Eivind Amble: Pubertetsalder?

PUBERTETSALDER?

Bilbransjen hadde sin pubertet på 50-tallet. Med dagens mange trender for båtdesign, har denne bransjen kanskje sine pubertetsproblemer akkurat nå. Noe å tygge på for den som skal kjøpe ny båt. Spennende design og trendy effekter kan være kortlivet.

AV SIVILINENIØR EIVIND AMBLE

Det er ikke lett å bli klok på båtmarkedet. Heldigvis. For var det enkelt å forutsi hvor det stevner, ville det ikke være særlig spennende.
Sålenge konkurransen fra importerte båter ikke var den helt store, kunne norske båtprodusenter dyrke sine spesialiteter. Typiske, tidløse, solide og sjøverdige båter fant kjøpere som planla båtbruken på lang sikt. Feriebåt eller landstedsbåt - investeringen måtte være trygg. Store beløp skulle på bordet. Og norske nordmenn lot seg gjerne lede av fornuft og loyalitet. Den nære kontakten med båtprodusenter som snakket norsk, ga tillit. Og en båt bygget for norske forhold, holdt som regel hva den lovet. Den var bruksriktig, sjøverdig og trygg. Og måtte den av én eller annen årsak selges etter en tids bruk, var det godt å kunne referere til en pålitelig, norsk opprinnelse. Bruktbåten var etterspurt.
Men etterhvert har det skjedd en kraftig internasjonalisering av hjemmemarkedet vårt. For de norske båtbyggerne er konkurransen fra utenlandske produsenter blitt like hard hjemme som den er på bortebane. Og det er tankevekkende å reflektere litt over tilbudene som møter oss på båtutstillinger og i annonsespaltene. For mens "norske" båter som regel er laget ut fra våre hjemlige krav til bruksmåte og bruksegenskaper, er det ikke alltid at importbåtene er like godt tilpasset båtlivet langs norskekysten og i norske farvann. Og egentlig ville det vel ikke være så rart om italienske båtprodusenter er spesielt dyktige til å lage båter for italienere? Og det ville vel heller ikke være så merkelig om amerikanske produsenter tilpasser seg amerikansk lynne og smak? Et godt og veletablert hjemmemarked er jo som regel nødvendig for å lykkes på eksport.
Og de store produsentene har gjerne solide hjemmemarkeder. Mens en norsk båtbygger må planlegge for produksjon av noen titalls båter, deler storebror sine produktutviklingskostnader på tusenvis. Ikke rart at de største produsentene kan boltre seg i designnyheter i fleng. Og de kan benytte arbeidsmetoder som representerer en drømmeverden for våre hjemlige aktører.

Kunst eller vitenskap?

For et snaut ti-år siden ble jeg kallet til Vitenskapsakademiet i Trondheim for å foredra om "Fartøydesign - kunst eller vitenskap?" Ved vår nasjonale teknologihøyborg NTH, var man kommet langt med planene om et nytt utdanningstilbud. De strenge ingeniørspirene skulle få formgivere i sitt miljø. Det ble arrangert en større konferanse med vektige foredragsholdere. Jeg for min del startet opp med uthulte tømmerstokker, sivbåter og balsaflåter, og illustrerte hvorledes edelt kunsthåndverk har måttet vike for usentimental kommersialisering. Et moderne skip er diktert av krav til profitt. Estetikken har veket for nødvendigheten av kapasitetsmaksimering og kostnadsminimering. Og rett som det er kan slikt gå på bekostning av både trivsel og komfort ombord.
I båtbransjen er det tydeligvis i ferd med å danne seg en struktur der få, store produsenter vil gjøre seg toneangivende. Med maksimal gevinst for sine eiere som det reelle mål, er produktet som sådant mindre vesentlig. Eierne ser på båtbransjen som et potensielt vekstområde. Dét er det viktige for dem. Målsetningen reflekteres selvsagt i design og formgiving. Akkurat som i skipsfarten. Markedet får hva markedet vil ha. Men mens skipsdesign som nevnt dikteres av kjøpernes profittkrav, kan det virke som om våre fritidsbåtentusiaster ofte anskaffer det de blir fortalt er et riktig valg. Og en båtkjøper som ikke har særlig erfaring, og som ikke på egen hånd har vurdert sine egne behov, er gjerne lett bytte.
Og så er det jeg stiller meg spørsmålet: Hvor mye av all ny og linjelekker båtdesign er begrunnet av funksjon, bruksverdi og bruksglede? Og hvor mye er laget simpelthen for å stimulere et oppkonstruert markedskrav til stadig "noe nytt"?

