Kystkulturens stridsmann

Kystkulturens stridsmann

Tekst og foto: Atle Knutsen

Enkelte hendelser forstås best med hjertet. Som sjøsettingen av den 120-årige galeasen Loyal 7. juni. Da fartøyvernpionéren John Hausbergs livsverk skled ut i den smaragdgrønne Forlandsvågen på Sotra vest for Bergen, lå 21 års restaurering bak. Det umulige var realisert og John Hausberg er det muliges fremste ambassadør.

Vi satt på en lyngtue med utsyn over vågen og alle båtene. Mot syd så vi Austevoll, mot vest det bårute havet som skiller Marsteinen fyr fra Scottland. Etter et 21 år langt vorspiel ønsket 74-åringen John Hausberg velkommen til festen, og han var selv forsanger under plenumsframsyninga av “Millom bakkar og berg”. Sted og tid var det eneste rette for bløthjertede trebåtentusiaster. Og sangen fanget historien i ord: Millom bakkar og berg utmed havet / heve nordmannen fenge sin heim. / Der han sjølv heve tuftene grave / og sett sjølv sine hus uppå deim.
Her var r’ene så mektig rullende som bare ektefødte barn av storhavet kan få til. Lyngtuene derimot, skarret da vi trådte på dem, men også det på vestlendingers vis. Det var nesten så en svoren riksmålsmann beklaget at han ikke hadde like sjøsalt sving på konsonantene - eller i det minste hadde fulgt litt bedre med i nynorsk-timene. Skjønt da gamle-Hausberg hogg tauet som holdt Loyal tilbake og han sendte henne avgårde med ett høylydt “faen-steike” med sønnen Audun ombord, - da satt ordene langt inne hos både øst- og vestlendinger. Selv konferansieren, ellers munnrappe Dag Lindebjerg, tiet da sjøen smøg seg rundt Loyals skrog.
Det er den draumen me ber på / at noko vedunderleg skal skje, skrev dikteren Olav H. Hauge. Det vedunderlege fant sted i Forlandsvågen 7. juni 1997. Det var draumen som opna seg foran øynene på et tusentalls striler og andre tilstedeværende

Livsverket sjøsatt

Man undrer hvordan det må se ut inne i hodene til folk som John Hausberg, mannen som har drømmer så store som galeaser. Mens andre mennesker strever med å se enden på et enslig kalenderår, kan ikke Hausberg ha sett noen ende i det hele tatt da han solgte hus og levebrød for å kjøpe en oppseilt, blåmalt galeas i 1976 (se Båtmagasinet 1/97 s. 24). Med seg hjem til barndommens våg hadde han klare visjoner og en kjølsprengt fraktebåt. Slikt bygger man ikke en trygg pensjonisttilværelse på, men det kan bli en fordømt flott skute! For av alle vakre kvinner som har øvet inntrykk på vårt unge sinn, er Loyal den vakreste med spant og kjøl. Og om ikke galeasens skjønnhet kallet på hans hjerte, så mente havnesjef Nils Standal i Bergen at Loyal var en pryd for et gammelt sjømannsøye, faktisk på linje med Statsraad Lehmkuhl.
Båten som ble sjøsatt på Sotra er unik. Det er stabukkene John og sønnen Audun som er skyld i at Loyal som eneste galeas er reddet for fremtiden. De har tilbakeført båten til seilende galeas tilpasset dagens forhold og krav - en atskillig mer forseggjort skute enn da Gjøa-byggeren Knut Johannessen Nes i Hardanger la siste hånd på verket i 1877. I de mellomværende år ble Kvitegaleasen Loyal en navngjeten skarpseiler som alltid kom fra det med last og mannskap i behold. Alt fra første stund var hun utsett til en fremtid under sydlige himmelstrøk, og var derfor hvitmalt. Antakelig er Loyal den eneste norske galeas som har rundet Kapp Horn, og hun har seilt fullastet fra New York til Haugesund på 18 og 1/2 døgn. Det ryktes at hun har gått i smuglerfart og hun har befordret emigranter. Slike dåder avler historiske skuter. Det visste John Hausberg å verdsette. Etter 21 års ansiktsløftning er Loyal klar for havet.

