Hva er det med Windy?

Hva er det med Windy?

AV ANNE MARIT KLOKK

Windys historie er ikke av de eldste. Firmaet ble startet i 1966 av Hugo Vold og Oddvar Stulen. Begge kom opprinnelig fra Ancas, men de gikk ut sammen med to andre for å starte Polar Plast, for så igjen å splitte opp og danne APAS (Arendal Plastindustri A/S).Vold var salgssjef og Stulen produksjonssjef. Målsetningen var å produsere hurtiggående bobåter som skulle tåle de røffe kvapsesjøene i Middelhavet. Navnet Windy var Hugo Volds ide, med det skulle gå noen år før firmaet ble omdøpt til Windy Boats.
Windy Boats' suksess og evne til å overleve kriser der andre båtprodusenter har havarert, skyldes først og fremst eksporten og det faktum at man i løpet av disse årene både ute og hjemme har klart å skape seg en "image" hvor ingredienser som kvalitet, tidløs eleganse og status dominerer. Hvordan de har klart det og hvorfor, kan man gruble over. Mange viser til produktene og mener forklaringen ligger der. Men det er aldri bare produktene som ligger bak en slik suksess. Det har vært sterke personligheter inne i bildet, en god del flaks og hardt arbeide fra de som i krisetider har kommet inn og ryddet opp.

Bedriften ligger, som den har gjort i alle år, vakkert til på Skarpnes ved Nidelven. I disse dager er samtlige ansatte, i alt ca 60 aller mest opptatt av den første 41 foteren som er under bygging i den store nye hallen som ble satt opp etter brannen på tidligsommeren i fjor. Typhoon er den største Windy-båten noensinne, et flaggskip som skal konkurrere med engelske og amerikanske luksuscruisere.
-Hva er det med Windy-båtene som er så spesielt?
Per Rye er eksportsjef og en av de tre som har vært med hele tiden siden starten i 1966 og som fortsatt jobber ved bedriften.
-Båtene fikk et særpreg på et tidlig tidspunkt. Vår andre modell, den Linge konstruerte 22-fots daycruiseren var forut for sin tid. Dette kom mye av at vi helt fra starten av var inne på det franske markedet via vår forhandler på den franske Rivieraen, Jacques Deville. Middelhavs-kundene ønsket solplattform og mye uteplass. Båten ble en suksess og ga oss på mange måter en plattform å bygge videre på, og vi mener vi har beholdt vår egen linje hele veien med raske solid bygde båter som er forsiktig stylet, nesten litt konservativt. Vi har gjennom årene ikke brukt mange forskjellige konstruktører. Vi har satset på de beste. Jan Herman Linge, Otto Scheen, Eivind Amble og Hans Jørgen Johnsen, sier Per Rye.

Hugo Volds ideer

Hugo Vold var sønn av en fisker på Hvaler. Han lærte tidlig å respektere havet og han var ofte med faren ut i båtene, som alle het Vindy. Vold utdannet seg til siviløkonom og kom tidlig inn i plastbåtproduksjonen på Sørlandet. Han var ansatt hos Ancas som var de første til å produsere plastbåter i Norge og bodde på Slependen i det samme rekkehuset som Per Rye.
-Han var som regel bare hjemme i helgene og kom ofte med en båt på hengeren. Vi satt mange nettet og diskuterte og tegnet båter. Hugo Vold hadde vyer. Han var en tenker, et følelsesmenneske med ideer han ville gjøre noe med. Da han ringte meg høsten 1967, og ba meg si opp jobben min og flytte til Sørlandet, var det alvor. Han hadde sluttet i Ancas, vært innom Polar Plast og dannet sitt eget firma. Den først båten var klar, Windy 24 Cabin. Linge hadde tegnet skroget og vi laget overbygget, forteller Per Rye.
-Vold ville eksportere. Han reiste mye, ble kjent med folk og skaffet seg de beste forhandlerne. Sett deg på en brygge og sug inntrykk, kunne han si. Du må kunne språket, kjenne folks livsstil og behov, få vite hva de ønsker seg av en båt. Først da kan du lykkes fullt ut. For ham var Norge bare et reservemarked og til å begynne med hadde vi ikke forhandlere her hjemme. Helt til Paul Garstad i Stavanger en dag i 1968 tilfeldigvis var i Arendal og fikk se en Windy-båt på henger på landeveien. Han fulgte etter bilen hit til fabrikken. Han likte båten så godt og vi gjorde en avtale. Han ble vår første forhandler i Norge.

