Båtjuss - rettsregler ved kjøp av ny båt

Båtjuss: Rettsregler ved kjøp av ny båt

Forbrukerkjøpsloven fra 2002 regulerer en privatpersons kjøp av båt fra en forhandler. Den gjelder derimot ikke kjøp av brukte båter mellom privatpersoner, her gjelder fortsatt kjøpsloven fra 1988.

AV ADVOKAT PÅL S. JENSEN

En nyskapning i forbrukerkjøpsloven er også at en representant som opptrer i næringsvirksomhet – for eksempel en båtmegler – vil være solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser dersom ikke forbrukeren er blitt gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selgeren.
Den nye loven er hovedsakelig en implementering av EUs forbrukerkjøpsdirektiv og innebærer en styrking av forbrukerkjøpernes rettigheter. Det er også et grunnleggende prinsipp at loven ikke kan fravikes ved avtale til ugunst for forbrukeren. Nedenfor skal det gis en oversikt over de viktigste reglene ved kjøp av båt etter forbrukerkjøpsloven.

Avbestillingsrett før levering

Etter forbrukerkjøpsloven § 41 kan forbrukeren avbestille båten – eller motoren for den del – før levering. Selgeren kan da ikke fastholde kjøpet og kreve betaling, men hvis ikke noe annet følger av kjøpekontrakten kan selgeren kreve erstatning for tap som er en følge av avbestillingen. Det kan også avtales en normalerstatning ved avbestilling, såkalt avbestillingsgebyr, men jeg tror ikke dette er vanlig praksis i båtbransjen.
Om det ikke er avtalt en normalerstatning, skal erstatningen utmåles etter reglene i lovens kapittel 11. Dette innebærer at erstatningen skal svare til det økonomiske tapet, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, som selgeren er påført ved kontraktsbruddet. Denne erstatningsplikten vil naturligvis kunne gjøre avbestillingsretten mindre interessant for forbrukeren, men om selgeren enkelt kan selge tingen til en annen kjøper uten selv å bli påført tap vil det normalt ikke bli tale om noe erstatningsansvar. Etter leveringen er forbruken ikke lenger fritatt for å betale kjøpesummen – selv om tingen leveres tilbake til selgeren. Når båten er levert er det for sent å avbestille. Betalingsplikten bortfaller da bare om vilkårene for heving foreligger – som jeg kommer tilbake til nedenfor.

Forsinket levering

Dersom tingen blir levert for sent i henhold til kontrakten, foreligger forsinkelse. Forbrukeren kan da holde kjøpesummen tilbake, kreve heving og erstatning for tap han eller hun lider som følge av forsinkelsen fra selgerens side. Dette gjelder likevel ikke så langt det godtgjøres at forsinkelsen skyldes hindring utenfor selgerens kontroll, og som selgeren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.
Eksempler på hindringer utenfor selgerens kontroll kan være streik og naturkatastrofer som gjør at kontraktsmessig levering umulig. Foreligger det ikke en hindring utenfor selgerens kontroll, kan forbrukeren kreve erstatning for det tapet han eller hun blir påført. I praksis kan det imidlertid være vanskelig å dokumentere noe økonomisk tap noe som taler for at man avtaler en form for dagmulkt eller lignende. Dersom for eksempel forsinkelsen medfører at båten ikke kontraktsmessig kan leveres til sommerferien vil forbrukeren kunne kreve erstattet utgiftene til leiebåt for å få gjennomført ferien.

Mangelvurderingen

Når båten leveres oppstår spørsmålet om båten er levert i henhold til kontrakten – og i motsatt fall om båten har en kjøpsrettslig mangel. Det er også i denne forbindelsen de aller fleste tvister oppstår. I utgangspunktet må mangelspørsmålet altså vurderes mot kjøpekontrakten, og forbrukerkjøpsloven § 15 fastslår at tingen ”skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen”. Videre skal båten ”være i samsvar med offentligrettslige krav som stilles i lovgivningen eller offentlig vedtak i medhold av lov på den tid kjøpet inngås”, for eksempel ha lovbestemt lanterneføring og være innrettet i tråd med forskrift om produksjon og omsetning mv. av fritidsfartøy, herunder være CE-merket.
I tillegg skal båten naturligvis svare til de opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om den eller dens bruk, og selgeren plikter også å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han burde kjenne til. Endelig skal det med båten medfølge ”nødvendige opplysninger om installering, montering, bruk, stell og oppbevaring”. Om kjøpekontrakten ikke direkte regulerer spørsmålet – og det er ikke så sjelden – må en falle tilbake på mer generelle vurderinger. Etter loven skal tingen da blant annet ”passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til” og ”svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper”. Kort sagt har kjøperen krav på en alminnelig god vare.

Forbrukerens krav når tingen har mangel

Er båten i strid med noen av disse reglene vil den altså være mangelfull. Dette gir grunnlag for å holde kjøpesummen tilbake, velge mellom retting og omlevering, kreve prisavslag og/eller erstatning eller kreve heving av kjøpet. Dette forutsetter likevel at forbrukeren ”innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget” mangelen, gir selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen, det vil si foretar såkalt reklamasjon.
Denne fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen. I tillegg gjelder en absolutt reklamasjonsfrist på to eller fem år etter at forbrukeren overtok tingen. Femårsfristen vil gjelde dersom ”tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre” enn to år. Det vil si at reklamasjonsfristen for båter, motorer og dyrere båtutstyr – for eksempel elektronikk – vil være fem år. Det er naturligvis uten betydning at produsenten har oppstilt en kortere garantitid. Dette innskrenker ikke forbrukerens rettigheter etter loven. Derimot skal en garanti gi rettigheter utover de lovbestemte og det kan således være en lengre garantitid enn reklamasjonsfristen etter forbrukerkjøpsloven.

