Bruktbåthandel gjennom megler

Kjøp og salg av brukt båt:

Trygg handel

Kjøp og salg av brukt båt involverer mye penger. Det kan være fristende å bruke megler, men selgerens ansvar ligger fortsatt hos selgeren. Se mulighetene for bruktbåthandel gjennom profesjonelle.

TEKST: JON WINGE

La meg rydde opp i én sak med det samme: Det er ikke megleren som selger båten, men selgeren. Megleren er juridisk sett ikke selger. Hadde vi hatt dette klart for oss, ville mange diskusjoner og krangler, ja selv rettssaker, vært unngått.
Båten er ofte blant de største verdiene vi forvalter, og når trefotssyndromet melder seg, bytter vi båt. Stastistisk hver fjerde år. Slik er det alltid en mengde båter i omløp. Det selges tusenvis av bruktbåter årlig. Det er en karusell, og vi hopper på den av og til. (Selv har vi nettopp gått fire fot ned – det er en utvikling i det også.)

Markedet svinger

I magre tider, er det nærmest bruktbåttørke. Folk sitter på det de har, og kjøper i alle fall ikke nytt. Nå ser det imidlertid ut til at vi er inne i en periode hvor salget av nye båter går strykende, og da kommer det alltid bruktbåter i kjølvannet. Seilbåtprisene er lavere enn noen sinne; du har aldri fått så mye ny båt for pengene før, og det presser bruktbåtprisene også. Motorbåter holder prisen bedre for tiden.
Hvem står bak handelen? VIKTIG: Loven skiller mellom to handelsformer. Den ene er sivilt kjøp, hvor en gjenstand selges går fra en privatperson til en annen. Den andre formen er handelskjøp, hvor gjenstanden selges av en profesjonell aktør i markedet – enten til andre profesjonelle handlende, eller til privatpersoner – altså det som loven definerer som sivile. (Det meste av all handel ender der.)
Og det er enda godt at loven skiller på denne måten. Det ivaretar ”den lille manns” interesser. Overfor en handlende, har en privatkjøper ganske sterk beskyttelse. Den private selger er bedre beskyttet enn den profesjonelle handlende.

Megler og nybåtselger

Omtrent halvparten av bruktbåtene omsettes direkte mellom sivil selger og sivil kjøper, altså ”fra mann til mann”. Det skjer i prinsippet også når båtmegleren er koblet inn. Det er det viktig å ha for seg. Megleren bare hjelper til på forskjellige måter, først og fremst ved at selger og kjøper finner hverandre. Han sørger også for at handelen foregår i regulerte former. I praksis vil det si at det lages en kontrakt som ivaretar både kjøpers og selgers interesser. Megleren kan også bidra med å skaffe en besiktigelse, og kanskje også hjelpe til med finansieringen.
Men det er en ny aktør i brukbåtmarkedet, nemlig nybåtselgeren. Mens en båtmegler ikke gjør annet enn å hjelpe til med et salg mellom privatpersoner, hender det i dag ikke sjelden at en nybåtforhandler tar en bruktbåt i innbytte. Det ble gjort mulig for ikke så lenge siden, da det ble innført momsfritak for ervervsmessig bruktbåtomsetning. Og da har vi en helt annen situasjon enn ved vanlig bruktbåtkjøp, enten det skjer direkte eller ved hjelp av megler. Vi har i prinsippet to former for bruktbåtomsetning:
·Handel mellom to rettsindivider/privatpersoner, med eller uten hjelp av båtmegler
·Handel mellom den forretningsdrivende - som midlertidig eier bruktbåten - og den som kjøper den.
Sistnevnte vil ofte være en privatperson, men handel mellom ”handlende” kan selvsagt også forekomme. Altså slik vi ser det med bruktbiler. Det er viktig å skille mellom disse to omsetningsformene, for det gjør jussen i stor grad.

