annen side kan du ikke tegne kasko/båtskade uten ansvarsfor-sikring, men denne får du nærmest på kjøpet (den kan f. eks koste kr 300,- uansett båttype!).
Du kan ikke stole på annet enn din egen båtskadeforsikring, uansett hvor dyktig og forsiktig du selv måtte være.

Ikke selskapenes skyld

Forsikringsselskapene må følge Norges lover, og lovgiverne har hittil ikke funnet det bryet verdt å ta hensyn til båtfolket. Å skylde på selskapene, er som å skyte pianisten når musikken er dårlig komponert. Det er myndighetene som lager reglene, og myndighetene ved Justisdepartementet svikter båtfolket dramatisk.
Det synes klart for de fleste med litt båtvett i pappen at vi trenger en ”bilansvarslov” på sjøen også. Det burde være enkelt å få til, for lovteksten finnes jo i grove trekk allerede; den må bare tilpasses båtlivet. Først da kan vi få ”verdige” tilstander på fjorden, med båtførere/eiere som er seg sitt ansvar bevisst – ikke bare for hvordan de opptrer ”i trafikken”, men hvordan de vedlikeholder båtene sine. Vi spiller ballen over til Lovavdelingen i Justisdepartementet. Dette burde dessuten være en opplagt sak å jobbe med for båtorganisasjonene.

Det kan bli

dyrt å få hjelp

Må du be om assistanse, kan den som hjelper deg ha krav på godtgjøring eller bergelønn. Det verserer en del mer eller mindre vel begrunnede oppfatninger om hva som gjelder. Generelt kan vi si at den som går til assistanse har krav på å få godtgjort de utlegg han har under bergingen, og det kan fort løpe opp i store penger dersom det f.eks dreier seg om slep. Det må kanskje avvikes fra en seilingsrute, med store økonomiske tap som følge av dette. Den som yter assistanse har dessuten krav på erstatning for eventuelle skader han måtte få, og de kan bli betydelige hvis bergingen er forbundet med risiko.
I verste fall kan du miste båten i oppgjøret – om du ikke er for-sikret. Da er du nemlig dekket mot krav om bergelønn, men du må aldri avtale godtgjørelse eller godtgjøring eller bergelønn direkte. I prinsippet er det nemlig selskapet ditt som skal forhandle om dette, eller i det minste godkjenne beløpet. Dersom bergeren krever en avtale før han vil påbegynne bergingen, så avvis dette med begrunnelsen at du ikke har myndighet til dette. Dersom du eller båten er i nød, har den som har mulighet plikt til å assistere, og kan selv få store problemer dersom han ikke gjør det. Påpek eventuelt dette.
Berging, assistanse eller ”bare litt hjelp” er ofte gjenstand for diskusjon i ettertid. Da kan det være nyttig å være klar over at skillet kan gå ved hvorvidt det ble brukt slepetau fra din egen båt eller fra bergeren.
Vil du vite mer om berging, kan du lese kapittel 9 i “Sjøloven.”

En grøsser fra

virkeligheten

Lov om Sjøfarten av 20. juli 1893, som det meste reguleres etter på sjøen, skriver seg fra seilskutetiden. Mye har endret seg siden da, men loven er tilsynelatende god nok for skipsfarten den dag i dag, og er dessuten i samsvar med internasjonale sjølover. Det blir innrømmet i det stille at loven passer dårlig for fritidsbåter. Nå er det på tide at lovgiverne strammer seg opp og tar ansvar. I mellomtiden må vi likevel lære å forstå Sjøloven. Det kan være vrient, fordi den støter folks alminnelige rettsoppfatning.

Her er et eksempel som Forbrukernes Forsikringskontor har prøvet overfor Forsikringsklagenemnda:
En motorbåt skulle legge til brygge, men giret hengte seg opp slik at det ikke ble mulig å slå bakk. Båten gikk forover i stedet og rente inn i en annen båt som lå fortøyd. Skadevolderens selskap hevdet, med medhold i Sjøloven, at dette var et hendelig uhell (at skadevolderen ikke hadde vært uaktsom), og at den skadete derfor måtte svare for skaden selv. Dette syntes skadete var urimelig noe alle sikkert de fleste uten videre er enig i. Han tok da saken opp gjennom Forbrukernes Forsikringskontor (FFK).