Ivar Sletten

Hugo Vold var et følelsesmenneske, en nervebunt med personlige kriser. Da han døde brått vinteren 1978, gikk bedriften inn i en meget turbulent periode. Volds enke overtok og ansatte en ny "børste" som også var styreformann. Han kjøpte opp flere bedrifter og plutselig satt man med altfor mange ansatte, ingen penger og ingen produksjon. Det var ganske kaotisk til Oddvar Stulen fikk sparket styreformannen og Ivar Sletten kom inn som eier og sjef. Ivar Sletten fra Østre Trysil med sin jordnære tyngde, profesjonelle sikkerhet og eksepsjonelle lederevner.
- Min gode venn Hugo Vold ville ha meg inn i Windy allerede i 1974, mens jeg var ansatt i Volvo Penta. Det ble det ingen ting av. Da jeg overtok Windy i mai 1980, hadde vi problemer til oppunder taket. Ingen ting stemte. Bedriften hadde vokst utover alle rammer med mekanisk industri, plastindustri og reklamebyrå i tillegg til båtbyggeriet. Vi hadde usolgte båter på lager, en skyhøy kassakreditt, og det var bare å sette i gang med opprydning og nedskjæring, sier Ivar Sletten.
-Det aller første jeg gjorde var å døpe om bedriften til Windy Boats og rydde opp i økonomien, samt å sette igang produktutviklingen igjen. Det gikk et par år til å komme på rett kjøl, og den kursen jeg valgte var en videreføring av Hugo Volds ideer, både på forretningssiden, valg av båttyper og eksportsatsingen. Vi droppet snekka. Den brøt med Windy-profilen og ble for dyr å produsere.
Da Ivar Sletten solgte Windy Boats til Trygve Hegnar i 1986, var produksjonen oppe i 300 båter i året og antall ansatte bare 53 personer. Produksjonen var systematisert og effektivisert maksimalt, leveringer ble gjort på timen, produktene var populære og forhandlerstrukturen lagt om. Det var staket ut retningslinjer for det meste og bedriften var blitt et velsmurt, rasjonelt og lønnsomt apparat.

Trygve Hegnar overtok

Neste sommer er det ti år siden Trygve Hegnar overtok Windy. Da hadde han allerede kjøpt Draco i Flekkefjord. At Windy Boats kom seg helskinnet gjennom kriseårene i slutten av 80-årene og begynnelsen av 90-tallet, skyldes Hegnars satsing. Per Rye innrømmer at det har vært tunge løft, men aldri noen direkte krisestemning i de siste vanskelige årene. Da Draco-produksjonen ble overført til Windy våren 1992, var det naturlig nok komplikasjoner. I dag står Draco-produksjonen stille mens Windy båtene er utsolgt.
I tillegg til forhandlere i alle land i Europa, satses det nå på det amerikanske markedet. Miami har bestilt båter fra 31-foteren og oppover. Her hjemme er det forhandlere i Skjeberg, Stavanger, Oslo og Bergen. Alt støp og trearbeid gjøres ute. Likevel trenger bedriften flere folk til den nye 41-foteren som skal være ferdig til lansering utpå høsten.
-Hvordan blir neste båt?
-Etter 41-foteren Typhoon går vi nok nedover i størrelse igjen. Til en bobåt på ca 28 fot mellom Windy 8000 og Windy 31 Scirocco.

