Konkursofre

Konkursofre

Det hender ikke så sjelden at folk settes i økonomisk knipe ved båtkjøp etter at båtbyggeriet har gått konkurs. En som har slitt med dette er Svenn-Erik Lundberg Drømer fra Drammen etter at Jostein Viksund Båtservice AS måtte innstille.

Av Hans Due

Viksund-båtene har siden starten i 1965 fått bygget opp et renommé blant båtfolket som solide, sjøsterke og velbygde båter. Mang en sjarkfisker langs kysten har hatt sin daglige arbeidsplass i en Viksund-båt opp gjennom årene, og stort sett vært fornøyd med produktet. Men nå har Viksund-navnet etter hvert fått flere og flere riper i lakken, ikke minst etter at Jostein Viksund Båtservice AS gikk konkurs i fjor.
Her i Båtmagasinet har vi i løpet av de siste to årene fått flere henvendelser fra kunder som var misfornøyde med produktene, noe som forundret oss siden det i de foregående år har vært svært få – om noen i det hele tatt – av Viksundbåt-eiere som har oppsøkt vår klagemur.

Fem Viksund-firmaer har gått konkurs de siste 15 årene, og alle firmaene er i realiteten kontrollert av Erling Viksund. Siste firma som måtte innstille var Jostein Viksund Båtservice AS (JVB), der Erling Viksund-eide "Viksund Trading" satt med ca. 85 prosent av aksjene. Firmaet ble drevet av sønnen Jostein som eide de resterende 15 prosentene av aksjene. De øvrige fire konkursene er:
·Viksund Båt Nor AS i 1983
·Viksund Båt AS i 1990
·Viksund Nor AS i 1991
·Viksund AS i 1992.
Samtlige eiet av Erling Viksund. De fem konkursene har påført kreditorene tap på opp mot 50 millioner kroner.
I den siste konkursen er håndpenger fra syv båtkjøpere på til sammen 1,4 millioner kroner gått med i dragsuget. Største tap led vedkommende som hadde betalt inn 500.000 kroner på forskudd. Naturlig nok ble det et ramaskrik fra disse kundene da man gikk til skifteretten med papirene, men noe av klagesangen har stilnet nå fordi Erling Viksund skal ha kommet til enighet med kundene om en pakkeløsning der det blir gitt en viss kompensasjon for håndpengene ved kjøp av båt fra det nye selskapet. Således forsøker Erling Viksund å bevare det gode ryktet som Viksund-båtene har hatt tidligere. Bobestyrer Morten Gjesdahl i Bergen forteller at konkurssaken ikke har ført til noe strafferettslig forfølgning mot Jostein Viksund og at boet ikke er oppgjort ennå.

Tyver eller konkurrenter

Årsaken til den siste konkursen skal ifølge JVB blant annet være at noen har begått innbrudd i lokalene i september 1996 og stjålet tegningene og dataene til båten Speedsjark. Disse var lagret på bedriftens datamaskin, og både dennes harddisk og back-up kopier, samt diverse ringpermer skal ha blitt stjålet. Innbruddet og tyveriet har vært etterforsket av politiet, men hverken tyver eller tyvegods har vært mulig å oppspore, og saken er henlagt.
JVB antydet industrispionasje, eller sabotasje fra konkurrenter, og rettet et krav mot sitt forsikringsselskap Lloyds om utbetaling av nesten 7 millioner kroner. Dette skulle være erstatning for tap etter avbrudd og rekonstruksjon av tegninger til Speedsjarken. Lloyds sa plent nei til dette, og har bare utbetalt 300.000 kroner. Selskapet mente at tapet ikke var dokumentert. Dermed gikk nok et Viksund-selskap dukken. Men tapet av tegninger kan ikke ha vært så smertefullt som først antydet, for Erling Viksund forteller til Båtmagasinet at formene til båtene var hans og at JVB bare leide dem.

