Forvirring om CE-merking etter skade

CE-merking etter forsikringsskade

Full forvirring

Båter som omfattes av Fritidsbåtforskriften skal ikke selges uten korrekt og gyldig CE-merking. Likevel omsettes og forsikres brukte og skadde båter med ugyldig CE-merking, ofte av norske forsikringsselskaper.

TEKST: TERJE HAUGEN og ATLE KNUTSEN

Alle båter produsert etter 16. juni 1998 skal være CE-merket i henhold til Fritidsbåtdirektivet og Fritidsbåtforskriften. Båtprodusenten må selv sørge for å kunne dokumentere at båten er korrekt konstruert og bygget, at materialer som er brukt holder mål, osv. I et juridisk bindende dokument, en ”samsvarserklæring”, bekrefter han overfor båtkjøperen at båten holdt et gitt teknisk nivå da den forlot fabrikken. Samsvarserklæringen skal finnes om bord i båten sammen med brukerhåndboken og et fastmontert CE-skilt.
Men hva skjer når båten blir kraftig skadet og repareres? Jo, da må den ofte CE-merkes på nytt, og ny samsvarserklæring utstedes. Flere forsikringsselskap har tatt høyde for dette i sine vilkår. Blant annet heter det at du som forsikringskunde må forholde deg til at «Forskrifter gitt av offentlig myndighet, klassifikasjonsselskap eller produsent skal overholdes.». Men det er en stor jobb å få CE-merket en skadet båt på nytt, og i praksis blir det aldri gjort.

Ingen kontroll

Dagens praksis tilsier at du som båteier sitter med dokumentasjonsansvaret dersom du vil selge båten etter reparasjonen, selv om du har fått fikset båten på et såkalt profesjonelt verksted og dermed tror at alt er i orden. Og med ugyldig CE-merke står du som båteier lagelig til for hugg om ulykken er ute.
Mange forsikringsselskaper legger kondemnerte og sterkt skadede båter ut for salg. Takstmenn blir flittig brukt som rådgivere i spørsmålet om hvem som får kjøpe skadet båt. Du som forsikringskunde kan få oppgjøret ditt. Den vrakede båten din blir dermed forsikringsselskapets eiendom, som de igjen selger. Dermed er også veien til markedet og en ny og uvitende båteier og forsikringskunde, kort.
Når forsikringsselskapene omsetter sterkt skadede båter, vil i mange tilfeller CE-merke og samsvarserklæring være ugyldig. Produsentskiltet med CE-merket er derfor misvisende og skal strengt tatt fjernes fra båten. Det er grunn til å tro at dette ikke er praksis blant norske forsikringsselskaper eller båttakstmenn. Sjøfartsdirektoratet har slått fast at om en reparert båt med store strukturelle skader skal ut i markedet igjen, så skal den CE-merkes på nytt og ny samsvarserklæring utstedes. Dette etterleves etter alt å dømme ikke av forsikringsselskapene. Forvirringen blir ganske åpenbar når det i et opplysningsskriv fra Sjøfartsdirektorartet heter: «Videre vil et forsikringsselskap vanligvis ikke inngå avtale om skadeforsikring dersom båten ikke er CE-merket.».
- Vårt viktigste råd til båteiere er selv å sjekke at papirene er i orden etter en skade. Skal båten forsikres i henhold til det jeg oppfatter som standardvilkår, så skal CE-merkingen være gyldig, sier lederen av Sjøfartsdirektoratets underavdeling for sjøvett og fritidsbåter, John Aicher.
Sjøfartsdirektoratet har ingen planer om å føre noen form for etterkontroll i denne sammenhengen, og Aicher fremholder at det først og fremst er båtbransjen selv som må ta initiativ. Men han legger til at forskriften ble endret etter årsskiftet, og at det nå er blitt klarere prosedyrer for ettersertifisering av båter.
Norges Båtbransjeforbund har en "godkjenningsordning" der de så langt har gitt stempelet «Autorisert plastreparasjonsverksted» til 26 bedrifter. Men det betyr ikke automatisk at verkstedet reparerer båten i tråd med regelverket. Dette blir bekreftet av verksteder vi har kontaktet.
Hvilke kriterier de ulike forsikringsselskapene legger til grunn når de sender båter til reparasjon, er varierende. Men så langt er det ikke etablert noen norm eller standard som vanlige båtfolk kan forholde seg til.