Overfor skadevolderens selskap hevdet FFK blant annet :
At det måtte foreligge et lovfestet objektivt ansvar for teknisk svikt og at teknisk svikt i gear eller gearoverføring som medfører påkjørsel er en typisk risiko ved å eie en båt som eieren står nærmere til å bære ansvaret for enn en tilfeldig skadelidt.

Skadevolderens selskap avviste dette med henvisning til Sjøloven.

FFK fremmet deretter saken for Forsikringsklagenemnda og fremførte at:
Skadevolderen står nærmest til å bære risikoen, fordi han gjennom tilsyn og vedlikehold har muligheten til å forebygge teknisk svikt. Det er mer i samsvar med alminnelig rettsoppfatning å pålegge skadevolderen ansvaret, på objektivt grunnlag, for skader på annens eiendom som følge av teknisk svikt. Det var naturlig i denne saken å trekke paralleller til bruk av motorvogn, hvor det objektive ansvaret er lovfestet.

Intet av dette førte frem. Slik ble resultatet, ordrett gjengitt:
“Forsikringsklagenemnda vil bemerke at lystbåter i utgangspunktet må regnes som “skip” i sjørettslig forstand og eieren vil kunne bli ansvarlig som reder i følge sjølovens §233. Om dette spørsmål i sin alminnelighet kan vises til blant annet Bull og Krokeide: “Lystbåtansvar”, TfR 1975 s.429. Ved sammenstøt mellom skip gjelder det imidlertid en regel om skyldansvar, slik at hvert skip må bære sin skade hvis det ikke er skyld på noen side, se sjølovens § 220 og 221. Disse regler gjelder også når et skip støter mot et skip som er fortøyet ved kai og selv om uhellet skyldes teknisk svikt, se Rt. 1971 s.843. Objektivt ansvar vil bare kunne oppstå når båten på grunn av teknisk svikt volder skader på f.eks. brygger. Selskapet må etter dette få medhold. Avgjørelsen er enstemmig.”

Stakkaren som ble pårent mens han lå ved kai måtte altså bære skaden selv. Er det i det hele tatt noen av våre lesere som mener at vi før fortsette å ha det slik? Konklusjon: Egen båtskadeforsikring er absolutt nødvendig!

OBS: Tilbudene varierer!

Les forsikringsvilkårene!

Ved første øyekast kan det se ut som om selskapene samarbeider om vilkårene, men selv om alle følger “Sjølovens” bokstav når det gjelder ansvar, er vilkårene faktisk temmelig forskjellige. De er forskjellig redigert også, så det er ikke enkelt å få oversikt.

Hovedregelen er at du får full erstatning dersom skaden har en objektiv, uventet årsak. Ved brudd på sikkerhetsbestemmelsene i vilkårene, eller hvis du på andre måter har opptrådt grovt uaktsomt, kan du få inntil 100 prosent avkorting av erstatningen.
Vilkårene har dessuten en generell passus som dekker deg mot synking, men det finnes gjerne unntak for nedbør, frostsprengning og manglende tilsyn. Synker for eksempel båten din som følge av manglende lensing, får du neppe erstatning. Det samme gjelder berøring med is (særlig farlig for trebåter). Frostsprengning kan imidlertid bli erstattet dersom du ikke ligger i betalt, organisert boblehavn. Sjekk med selskapet ditt.
Du må jo vite hva forsikringen omfatter, for langt fra alt dekkes. Her er en del ting du bør se nærmere på når du velger selskap:
Jolle dekkes av noen selskaper, i andre steder må du tegne tilleggsforsikring.
Utstyr, personlig og til båten, behandles ulikt fra selskap til selskap.
Erstatning for ødelagte seil reduseres gjerne med en viss prosentsats for hvert år. Noen dekker ikke seilskader alene. Du kan oppleve unntak for erstatningsplikt som følge av hardt vær! Noen selskaper reduserer riggens verdi etter alderen, andre ikke.
Dekningsområdet varierer. Selskapene begrenser farvannet, for eksempel 12 mil fra land, samt i Skagerrak øst for en linje trukket mellom Lindesnes og Hirtshals (f. eks Aktiv) eller Lista og Tyborøn, men i alle fall ett selskap (Norske Sjø) dekker helt ned til Den engelske kanal og Nordsjøen til 4W sør for 64. breddegrad og ellers inntil 24 mil fra land i sommersesongen, dog med forhøyet egenandel.
Noen selskaper tilbyr en superforsikring eller lignende som for eksempel kan dekke jolle og motor, maskinhavari (med avkortning etter motorens alder), slep til verksted, hjemreise ved avbrudd, fører- og passasjerulykkesforsikring og så videre. Prisen på tillegget er beskjeden, og tilbudet er vel verdt å vurdere.
Noen selskaper erstatter kun hærverk i forbindelse med tyveri.
Det er altså ikke bare prisen som teller, men også hvilken dekning du får.