Retting og omlevering

Etter den nye loven kan forbrukeren i utgangspunktet velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen, typisk ved reparasjon eller annen form for utbedring, eller leverer en ny tilsvarende ting (omlevering). Dette gjelder likevel ikke hvis omlevering er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader. Denne bestemmelsen kan kritiseres fordi den er svært skjønnsmessig og derfor skaper store tolkingsproblemer. Hva er for eksempel ”urimelige kostnader”? Rett nok heter det videre at ved avgjørelsen av om kostnadene er urimelige ”skal det særlig legges vekt på verdien av en mangelfri ting, mangelens betydning og om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren”, men større veiledning gir dette likevel ikke.
Fordelen er derimot at regelen er fleksibel. En forbrukerkjøper vil da ikke sjelden bli møtt med at omlevering av en annen tilsvarende båt er umulig fordi alle båtene allerede er solgt og leveringstiden overstiger rettetiden. Om omlevering er mulig, vil selgeren typisk kunne hevde at dette vil påføre ham urimelige kostnader i forhold til retting (reparasjon). Ved salg av nye båter vil verditapet selv ved kortvarig bruk være særlig stort og ofte må nok derfor også selgeren høres med dette, men som det så greit heter i lovens forarbeider må det ”foretas en samlet [skjønnsmessig] vurdering”.

Gjennomføring og rett til erstatningsgjenstand

Omlevering eller retting skal skje uten kostnad og vesentlig ulempe for forbrukeren – og ”innen rimelig tid”. Her syndes det stort, og det er ingen tvil om at store deler av båtbransjen bør skjerpe seg. Jeg opplever ofte at klart berettigede reklamasjoner neglisjeres – selv av det man skulle tro var seriøse forhandlere og produsenter – og at det skjer lite før det kobles advokat inn i bildet. Dette er altså ikke lovens system, da loven som nevnt forutsetter at retting skal skje uten vesentlig ulempe og innen rimelig tid. En gunstig klargjøring i den nye loven er også at selgeren i utgangspunktet ikke har rett til å foreta mer enn to reparasjonsforsøk for samme mangel.
En viktig ny regel er også retten til såkalt erstatningsgjenstand. Hvis selgerens omlevering eller retting vil medføre vesentlig ulempe, og i alle fall dersom forbrukeren i mer enn én uke vil bli avskåret fra å bruke tingen, kan forbrukeren nemlig kreve å få stilt en erstatningsgjenstand til rådighet for selgerens regning. Med andre ord kan kjøperen i utgangspunktet kreve å få stilt en tilsvarende lånebåt eller påhengsmotor til disposisjon om rettingen vil ta lenger tid enn én uke. Dette gjelder likevel bare hvis kravet fremstår som ”rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres”. Dette beror altså på en konkret interesseavveining mellom partene og nok en gang støter man på en skjønnsmessig og noe problematisk regel. Står man imidlertid foran en hektisk båtsesong og båtferie, vil imidlertid forbrukeren normalt kunne kreve for eksempel en lånebåt. Om forbrukeren nektes lånebåt vil det kunne være et alternativ å leie en tilsvarende båt og kreve utgiftene til dette erstattet av selgeren.

Prisavslag og heving

Dersom mangelen ikke rettes eller tingen omleveres, kan forbrukeren kreve et passende prisavslag. Forholdet mellom nedsatt og avtalt pris skal svare til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand. Dersom særlige grunner taler for det, kan prisavslaget i stedet settes lik mangelens betydning for forbrukeren. I stedet for prisavslag kan forbrukeren heve avtalen. Det vil si at selgeren plikter å tilbakebetale kjøpesummen mot å få båten tilbake. Heving forutsetter imidlertid at mangelen ikke er ”uvesentlig”. Etter kjøpsloven 1988 forutsetter heving et vesentlig kontraktsbrudd – som også tolkes nokså strengt. Forbrukerkjøpsloven innebærer således en viss utvidelse av hevingsadgangen i forhold til kjøpsloven 1988, men fortsatt skal det nok en del til for å kunne kreve kjøpet hevet – særlig om mangelen kan utbedres uten å påføre forbrukeren uten vesentlig ulempe.

Erstatning

Dersom forbrukeren påføres et økonomisk tap som følge av at tingen har en mangel, kan en kreve dette tapet erstattet. Dette gjelder i prinsippet uavhengig om selgeren kan bebreides for mangelen. Erstatningsansvaret er derfor objektivt. Erstatningen skal som hovedregel svare til det økonomiske tapet forbrukeren er påført som følge av kontraktsbruddet (mangelen), og forbrukeren skal stilles som om det var levert kontraktsmessig (ikke mangelfullt).
Derimot gjelder det ikke objektivt ansvar for tap som følge av personskade eller tap i forbrukerens næringsvirksomhet, men slikt tap kan kreves erstattet om selgeren har opptrådt uaktsomt. Det er også viktig å merke seg at en part som påberoper seg kontraktsbrudd fra den andre partens side har en tapsbegrensningsplikt. Det vil si man ved rimelige tiltak plikter å begrense sitt tap. Forsømmes dette må en selv bære den tilsvarende delen av tapet. I prinsippet kan for eksempel forbrukeren også kreve erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, for eksempel fordi hans medvirkning ved reparasjon må skje på dagtid. Tapsbegrensningsplikten forutsetter imidlertid at slikt tap kun kan kreves erstattet om tapet av arbeidsfortjeneste var helt nødvendig.
(opi/nyRIB.jpg)NY: Du har kjøpt ny båt. Hva har du rett til dersom leveringen blir forsinket, eller båten har mangler ved levering? (Foto: Jørn Søderholm)