Tryggere og dyrere

Det er tryggere å kjøpe bruktbåt av en ”forretningsenhet” enn av en privatperson. Som kjøper, er du nemlig vesentlig bedre beskyttet av Kjøpsloven, og har en helt annen adgang til klager i ettertid. Den handlende står ansvarlig for salgsgjenstanden i større grad enn den private selger.
Logisk nok må derfor en innbyttebåt bli noe dyrere enn ellers. Vi ser det på bruktbilmarkedet; bilforhandlere selger innbyttebilene til en høyere pris enn de selv ga. De bør jo ha betalt for administrasjon, kapitalbinding og kostnader ved lagring og markedsføring. Dessuten blir bilen verkstedskontrollert og utbedret før den selges igjen med bruktbilgaranti. Dette koster penger. Nybåtforhandlerne har tilsvarende kostnader som må dekkes inn, enten ved bruttofortjenesten på nybåtsalget eller ved et prispåslag på bruktbåten (eller litt av begge deler). Gjør de ikke det, tjener de ikke penger, og alle vinner på at alle tjener så mye penger at de er fornøyd. Det smører markedet og fører til god service.
Profesjonell båtmegling er ikke noe gammelt fenomen her i landet, men de eldste meglerne har fått noe år på baken, og masse erfaring. Bransjen har vært under stadig utforming, og nå er 14 profesjonelle bruktbåtmeglere samlet under paraplyen Norske Båtmegleres Forening. De har felles betingelser, kontrakter og etikkodeks, og samarbeider hele tiden om dette for å opprettholde et ryddig forhold til kundene sine. Kontraktene deres er like, og utformet i samarbeid med Forbrukerrådet. De konkurrerer imidlertid på pris og service.
Båtmeglerne lever av en provisjon på 4-6 prosent av salgssummen, og den blir vanligvis belastet selger. Har du en båt å selge, og gjerne vil slippe jobben med å selge den, er dette altså prisen du må betale for å slappe av i stedet. Da får du til gjengjeld båten inn i meglerens portefølje, med fine presentasjoner på nettet og hjelp til annonsering. Slike presentasjoner utløser ofte sterk kjøpslyst, også blant folk som egentlig er tilfreds med den båten de har. Slik ruller hjulet videre.

Tilstandsrapport

I dag er det trygt å både kjøpe og selge båt gjennom en organisert båtmegler, dersom du er klar over særlig én begrensning, og følger spillereglene. Mer om dette senere. Enkelte båtmeglere kan også tilby kun papirarbeidet, og eventuell bistand ved finansiering, uten selv å ha deltatt i selve salget.
Men her er altså en viktig begrensning: Megleren har intet ansvar for båten. Han kan, og bør, formidle en tilstandsrapport eller takst ved en selvstendig båttakstmann. Oppdragsgiveren i slike tilfeller kan være kjøperen eller selgeren, men bare unntaksvis megleren. En tilstandsrapport og/eller takst tilhører oppdragsgiveren. Den tilfaller ikke megleren, med mindre den som har betalt for den vil det. Enkelte meglere foretar denne besiktigelsen selv, men da kan de være på tynn is. Uhildet besiktigelsesmann bør benyttes.
Har du kjøpt bruktbåt fra en profesjonell aktør, eksempelvis en forhandler, står du imidlertid sterkere enn om du kjøper den av en privatperson. Skal du ha noe å hente dersom båten ikke svarer til forventningene, må du i sivile kjøp bevise at selger har opptrådt svikaktig på en eller annen måte. Den vanligste klageårsaken er fortielse av kjente feil. Skal en misfornøyd kjøper gå på megleren, må han kunne bevise at megleren har opptrådt svikaktig og for eksempel markedsført båten på gale premisser – i praksis skrytt opp båten og unnlatt å fortelle om feil som han kjente til, eller med all sannsynlighet burde kjenne til.