De første båtene

Ser man tilbake på salgstall og modeller, har det vært en gigantisk produksjon gjennom årene, av forholdsvis få modeller, sammenlignet med andre båtprodusenter. Den aller første var 24 foteren som ble laget i tre versjoner, såkalt cabin, daycruiser og half cabin. Den andre båten, 22 DC ble lansert i l967 og ble en bestselger. Totalt er det produsert godt over et tusen eksemplarer av denne fram til 1984 da den ble byttet ut med Windy 22 Sport. Den neste båten kom ikke før i 1971. Det var daycruiseren Windy 30 konstruert av Otto Scheen.
-30 fot var svært den gangen, sier Per Rye. -Våre argeste konkurrenter var Coronet, Ancas og Fjord. Da gjorde vi dessuten alt selv, bortsett fra produksjon av puter og beslag.
-Hvilke av båtene har du likt best?
-Av de eldste synes jeg mest om 22 Half Cabin. Den var meget romslig og en klassiker. Av de nyere synes jeg Windy 8000 er en vakker båt. 36-foteren er heller ikke snau. I dag er alle båtene vi lager mer arbeidskrevende fordi ingen er like. Skal du selge til Tyskland og Sveits f.eks., må det være blomster og pastellfarger i interiøret. Frankrike og England vil ha det konservative maritime preget. Det samme gjelder valg av tresorter. Smaken forandrer seg hele tiden, og det er nå bare nordmenn som velger teak. Før i tiden laget vi alle båtene like, både i farger og materialer, men Hugo Vold hadde rett. Skal du lykkes på eksportmarkedene, må produktene tilpasses den smak og de behov som du finner i det enkelte folkeslag!

Windy Boats kjører fortsatt etter den kursen Hugo Vold stakk ut i 1966.

De tre seniorene ved Windy Boats som har vært med hele tiden. Fra venstre Øystein Syversen, Per Rye og Tommy Andersen. (Foto: Anne Marit Klokk)

Eksportsjef Per Rye blir liten på fordekket av den nye 41-foteren. (Foto: Anne Marit Klokk)

Den aller første. Windy 24 Cabin kom i 1967 og ble produsert i 321 eksemplarer i løpet av ti år.

Bestselgeren. Windy 22 daycruiser var modell nr 2 som kom i 1967. Den er laget i 1056 eksemplarer.

Ivar Sletten eide og drev Windy fra 1980 - 86. (Foto: Ingvar Johnsen)

I utgaven etter at denne artikkelen sto på trykk, kom følgende leserbrev fra Hugo Volds enke, Gro Vold:

Windys historie

I juli/august-utgaven har Båtmagasinet en artikkel som kalles "Hva er det med Windy", skrevet av Anne Marit Klokk. Artikkelen handler om Windys (APAS') historie fra Hugo Vold startet bedriften i 1966. Ved en tilfeldighet ble jeg kjent med artikkelen. Det meste stemmer og beskrivelsen av Hugo Vold er gjort på en fin måte. Men versjonen av hva som skjedde i firmaet etter at Hugo Vold døde i 1978, kan jeg ikke "svelge".
Det står i artikkelen at "Volds enke overtok og ansatte en ny "børste" som også var styreformann. Han kjøpte opp flere bedrifter og plutselig satt man med altfor mange ansatte, ingen penger og ingen produksjon. Det var ganske kaotisk til Oddvar Stulen fikk sparket styreformannen og Ivar Sletten kom inn som eier og sjef."
Denne presentasjonen, som gir meg skylden for det kaos som oppsto, stemmer ikke med de faktiske forhold. Selv om jeg arvet min mann Hugo Volds aksjer, har jeg aldri "overtatt" etter ham, aldri hatt noe med driften eller ansettelser å gjøre. Da Hugo Vold døde etter 1 1/2 års sykeleie, var bedriften fremdeles solid og kassakreditten ubenyttet i store deler av året.
At situasjonen i mai 1980 ved Ivar Slettens overtakelse var så kaotisk som beskrevet i Båtmagasinets artikkel, må de som satt i ledelsen dengang stå til ansvar for. Å skylde på meg, Hugo Volds enke, er direkte galt.
Gro Vold