2 ½ år med trøbbel

Det var i oktober 1995 at Svenn-Erik Lundberg bestilte en Viksund 950 Combi fra Jostein Viksund Båtservice AS. Egentlig hadde han ikke tenkt å kjøpe akkurat den båten, men ble overtalt ved et besøk på båtbyggeriet, og med bl.a. løfte om vesentlige rabatter på båt og utstyr.
En innholdsrik og detaljert kontrakt ble satt opp mellom båtbyggeriet og Lundberg, og sistnevnte var flere ganger på båtbyggeriet på Askøy for å kontrollere fremdriften på arbeidet med hans båt. Allerede i byggeprosessen begynte en korrespondanse om detaljer som skulle rettes på, men som ennå ikke er i orden, 2 ½ år etter at båten ble bygget. En rekke feil og mangler er ikke utbedret fra verftets side, men fra andre fagfolk, eller fortsatt ikke utbedret.
Blant de mest alvorlige feilene er lekkasjer fra dieseltankene, vannlekkasjer i motorrommet, lokalisert fra skruer som er skrudd inn i varmtvannsbereder, lekkasjer og dårlig utført arbeide med gasskokeapparatet ombord, elendig priming før påføring av bunnstoff, elektronikk som ikke virker eller som forstyrrer hverandre, og tankkapasitet for både vann og diesel som er langt under det som oppgis i brosjyrer. Aller mest alvorlig er kanskje at båtbyggeriet påberoper seg å bygge båten i henhold til krav fra Det norske Veritas (eller Nordisk Båtstandard) for båten er hverken typegodkjent av Veritas eller bygget etter deres krav. Ei heller i henhold til Nordisk Båtstandard. Lundberg har villet heve kjøpet, eller få til en betydelig prisreduksjon, men hva hjelper det når båtbyggeriet er konkurs og det ikke finnes midler i boet?
Riktignok skal sies at Erling Viksund har forsøkt å glatte over noen av fadesene fra sønnens firma ved å tilby Lundberg en ny dieseltank til netto pris, noe som forøvrig er blankt avvist av Lundberg som i utgangspunktet hadde krevet prisreduksjon på 200.000 kroner.
Lundberg lurer på båtbyggeriers redelighet når to representanter fra JVB er innom og titter på hans båt, erkjenner ansvar for feil og mangler og gir uttrykk for at båten skal repareres for produsentens regning enten i Bergen eller i Drøbak. Det var to dager etter at i hvert fall en av båtbyggeriets representanter hadde vært til stede i skifteretten der man besluttet å begjære gjeldsforhandlinger åpnet. Av Lundbergs advokat er en slik opptreden karakterisert som svikaktig, noe som er ganske sterke ord i rettssammenheng.

Kunder og venner

Erling Viksund kjøpte tilbake formene fra Finansbanken etter konkursen i JVB og er igang igjen med produksjon av sjarker og cabincruisere i firmaet E. Viksund Båtbyggeri. I en stor og følelsesladet hyldningsartikkel i siste utgave av Vi Menn Båt repliserer Erling Viksund Vi Menns spørsmål om han synes kunder er en ufyselig rase med: "Er du stein galen. Jeg er glad i kundene mine. De er vennene mine. De beste vennene jeg har. Det er jo nesten familie, det."
Det spørs om ikke venneflokken er blitt noe mindre etter hvert. I hvert fall i forhold til Viksund-navnet etter den siste konkursen. "Familien" er i hvert fall redusert med Svenn-Erik Lundberg i Drammen, og antagelig også med de som tapte sine håndpenger til tross for en viss kompensasjon fra det nye båtbyggeriet til Erling Viksund.
Erling Viksund sier selv at det kun er Svenn-Erik Lundberg som fremdeles er misfornøyd. Alle de øvrige er ifølge Viksund glade og lykkelige over løsningene han har tilbudt dem, og det nye båtbyggeriet har fått god respons på produktene sine fra kundene. Jostein Viksund har vi ikke fått i tale. Han befinner seg i skrivende stund et sted i Østen hvor han jobber med produksjon av skjærgårdsjeeper og industrivarer i glassfiberarmert polyester.