Din fremtid som trebåtbygger?

Din fremtid som trebåtbygger?

Hvordan vil de nye EU-direktivene virke inn på dine planer for morgendagen? Båtmagasinet har stilt spørsmålet til trebåtbyggere som har fått nye og sterkt fordyrende direktiver å forholde seg til.

AV ANNE MARIT KLOKK

Edvin Stenødegårdens artikkel om byråkratenes kvelertak på norske trebåtbyggere på de foregående sider, må tas på alvor. De nye kravene vil fordyre selv små trebåter og resultere i en forverret konkurransesituasjon for trebåtbyggerne.
Vi har spurt noen av dem om hvordan de ser på fremtiden -om de kan overleve som trebåtbyggere med slike krav.

Øystein Nyrønning i Ålen:

-Jeg slutter med å bygge robåter. Byråkratiet blir bare verre og verre og de nye kravene kan i hvert fall ikke jeg leve med. Det koster for mye penger. Robåtene jeg har bygd de siste ti årene er fra 12 til 17 fot og det er ikke store fortjenesten å hente. Arbeidet har dessuten vært sesongbetont. Å legge på prisene nå, går ikke, slik som markedet er i dag. Fordi jeg bygger en tverrskotting jeg har konstruert selv mens jeg gikk på skolen i Saltdal for ti år siden, sier Sjøfartsdirektoratet at dette er en ny type som ikke går under tradisjonsbåter tegnet før 1950, de som har dispensasjon fra kravene. Jeg har snakket med dem på telefonen og fått negative tilbakemeldinger og mener myndighetene her driver en forskjellsbehandling. Jeg orker ikke å forfølge saken og starter derfor med utstopping av dyr istedet.

Jostein Vedøy på Kvitsøy:

-Dette var en strek i regningen. Da jeg begynte å bygge en 19 fots fartsbåt i mahogni etter West-metoden for to år siden, visste hverken jeg eller sjefen for Thor Melings trevarefabrikk at vi skulle få slike kostnadskrevende bestemmelser tredd nedover hodet. Vi vet ikke så veldig mye om det nå heller, bare at det nye regelverket krever godkjenning av alle nye båter og at det blir dyrt, særlig for trebåter som man gjerne bare bygger en og en av.
Nå er jeg i det militære og har mye annet å tenke på, men drømmen var og er fremdeles å bli trebåtbygger. Det var skuffende å høre at vi må slite med byråkratiet. Den båten jeg har bygget har jeg nemlig stor tro på. Den ble sjøsatt i høst og går veldig bra med en 96 hk innenbordsmotor. Tilsammen har jeg brukt et par tusen arbeidstimer og prototypen skal jeg ha selv. Arbeidet ble delvis gjort mens jeg var lærling ved trevarefabrikken. Meningen var å sette i gang produksjon av denne modellen. Nå får vi se hvordan dette utvikler seg. Man kan jo alltids håpe på mirakler, sier Jostein Vedøy som for tiden kvalifiserer seg til NM i snekring og senere yrkes-OL.

Reidar Braatø, Kragerø:

-Jeg har arbeidet med denne materien i lang tid og vært i kontakt med både Sjøfartsdirektoratet og departementet pr. brev, telefon og i møter. Når man ber dem om opplysninger, svarer de begge steder at det er så mye rot nå i startfasen at det er vanskelig å gi reelle svar. Pluss at de somler med å komme tilbake med meldinger. Hva skal vi tro om slik hjelpeløshet? Det er klart at det er helt håpløst å ha de samme regler for trebåtbygging som plastbåtproduksjon. Vil de at alle trebåtbyggere skal havne på trygd og at kyst-Norge skal bli ødelagt bare ved et pennestrøk?
Når jeg da også etter å ha snakket med folk i andre land får høre at EU-eglene i Norge er mye strengere enn andre steder, kan man begynne å lure hvor langt ned i panna vi skal dra nisselua. Noen foreslår at vi skal bruke penger på å lage standardmaler å jobbe etter, men det burde vel være direktoratets jobb å skaffe oss og det etter forståelig språk og gjennomførbare prinsipper!
Nei, jeg gir ikke opp. Jeg håper på en fornuftig løsning. Vi kan ikke bare drive på med de gamle modellene fra før 1950. Min nye båt er riktignok en blanding av tre eldre modeller, men hvordan skal man få godkjent det?