Når skaden

er skjedd

Når ulykken er ute, kan det ellers så hyggelige selskapet ditt kanskje snu om og bli “motpart”. Ingen ønsker å bli av med mere penger enn høyst nødvendig, og saksbehandlerne kan lett virke svært så firkantet. Slik lønner det seg å gå frem:

Har du ikke gjort det før, så er det på høy tid å sette seg grundig inn i vilkårene nå, slik at du vet hva du snakker om og hva du skal legge vekt på.

Legg arbeid og omtanke i skademeldingen. Få med alle forhold som kan tale til din fordel. Skriv gjerne et vedlegg til selve skjemaet. Søk gjerne hjelp om du føler deg usikker.

Det er viktig å få frem hva du gjorde for å unngå uhellet og begrense skadene.
Vær ærlig. Selskapene har god nese for løgner og halve sannheter. På den annen side vil du alltid ha fordel av at saksbehandleren oppfatter deg som oppriktig og ordentlig. Saksbehandlere er mennesker, de også, selv om det ikke alltid virker slik.

Sørg for at du har alt skriftlig. Har du hatt en samtale hvor det er kommet frem et eller annet, så bekreft dette skriftlig så fort som mulig. Bruk gjerne telefaks, men postlegg faksen også. Bare da er den et “juridisk dokument”. Husk å ta kopi av alt!

Send begrunnet klage dersom du mener deg urettferdig behandlet og ikke gi opp etter det første tilbakeslaget. Den som står på, vinner ofte frem til slutt.

Skulle alt gå skeis, eller du ikke makter å kjempe alene, kan du søke hjelp hos Forbrukernes Forsikringskontor, Bygdøy Alle 19, 0262 Oslo, tlf 22 43 08 87.

Sier selskapet nei?

IKKE GI DEG!!

Føler du at du renner hodet i veggen, kan du legge saken frem for Forsikringsklagenemnda. Den er riktig nok oppnevnt av selskapene selv, men den holder hele bransjen grundig i ørene, og det er ikke få saker som har snudd seg til det bedre for forsikringstakeren etter at Forsikringsklagenemnda har vurdert dem.
Du kan også få saken din fremlagt til Forsikringsklagenemnda gjennom Forbrukernes Forsikringskontor, men da skal den gjerne ha prinsipiell betydning.
Er du ikke tilfreds med Forsikringsklagenemndas avgjørelse heller, kan du kjøre saken gjennom rettsvesenet, men skal du ha noe håp om å vinne frem, må du helst ha bedre kort på hånden enn de som allerede ligger på bordet.
En advokat kan være nyttig, men tenk deg godt om først: Advokater gir dessverre ikke alltid de beste råd. Rettstvister er jo levebrødet deres, og som yrkesgruppe lever de godt av å ha 50 prosent feil! (Jeg har ved flere anledninger sittet som sakkyndig domsmann i saker som aldri skulle vært kjørt for retten. De var tapt på forhånd, mens advokatene fikk sine salærer – og taperne ble vesentlig fattigere enn før.)
Før du går rettens vei må du være klar over at det fort koster masse penger. Taper du, risikerer du også å bli idømt motpartens saksomkostninger, og da kan det bli dyrt for alvor. Du må altså føle deg sikker på å vinne før du går rettens vei. Dessverre.
(i ramme)

Skjønn – grei snarvei til rettferdighet

En rettsak er ressurskrevende på alle måter. Når forholdet har skåret seg angående verdi- eller skadefastsettelse, kan du derimot kreve skjønn. Det er langt enklere og vesentlig rimeligere. Dette har du nemlig rett til i følge vilkårene.