Varm hyllest

For sin imponerende innsats for å bevare en gammel kulturskatt, ble Hausbergene en solid hyllest til del. Etter alle årene med slit, uten offentlig støtte eller anerkjennelse, er familien i ferd med å bringe sjøfartsnasjonen megen ære. -Vår ære og vår makt har hvite seil oss brakt, var et sitat flere av talerne fant passende for anledningen. Med god grunn. Galeasen Loyal var et av mange slike fartøyer som utgjorde ryggraden i den norske kystflåten på 1890-tallet.
-Fra hun ble bygget i 1877 til hun gikk med sin siste last i 1976, har Loyal trafikkert Norskekysten og havene utenfor med fisk, både under seil og for maskin. Hun representerer noe av det beste og mest grunnleggende i vår kystkultur, og har vært med å bygge opp samfunnet vårt, sier Audun Hausberg. Han mønstrer på som skipper så snart Loyal er ferdigrigget og skal leve av og med båten.
Av de mange som hadde møtt frem for å se Loyal gli ned den gammeldagse sliskeslippen, var selvsagt husmorlaget med vafler og kaffe, og skulekorpset ankom vågen med et solid haleheng av forventningsfulle sambygdinger. Asbjørn Herteig, en av ildsjelene bak nordlandsjekten Brødrene, foredro om nordlandsfart med jekter og galeaser. Stortingsrepresentant Magnus Stangeland fra nabogrenda Austevoll rumlet entusiastisk i mikrofonen, og kåsør Ivar Eskeland var som alltid vittig i sine betraktninger. Claudia Scott sang og trubaduren Johannes Kleppevik urfremførte en hyllest til Loyal i tonesatte ord. Det eneste som manglet var en skikkelig dåp, men den var unnagjort for 120 år siden. Derimot var det rom for en anstendig konfirmasjon, besørget av John og fru Svanhild i felleskap.

Beveget gjensyn

Mange minner hefter ved Loyals hvitmalte skrog. På kaien i Forlandsvågen møtte vi to som på hvert sitt vis følte dyp glede ved å se galeasen berget for mange nye år. En av dem, Arvid Tennebø fra Måløy, eide båten i 5 år sammen med broren Henry. Da de solgte den til John Hausberg i 1976, var det i forvissning om at Loyal ville gå en lys fremtid i møte. Arvid Tennebø er sjømann mer enn de fleste og et langt liv i styrehuset har gjort ham lokalkjent langs mesteparten av kysten. Mange skuter har han ført, men Loyal var over alle den beste sjøbåten.
I folkemylderet var også en liten kvinne. Olga Økland entret scenen for å overbringe sin og søstrenes hilsen til familien Hausberg. Da vi omsider fant henne i mengden, grep hun oss i hånden og så oss med et mildt, fast blikk inn i øynene. Det var ikke ord som skulle til for å få oss til fatte hva denne dagen betød for datteren til selveste Torstein Onarheim som eide 3/6-deler i Loyal, og som var skipper og general-los for den tyske keiser Willhelm 2 under hans mange Vestlandsturer ved århundreskiftet. For henne er Loyal en flytende minnebok.

Under hvite seil

I sommer ble Loyal rigget og finpussen unnagjort.
-Vi tar sikte på å heise seil til våren, først med kurs for steder på Norskekysten og så går vi antakelig til sydligere farvann på høstparten. Reiseruter og annen planlegging vil vi bruke vinteren til. Vi har fortsatt ledig kapasitet, så de som vil være med Kvitegaleasen under fulle seil, kan kontakte meg på telefon 56 33 79 09. Da vil dere få oppleve et stykke levende kulturhistorie, en brobygger mellom fortid, nåtid og fremtid, avslutter en begeistret Audun Hausberg.