Leif Nilsen, Risør:

-Hvordan vi trebåtbyggere skal kunne løse det vi er oppe i nå, avhenger av at den enkelte tar tak i det og går sammen med andre i samme distrikt. Jeg tror den eneste måten vi kan løse dette på er gjennom samarbeide, kanskje ti og ti, be om støtte fra kommune eller fylke, engasjere en konsulent og få standardisert en mal man kan jobbe etter. Det er skremmende mye nytt og enormt med papirer å forholde seg til, regler og krav som man skal skrive under på med "ære og samvittighet". Og det haster. Det nytter ikke å komme på Sjølystutstillingen med et nybygg som ikke er merket, eller til trebåtfestivalen i august, for den saks skyld.
Plastbåtprodusentene er kommetlenger enn oss. Mange trebåtbyggere har skjøvet dette foran seg og noen har gitt opp. At det er et fordyrende ledd, er å si det mildt. En 30 foter blir sikkert 40.-50.000 kroner dyrere, noe kundene må betale. Til gjengjeld er det en sikkerhet for dem, pluss at de får en manual å forholde seg til. Skal vi komme videre i den positive utviklingen som går på økt interesse for moderne trebåtbygging, må vi få dette til ved å samarbeide!

Erik Skaar, Visterflo Båtbyggeri på Greåker:

-Vi bygger bare båter som er konstruert før 1950 og slipper dermed unna de nye kravene. Det er vi glade for. Å bygge nyere båttyper, blir både dyrt og vanskelig. Far, Einar Skaar konstruerte Tune-jolla i 1936 og den satser vi på i tillegg til tresnekker og kutterjoller.
Hvis vi skulle begynne å bygge nyere båttyper i tre, hadde vi ikke hatt noe valg. Man må forholde seg til nye regler, selv om man kan være uenig i innføringen. Vi har hatt en lang prat med Sjøfartsdirektoratet om hvordan vi skal gjøre dette rent praktisk. De besøkte oss under Båter i sjøen i Bærum i høst og etterlyste skilt på båtene. De sa at vi ikke måtte komme på Sjølyst uten skilt som viser at båtene er konstruert før 1950. Så det skal vi lage og sette på båtene og det koster ikke all verden. I hvert fall ikke sammenlignet med de utgiftene båtbyggere av nyere modeller må ut med.

Tore Ramberg, Kragerø Trebåtbyggeri:

-Hos oss har vi rimelig god oversikt og hverken panikk eller de store aggresjoner fordi en del av båtene vi btygger er gamle modeller. De andre nyere typene er store kostbare båter til et meget begrenset marked, der kunden må betale ekstrautgiftene. Men det er forferdelig synd at direktivene stopper utviklingen av nye små trebåter. På det området tar virkelig myndighetene kvelrtak på den industrie. Nå blir parolen enten å bygge vikingskip eller dyre one-offs og mange vil falle bort og havner på trygd. Den delen av bransjen vil dø.
Jeg tenker spesielt på de mange unge som enten gåpr på skiole eller er i lære og som drømmer om å utvikle miindre moderne trebåter. De har ikke en sjans. Mynduigheten burde sette en strek obver hele direktive. De eksisterende kravene var etter min mening mer enn gode nok. Med et par tilføyninger under noen punkter burde dette settes opp i en mye enklere og forståelig form. Jeg har prøvd å sette meg inn i direktivet og sett på fortolkningen fra direktoratet og det er tungt å komme igjennom.