Redelighet og tillit

Vi har tradisjoner for krangler, ja til og med rettssaker mellom båtmeglere og selgere. De mest relevante tilfellene er imidlertid der hvor selgeren går utenom megleren, som alt har salgsoppdraget, og selger båten direkte. Tidligere risikerte man å bli trukket for retten for slikt, særlig dersom kjøperen alt hadde hatt kontakt med megleren på forhånd. Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå at megleren ikke setter pris på at kjøpet går direkte, uten provisjon, etter at han har lagt arbeid i saken.
For ti år siden kunne det være slik at megleren/forhandleren krevde eksklusiv salgsrett i kontrakten, med én måneds oppsigelse og én måneds karenstid etter dette. Det er avsagt dommer i meglerens/forhandlerens favør der selgeren ikke kunne bevise at salgsoppdraget var offisielt avsluttet i tide. Det gikk så langt at Båtmagasinet anbefalte folk å si opp ved rekommandert brev.
Slik er det heldigvis ikke lenger. I dag stoler de organiserte båtmeglere på at selgeren ikke går bak ryggen deres. Dersom det skulle dukke opp en ”ny og ubeskrevet” liebhaber, kan selgeren selge direkte til denne uten at meglerne krever provisjon. De følger imidlertid godt med, og holder rede på alle som er innom i forbindelse med den enkelte båten, så skjer det et direktesalg til en av disse, må selgeren regne med reaksjoner. Men det fortjener han jo, for i så fall har han opptrådt uredelig.
En sjelden gang forekommer det at dette blir omgått ved bruk av stråmann, men det kan meglerne stort sett ikke gjøre noe ved, og det betraktes i dag mest som en yrkesrisiko. Det dreier seg til syvende og sist om etikk, særlig fra selgeren side.
Noen meglere har egen havn hvor båtene kan tas inn for utstilling og demonstrasjon. Da må selgeren regne med å betale for seg dersom han selger båten utenom. Ønsker du en slik ordning med båtmegleren, må du passe på at disse betingelsene kommer med i kontrakten for salgsoppdraget. Det er jo også i meglerens interesse, så det skjer nok av seg selv. Bare vær bevisst og klar over hva du skriver under på.

Selger ansvarlig

En eventuell enighet oppstår gjerne når det oppdages feil og mangler etter at salget er avsluttet. Det er kanskje nærliggende for en uheldig kjøper å gå til båtmegleren dersom han oppdager feil og mangler som er fortiet eller forsøkt skjult. Argumentet er da at megleren bør innestå for det han selger. Men der brister logikken. Megleren selger ikke båten. Det er båteieren som gjør det, og denne er ansvarlig i henhold til Kjøpsloven.
Vi bør jo kunne forvente at megleren kan så mye om båter at han vet hva han formilder, og kan fortelle om det, men rettslig ansvarlig for kvaliteten er han imidlertid ikke. Vær altså like mye på vakt ved kjøp gjennom megler som ved direkte kjøp av selgeren.
Meglerens ansvar begrenser seg til å skaffe kontakt med kjøpere og assistere ved salget, kanskje også hjelp under prisforhandlinger. Han skal i alle fall hjelpe til med papirarbeidet, slik at alt går rett for seg og at det rent kjøpstekniske skjer i de rette former.
Saken stiller seg annerledes dersom du kjøper en innbyttebåt av et firma som selger båter. Da er det firmaet som eier og som selger båten, og som derfor har overtatt ansvaret. Vær derfor nøye med å klarlegge dette når du forhandler om båtkjøp. Sørg dessuten for at eventuelle garantier og andre ytelser – ut over Kjøpsloven – blir nedfelt i kontrakten. De forhold som dekkes av Kjøpsloven behøver egentlig ikke stå der.
Kjøper har også ansvar. Glem ikke at du som bruktbåtkjøper også har undersøkelsesplikt. Har du sviktet der, kan du ligge tynt an. Selger har opplysningsplikt, og kjøper har undersøkelsesplikt, i følge loven.
Søk eventuelt hjelp hos en autorisert båttakstmann, særlig dersom båten er gammel, komplisert eller du ikke føler at du kan nok selv. Det koster sjelden mer enn 1-2 prosent av kjøpesummen, og det kan være vel anvendte penger.
Det kan for øvrig være lurt av selger å sørge for en tilstandsrapport fra en autorisert båttakstmann. Som vedlegg til en kjøpekontrakt gir den begge parter oversikt over båtens stand. Ved eventuell uenighet senere, gir tilstandsrapporten selgeren gode kort overfor beskyldninger om skjulte feil og fortielser.