Krampaktig design

Husker du amerikansk bildesign på 1950-tallet? Cadillac med halefinner som om bilen skulle styres med ror "i 500"? Studebaker som med Raymond Loewy's hjelp skulle demonstrere europeisk linjeføring, og som endte opp med kromtunge nesepartier og en modell som kunne vært myntet på det kommende romfartsprogrammet? Ford Edsel med et akterdekk som på et hangarskip? Nei, det er nok ikke mange som husker. For nå er jeg mange år tilbake. Men likevel er dette gode eksempler på krampaktig design uten egentlig funksjon. Stilretninger som levet et kort liv. Og produkter med kort vei til høgger'n. Kanskje representerte denne perioden automobilindustriens virkelige pubertet? Bransjen søkte - den var i konflikt med seg selv. Men 50-årene var opplagt en nødvendig modningsperiode. For deretter ble formgivningen styrt mer og mer av funksjon.
Jeg vet jo at det ikke er mulig direkte å sammenligne de to bransjene bil og båt. Av mange grunner. Men det er likevel ikke dumt å observere. Forsøke å trekke paralleller. For som i bilhistorien, gjelder det formodentlig også i båtverdenen at det helt ufunksjonelle vil være kortlivet.
Men hva er riktig, hva er galt og hva er funksjonelt? Og hvor lenge skal vi forvente at båten skal leve? Og hva for krav skal vi sette til bruktverdien når dagen eventuelt kommer da den skal selges?
I sommernummeret av Båtmagasinet fablet jeg litt om den uoppnåelige idealbåten. Behovene er ulike og i stadig endring. Og vi har alle våre individuelle krav til en båts egenskaper. Det er en opplagt umulighet å standardisere. Likevel - for en båt som skal brukes av norske nordmenn i Norge, er det enkelte grunnleggende forhold som må komme i betraktning. Forhold som kanskje er mindre vesentlige i andre farvann. Og da tenker jeg ikke på de rent sikkerhetsmessige sidene av saken. For nå skal båten være "CE-merket" som tegn på at den tilfredsstiller alle relevante krav til hudtykkelser, stabilitet, manøvreringsevne og denslags sikkerhetssaker. Så den siden lar vi ligge.

Norske værforhold

I Norge er vi ikke bortskjemt med båthus og båtgarasjer. Båter bør tåle å være alene ute om natten - også om det regner og blåser. Dype tepper og fyldige polstringer liker sjelden mye vann. Og kalesjer klarer ikke alltid å holde vannet og fuktigheten unna. To-tre-fire uker med sammenhengende grisevær er langt ifra idéelt for båter som er tilpasset solskinn både i form og materialbruk. Båtene våre må tåle vann!
Selv i de beste norske marinaer og båthavner, er det ikke overflod av båtplasser der du kan gå ombord fra siden. Og skal du bruke landstedsbåten i skjærgården, og turbåten langs kysten, blir livet tungvint ombord om du ikke har et skikkelig fordekk å gå på med god adkomst herfra og inn i cockpit'en eller lugaren. Uansett om det er sol, regner eller snør. Det er ikke så uvanlig idag å se båter der enhver antydning til dekk er forsvunnet av "designhensyn". Null bredde på sidedekket, kronglete adkomst til fordekket, og ombordstigning over siden. Takk og pris.
Må du av og til innom byen langs ferieruten for noen innkjøp? Har du merket at det er andre i samme ærend? Har du av og til opplevet at det er trangt om de offentlige bryggeplassene? Er du normalt forfengelig, og dermed litt opptatt av at båten ikke skal få flere skrammer enn høyst nødvendig? Da må du tenke på fendere. Det må være plass til nok av dem, både når det gjelder stueplass, og når de skal være i posisjon langs båtsiden.
Har du til hensikt å insistere på knallhard av-med-skoene-disiplin ombord? Hvis ikke, så sørg for at cockpitdørken tåler en støyt og at den kan rengjøres uten stor ståhei.
Står du på terskelen til å anskaffe nytt, så ikke glem at du kan komme til å ville selge (eller bytte) drømmen når det har gått noen år. Hvordan formoder du at akkurat den båten vil tas imot i bruktmarkedet? Hva med design og formgiving? Vil det komme nye modeller i overskuelig fremtid som raskt vil gjøre din nye venninne "gammeldags" rent designmessig? Vil hun fremstå som et produkt av bransjens pubertetsalder da mange produsenter skulle overgå hverandre med "spennende" utseende og motepregede effekter?
Båt er fremdeles, og heldigvis for dét, ikke noe "bruk-og-kast" produkt. En båt skal forutsetningsvis vare noen år. Derfor må den bære bud om at den er satt sammen av båtbyggere med respekt for deg som bruker. En båt kan ikke som en bil parkeres ved veikanten om noe svikter. Og du kan ikke spasere til nærmeste bussholdeplass for skyss hjem. Ikke la deg besnære av designeffekter som ikke har en klar funksjon. For mye glitter og stas kan være et resultat av umodne pubertetsinnfall.