Skjønnet fungerer slik:
Partene (du og selskapet) oppnevner hver sin skjønnsmann. I praksis fungerer de som et salgs dommerkollegium, og de er likestilt med by- eller herredsretten.

Skjønnsmennene skal være habile og ikke på noen måte være påvirket av noen av partene, men på helt selvstendig grunnlag undersøke alle sakens sider. Du må altså ikke prøve å påvirke din egen skjønnsmann.

Skjønnsmennene skal, før de starter, bli enige om en oppmann som har det endelige ord dersom de selv ikke kommer til enighet. Men det gjør de som oftest, så oppmannen kommer sjelden inn i bildet.

Hver part betaler sin skjønnsmann, men det blir sjelden store penger av det. (Det største skjønnet jeg selv har sittet i kostet partene rundt syv tusen kroner hver, det minste rundt tre tusen.)

Skjønnets resultat skal være en skjønnsprotokoll med en klar konklusjon, og denne er å betrakte på linje med en domsavsigelse. Skjønnet er bindende for partene, men det er anledning til å til lagmannsretten for å få et skjønn opphevet dersom det har vært begått formelle feil.

A
BÅTSKADEFORSIKRING: Med den er du dekket mot skader som følge av “plutselig ytre påvirkning”, som for eksempel grunnstøting.

B
PASS PÅ: Kaskoforsikringen dekker langt fra alt. Synker båten som følge av manglende tilsyn, er det tvilsomt om du får full erstatning. Følgene av kontakt med is eller manglende lensing må du bli nødt til å ta konsekvensene av selv. Begynner en slange, en belg eller en kobling å lekke av seg selv, er du som regel dekket, selv om kravet om “plutselig ytre påvirkning” ikke er til stede. Forsikringen dekker deg nemlig mot synking. Ellers gjelder kravet at båten skal være “sjøverdig” i skadeøyeblikket, men det kan være vanskelig å definere.

C
FORTØY FOR STORM: Skader som kan føres tilbake til dårlig eller manglende fortøying må du i prinsippet bære selv, men bevisbyrden ligger på selskapet. Finner besiktigelsesmannen en tamp som denne (etter at den er slitt av) ligger du dårlig an.

D
OPPLAGSSKADER: Velter nabobåten og skader din båt under opplag, må du bevise at naboen har opptrådt uaktsomt og har subjektiv skyld i det som skjedde. Båtvelt blir ofte betraktet som “hendelig uhell”. Alle berørte må bære sin egen skade. Full forsikring på båten din er absolutt nødvendig for at du skal føle deg rimelig trygg.

E
BRANNSKADER: Brann dekkes så godt som bestandig av båtskadeforsikringen, men noen selskaper krever at den meldes til politiet.

20 Spørsmål om forsikring

1
Hvilke krav til forsikring gjelder på sjøen?
Så lenge vi snakker om fritidsbåter, et det intet krav til forsikring.

2
Jeg er en dyktig og forsiktig båtfører. Kan jeg klare meg med en ansvarsforsikring?
Nei, så avgjort ikke! Båten din kan bli påført mange slags skader uten at motparten blir erstatningspliktig. Du må ha kaskoforsikring for å være noenlunde trygg.

3
Er ikke motparten ansvarlig dersom båten min blir pårent og jeg har holdt meg til sjøveisreglene?
Kan det påvises at føreren er rettmessig bruker, samt at han har subjektiv skyld eller har utvist uaktsomhet, får du dekket skaden av motpartens ansvarsforsikring – dersom han har noen! Elles må du bære egen skade selv. Husk at du plikter å gjøre alt du kan for å unngå sammenstøt, samt å begrense skadene, selv om du selv er uten skyld.

4
Gjelder forsikringen uansett hvem som bruker båten min?
I prinsippet ja, så lenge vi snakker om rettmessig bruker – altså en som har fått lov av deg som båteier. Det forutsettes imidlertid at brukeren oppfyller lovens krav om alder i forhold til størrelse, motorstyrke og fart – og ikke er beruset eller bedøvet.

5
Blir jeg ansvarlig dersom noen stjeler båten min og anretter skade med den?
Nei, for at et eventuelt ansvar skal gjelde, må båten være ført av rettmessig bruker.

6
Blir jeg ansvarlig dersom for eksempel styringen henger seg opp og båten min braker inn i en annen båt?
Nei, et hendelig uhell fører ikke til ansvar på sjøen. Motparten må bære sin egen skade.

