Kellox - Mosell og brie

Kellox - Mosell og brie

Umiddelbart oppfattes ikke denne blandingen som velsmakende. Med ett eneste unntak: Når måltidet inntas på kontoret til Anne Hox på Ski utenfor Oslo. Der i gården har nemlig Kellox ingenting med frokostblandinger å gjøre. Snarere en pappa med sans for bevegelse – på land og sjø.

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Hvordan Kelloxs-navnet opprinnelig ble til, vet vi faktisk ikke. Men at firmanavnet Kellox er avledet, som så mange bedriftsnavn, av gründerens døpenavn, er det ingen tvil om. Kjell Hox het den unge mannen som i 1950 fant sin nisje i et lite lokale på Oslos østkant. Produkter med tilknytning til bevegelse var forretningsidéen – og import av motordeler fra Mahle, Hoecle, Glyco og Ate var den spede begynnelse for bedriften. Siden har sortimentet fått tunge maritime innslag, med motor- og båtimport som viktige bein å stå på. I dag teller Kellox et halvt hundre ansatte, omsetter for 500 millioner kroner årlig - og ledes av Kjell Hox’ datter, Anne.
Da hun var ferdig på skolen, hun mener selv det er for riktig lenge siden, var arbeidsmarkedet så presset at hun måtte til faren for å få jobb. Anne fikk tilbud om en stilling som ordremottaker i verkstedet, som den gang lå i Østre Aker vei i Oslo. Siden har hun gått gradene, og har faktisk aldri jobbet andre steder enn i Kellox. For fem år siden overtok hun som daglig leder i bedriften som hun nå eier sammen med to søsken.

Regi

Anne Hox var i utgangspunktet tvilende til vårt forslag om intervju. Hvilken interesse kunne vel hennes meninger ha for allmenheten? Rett nok er det kvinner i båtbransjen, mange er de jo ikke, som har hatt en høyere profil enn Anne Hox. Personlig er hun et forekommende menneske, inntil det beskjedne. Vennligheten har dog ikke vært handlingslammende, det vitner bedriften om. At damen også har sansen for å ta regi, ble vi klar over da vi ved ankomsten fant en båt parkert ved inngangen. Inntrykket ble befestet da hun serverte ost og Kapteinkjeks (må vite), dandert på sølvfat. Sogar beklaget hun at Mosellen ikke var dekantert over på karaffel.
- Er du et båtmenneske, Anne Hox?
- I utgangspunktet liker jeg fart. Vi er importør av både snøscootere og Honda motorsykler. Begge deler synes jeg er spennende og kjører motorsykkel hele sommeren. På båtfronten har jeg nok den motsatte innstilling. Én ting er at jeg fortrekker mindre båter, men jeg søker altså hverken fart eller spenning på sjøen. Jeg nyter muligheten til å kunne komme nær innpå skjærgården, strendene, fjellene – og badegleden. Estetikken er også viktig, ofte i noe så enkelt som et vakkert skjell. Dét er båtliv for meg, sier Anne Hox, som er i ferd med å avslutte et lengre forhold til en Silver Viking.
- Hva slags båt har du?
- Familien har hatt en Silver Viking på 17 fot, fra den tiden vi selv var forhandler. Jeg må nok sies å være et friluftsmenneske, men jobber mye og mulighetene til utfoldelse begrenser seg. Motorsykkel kan jeg kjøre til og fra jobb, mens båtbruk krever litt mer. Derfor er jeg tilhenger av små båter og kortere turer, ofte bare for å gjøre strandhugg og spise. Har man en liten båt, slipper man dessuten å engste seg for de store materielle verdiene hele tiden.

Hør på jentene!

Anne Hox vokste opp i Drøbak. Hun kan ikke helt bli enig med seg selv om det er for lenge, lenge siden - eller ikke. Men båt var et innslag i barndommen også.
- Vi hadde en BB11 seilbåt bygd hos Borge Bringsværd i Drøbak, og en robåt som vi fikk utfolde oss med innenfor moloen. Jeg likte faktisk å ha årene ombord – de ga en ekstra trygghet. Typisk kvinnelig, kanskje, men jeg liker den fysiske opplevelsen også: Det er motstand i det å ro, sier Hox underfundig. Hun benytter noen av de gledesargumentene hun har funnet i sitt eget båtliv, når hun skal forklare Kellox’ satsing på små båter.
- Vi spør som Aud Høva i ”Sjøen for alle”: Halvparten av norske båtfolk er kvinner. Burde ikke de ta mer styring ombord?
- Mange båter i dag er så fine og flotte at jeg tror mange båteiere nesten frykter å bruke båten. Og definitivt kvinnene. Mor skal ikke gjøre mange feilene ved rattet før hun aldri slipper til igjen. Slik rekrutteres ikke kvinner til båtlivet. Hadde båten derimot vært liten og solid, tror jeg mor mer ubekymret ville dratt ut alene. Men når familiens båt skal velges, er det ofte et spørsmål om hvem som er den sterkeste – både med hensyn til kjøpekraft og til å argumentere. Kvinneargumentene er ofte ikke like ”tunge”, og far bestemmer. Jeg mener kvinner må stille krav til båten. Hva vil vi egentlig ha? Det ligger utrolig mye kapital bundet opp til store, flott fritidsbåter og jeg stiller meg undrende til at folk overhodet har råd. Selv har jeg altså en gammel båt, og ”påhengsen” er heller ikke ny. Allikevel er det mange penger forbundet med hver båttur - jeg tenker på opplag, vedlikehold og forsikring, sier Anne. Denne sommeren har hun byttet til en Terhi med ”Honda-påhengs”, som hun velger å uttrykke det.

Honda-Anne

Allerede i 1960 begynte Kellox å importere Honda motorsykler, som den første Honda-importør i Europa. I så måte er Anne Hox definitivt kvalifisert til omtale som ”Honda-Anne”, like meget som den mer kjente ”Honda-Hanne”. Særlig siden Kellox i 1970 også tok til å importere Hondas firetakts utenbordsmotorer. På totakts-siden sverges det til Tohatsu. I tillegg har VDO-båtinstrumenter vært en del av Kellox’ maritime sortiment siden 1954. På tross av dette fryktet Anne Hox spørsmål av teknisk art da vi inntok hennes kontor. Hun ”mekker” nemlig ikke selv på ”påhengsen”.
- Noen tanker om to-takt kontra fire-takt?
- Jeg er ikke så veldig teknisk av meg, men jeg vet at ting må tas vare på. Som alle tekniske innretninger trenger også en ny påhengsmotor ettersyn, og mange er overraskende lite flinke til å ta vare på motoren. En bedring har nok funnet sted med fire-takterne, som er dyrere å anskaffe. Men selv om fire-takt vinner terreng i forhold til to-takt, vil jeg si at det ikke kan være særlig tvil om at to-takterne har vært gode motorer, med en forholdsvis enkel teknologi. At Tohatsu med sin nye TLDI-teknikk henger med i timen, gjør det ukomplisert fortsatt å satse på Tohatsu på totaktsiden fordi motorene møter de nye og strengere miljøkravene allerede nå. To-takterne er altså ikke umoderne, sier Anne Hox, som har den største markedsandelen i verden på Tohatsu, som forhandler for Norge og Sverige. Hva vi heller ikke visste, var at Tohatsu faktisk er verdens nest største påhengs-produsent, etter Yamaha. Så noe hadde hun på hjertet allikevel, Anne Hox.