HYTTE-KAT'N KRISTIN

HYTTE-KAT'N KRISTIN

Det futuristiske utseende leder tankene hen mot et månefartøy i langt større grad enn en båt. Ikke minst skaper aluminiumskatamaranen assosiasjoner i retning av kollektive transportmidler på Vestlandet. Ifølge den stolte eier er ”Kristin” en hytte på sjøen. Vel ombord må vi innrømme den en viss likhet med noe landlig.

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Man skulle nesten tro kaffe og svele var yndlingskosten til Einar Lyshaug fra Rissa i Sør-Trøndelag. Båten hans er nemlig til forveksling så lik en hurtiggående katamaranferge at man forventer å høre ungeskrik og "Mosterhamn neste. Ilandstigning på høgre side!" gjallende i øret, straks man er ombord.
Tar man skipet i nærmere øyesyn, forstår man at det er en særlig begeistring for aluminium som båtmateriale som ligger til grunn for forholdet mellom Lyshaug og Kristin, sistnevnte oppkalt etter kona. For fire år siden tegnet Lyshaug drømmebåten og fikk sveiset et 43 fots katamaranskrog hos båtbyggeriet Mid-West i hjembygda. Siden innredet han det tomme skroget til en svært romslig og komfortabel turbåt. Tre etasjer er ikke lenger helt uvanlig på sjøen, men to skrog gir også rikelige muligheter i bredden. Med to store vannjetaggregater i hekken(e) er farten upåklagelig og sjøegenskapene uvanlige.

Aluminium

Tømrermester Einar Lyshaug har hatt aluminiumsbåter i over ti år og kan ikke få fullrost materialet.
- Skroget er sveiset i 5 mm sjøvannsbestandig aluminum og spantet med 20 cm mellomrom. Det hele blir så sterkt at jeg kan løfte det 11 tonn tunge skroget i fire "ører" som jeg sveiset i hvert hjørne av båten. Mine erfaringer med aluminium er bare positive. Selvsagt må man ta sine forhåndsregler med hensyn til strøm for å unngå galvanisk tæring. Det gjelder å ikke bruke jording eller tilføre skroget pluss- eller minus-spenninger, samt bruke rikelig med sink.
- Jeg fikk sjøsatt skroget våren 1998 og brukte ett år på innredningen. Båten er blitt som en hytte på sjøen - med verdens største tomt - og vi bruker den nesten hver helg i sesongen. Vi har en velutstyrt bysse med stekeovn, mikrobølgeovn og kjøleskap. Med en 5,5 kW generator er vi rikelig forsynt med 220 volt. Et romslig baderom med dusjkabinett og fire lugarer, samt en stor salong med sittegruppe og to L-sofaer gjør båten til et mobilt hjem. Dessuten er sjøegenskapene helt spesielle, med små bevegelser sideveis og et skrog som skjærer veldig lett gjennom bølgene, forteller Lyshaug.
Vi sitter i den store, lyse salongen, med parkettlaminat på gulvet og hvite vegger (neppe skott). OBOS kan ikke matche slikt.

Vannjet

Kombinasjonen katamaran og vannjet er også helt etter Lyshaugs smak.
- Jeg mener vannjet er optimalt i en slik båt. To 6 sylindrete Sabb Iveco motorer på 330 hk hver driver hvert sitt Hamilton 273 vannjetaggregat. Det gir en marsjhastighet på 21 knop og en toppfart på rundt 27. Vannjet'n er et helt trinnløst system som gir minimalt med bekymringer med tanke på drivende gjenstander i sjøen. Garnvaser er intet problem for oss. Håndteringen er litt uvant i forhold til konvensjonelle båter, men bare man blir vant med systemet er båten svært presis å manøvrere. Med to adskilte motorsystemer føler man seg også veldig trygg. Om en motor skulle falle ut er det fortsatt fremdrift nok i den andre til å komme seg i havn, avslutter Einar Lyshaug, som i sommer var på ferietur med familien langs kysten til Oslo.
Båten ble liggende igjen i hovedstaden fordi Lyshaug vurderer å selge den - og kanskje bygge ny...