7
Får jeg erstatning dersom båten min synker uten påviselig grunn?
De fleste poliser inneholder en passus om at du er dekket mot synking, men det er unntak for blant annet manglende tilsyn, ising eller manglende lensing.

8
Er jolla automatisk forsikret sammen med båten?
Kanskje. Noen selskaper kan inkluderer jolle og motor innen en viss sum i polisen, enten ved tillegg eller som en ”superforsikring”. I andre tilfeller må du forsikre jolla separat. Det gjelder særlig dersom den har motor. Les vilkårene!

9
Hvilke krav stilles til sikring av påhenger’n til jolla?
Den må være tyverisikret. Det betyr i praksis at motoren må ha godkjent lås så lenge den står på jolla, og være låst til ”moderskipet” nå den kommer om bord. I de fleste tilfeller gjelder ikke forsikringen dersom motoren sitter på jolla under slep.

10
Hvordan må jeg sikre utenbordsmotoren om vinteren?
I prinsippet på samme måte. Vær også oppmerksom på at eventuelle drev må fjernes og oppbevares under lås dersom båten står på land om vinteren.

11
Gjelder forsikringen hele året?
Vanligvis, men sjøskader utenom sommersesongen (1.11 – 31.3.) krever vanligvis høyere egenandel. Obs: Skader som følge av is dekkes ikke.

12
Hva gjør jeg dersom jeg vil bruke båten utenfor det dekningsområdet som står i vilkårene?
Det skal ikke være noe problem. Ta kontakt med selskapet, så ordnes det, som regel gjennom et tillegg i premien, eller en forhøyet egenandel. Men obs: Båten må være egnet og utstyrt for et ”utvidet fartsområde”.

13
Er båten forsikret når den ligger i sjøen om vinteren?
Ja, dersom den ligger i organisert boblehavn, men du kan få problemer dersom det likevel skulle fryse og båten skades/synke på grunn av frostsprengning. Sjekk vilkårene i polisen.

14
Er båten forsikret under transport, opptak, mens den står på land eller er under utsetting?
Ja, dette gjelder normalt for alle som har kaskoforsikring på båten.

15
Hva betyr forsikringsverdien under et skadeoppgjør?
Riktig forsikringsverdi er meget viktig! Den legges til grunn ved tap eller totalhavari på ugunstigste måte for deg. Det forholder seg slik: Er forsikringsverdien for lav, er du underforsikret og får ikke full dekning ved totaltap. Et skadeoppgjør kan bli avkortet proporsjonalt med underforsikringen. Er forsikringsverdien satt for høyt, er du overforsikret – til ingen nytte. Før oppgjør blir båten alltid taksert, eller verdisatt på annen måte, og du får ikke mer enn at det dekker kjøp av ”tilsvarende båt” i dagens marked. Forsikringssummen er ikke noe bevis for forsikringsverdien.

16
Hvor kan jeg få hjelp dersom jeg har problemer med selskapene etter en skade eller et tap?
Henvend deg i første omgang til Forbrukernes Forsikringskontor, telefon 22 43 08 87. De er riktig nok opprettet av selskapene selv, men opptrer helt selvstendig og kan godt bedømme saken i din favør.

17
Hvis ikke det nytter, hva gjør jeg da?
Du kan få saken din fremlagt til Forsikringsklagenemnda, men da skal den gjerne ha prinsipiell betydning.

18
Bør jeg til slutt gå rettens vei dersom jeg mener behandlingen eller oppgjøret er feil?
Dersom du har gått veien gjennom Forbrukernes Forsikringskontor, og deretter gjennom Forsikringsklagenemnda, skal du ha svært gode kort på hånden for å vinne frem gjennom rettsvesenet. Og det koster mange penger.

19
Kan det lønne seg å ta et skjønn i stedet?
Ja, et skjønn er en liten ”domstol” i seg selv, og det er billig. Et skjønn er å betrakte som en rettskraftig avgjørelse dersom ingen av partene krever det omstøtt.

20
Jeg kan altså få omstøtt et skjønn dersom jeg mener resultatet er urimelig?
I prinsippet kan du det, men da må saken føres videre for retten, og da skal det mye til for at resultatet blir særlig annerledes.