Full forvirring

Båttakstmann Geir Tørmoen har over 20 års erfaring med å taksere båtskader. Han kan på generelt grunnlag melde om tilnærmet full forvirring hos både myndighetene og i båtbransjen om CE-merking, og at til og med selve autorisasjonsstempelet er villedende. Han mener i tillegg at det er verd å merke seg forskjellen på de ulike begrepene.
- Hvem som helst kan kalle seg ”autorisert verksted”, sier han og legger til at ordet autorisasjon henger sammen med offentlig godkjenning, noe det ikke er snakk om i dette tilfellet. Han forklarer også at begrepet ”kondemnert” i forsikrings- og økonomisk sammenheng har en noe annen betydning enn i dagligtale.
- Når vi vurderer en skade dit hen at vi kondemnerer båten, så har det sammenheng med at kostnadene ved reparasjon overstiger en gitt økonomisk grense, og ikke nødvendigvis at båten er ubrukelig etter en reparasjon, sier Tørmoen.
Forsikringsselskapene oppgir at de i hovedsak selger til såkalte «profesjonelle verksteder». Det høres vel og bra ut, men det finnes ikke et nasjonalt system for å autorisere verksteder til å uføre jobben. I motsetning til bilverkstedene, foreligger ingen offentlig godkjenning av kompetansenivået til de ulike båtverkstedene. Alle kan i prinsippet derfor kalle seg «profesjonelt verksted».

Skraphandel

Det er altså ikke ulovlig å selge skrap til privatpersoner. Men forsikringsselskapene synes i liten grad å informere om at vrakede båter som omsettes skal etterkontrolleres og at dette er en omfattende og kostbar prosess. Det skal for eksempel utarbeides fullstendig teknisk dokumentasjon og det skal foretas beregninger som viser at fartøyet på ny tilfredsstiller kravene. I tillegg skal det utstedes en ny samsvarserklæring som bekrefter at båten tilfredsstiller reglene i Fritidsbåtforskriften.

Forundret båtbygger

Også for båtprodusentene selv representerer CE-merkingen en utfordring. Disponent Idar Refsnes i Saga Boats på Selje synes der er rart at seriøse båtbyggere legger mye energi i prosessen rundt CE-merkingen, samtidig som det blant annet er fullt mulig å kjøpe et halvfabrikat og bortimot få CE-merke og dokumentasjon sendt i posten etterpå.
- Dette undergraver hele ordningen med krav til sporbarhet og fem-årsregelen, sier Refsnes og referer til CE-merkingens kjerne, nemlig å kunne plassere ansvaret ett sted om noe går galt. Normalt sett vil det ligge hos båtbyggeren.
Det er fullt lovlig å selge halvfabrikat, men disse båtene kan ikke selges videre av selvbyggeren før det har gått fem år. Skal båten selges videre, må byggeren selv sørge for å CE-merke den. En slik praksis har aldri vært aktuell for Saga eller Refsnes, som mener at det er for omfattende å CE-merke et halvfabrikat ferdigstilt av en selvbygger. Han forklarer videre at de nye materialene som benyttes i dagens produksjon av glassfiberbåter krever et stabilt miljø hva gjelder fuktighet og temperatur for å gi de rette egenskapene. Derfor foretar Saga daglige målinger som en del av sin internkontroll.

Sjekk papirene

Om for eksempel personskade skulle oppstå som følge av en mangelfullt utført reparasjon på en båt du har eid og senere solgt til noen, kan du risikere å sitte igjen med Svarteper. I tillegg kan også verkstedene risikere regresskrav. For selv om båtprodusenter risikerer både bøter og fengsel om de selger deg ny båt uten CE-merke, så kan hvem som helst utføre reparasjoner, formidle salg og forsikre båten etter at første eieren har solgt den - uten noen form for krav om innsyn i dokumentasjonen.

I neste utgave av Båtmagasinet skal vi se nærmere på hvordan en enkelt båteier opplever å eie en CE-merket båt etter en forsikringsskade.

Kilder:
- Norges Båtbransjeforbund AS
- Sjøfartsdirektoratet

Dette sier forsikringsselskapene

De fleste forsikringsselskaper videreselger skadde eller kondemnerte båter. Det viser en spørrerunde hos utvalgte forsikringsselskaper. De fleste opplever en viss etterspørsel etter slike fartøyer.

Utsagnene fra forsikringsselskapene er ment som illustrerende kommentarer. Derfor har vi valgt å utelate de respektive selskapenes navn.

- Vi selger sjelden eller aldri kondemnerte båter til privatpersoner. Vi selger både til profesjonelle, godkjente selskaper og til privatpersoner. Ved store strukturelle skader selger vi kun til profesjonelle verksteder, og vi vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er fornuftig i forhold til sikkerhet. Selskapet har løpende dialog med skaderepartørene og selger ved interesse.
"Stort selskap I".

- Vi selger til profesjonelle verksteder, men ikke alltid. Om vi selger til privatpersoner, så er det kun personer det kjenner veldig godt. I hovedsak er det mest forhandlere som får kjøpe. De som takserer skadene kjenner verkstedene rundt omkring og formidler salget til eventuelle kjøpere
"Stort selskap II".

- Vi selger i hovedsak til profesjonelle verksteder, men det kan forekomme at vi selger til privatpersoner. Vi er interessert i å få sjødyktige båter på sjøen igjen.
"Mellomstort selskap".

- Vi merker at det er en viss pågang etter skadde båter som vi formidler.
"Mindre selskap I".

- Vi selger videre via takstmannens kontaktnett.
"Mindre selskap II".

- Vi vet i alle fall om ett tilfelle der en båt har blitt solgt videre.
"Lite selskap".