utgave nr 5 2008

Leder april 2008

Publisert Sist oppdatert

Leder april 2008


Den enes brød…


”Den enes brød, den annens død” er et gammelt ordtak. Fullt så dramatisk er det ikke, men vi registrerer at flere nå mener at de svimlende hytteprisene langs kysten fører til at folk heller vurderer å kjøpe seg båt. Enkelte i båtbransjen hevder at de merker en oppgang i salget på grunn av dette.
Det er jo gledelig hvis enda flere får oppleve båtlivets mange positive sider, men samtidig setter det enda større krav til at vi tar hensyn til hverandre der ute på blåmyra når det blir enda flere om plassen. Spesielt i de mest folketette områdene som i Oslofjorden, i Rogaland og Hordaland hvor det allerede mysser av fritidsbåter i herlige sommeruker. Nå blir det sannsynligvis ikke noe av det obligatoriske båtførersertifikatet i år, og vi har vel heller ikke noen stor tro på at man får innført det neste år heller. Men allikevel oppfordrer vi alle til å gjennomføre kurset og ta båtførerprøven. Det handler om kunnskap og sikker ferdsel på sjøen. Selv har jeg ferdes i båt siden jeg som liten guttunge ble tatt med på mange turer av min far i en liten tresnekke. Han var 1.styrmann i handelsflåten under krigen og kunne navigere etter stjerner. Han lærte meg mye, og jeg følte meg absolutt kapabel til å være skipper på egen skute, men da jeg som ungdom tok båtførerprøven, lærte jeg mye jeg ikke visste på forhånd, og da jeg for noen år siden også tok fritidsbåtskippersertifikatet, tilegnet jeg meg enda mer verdifull kunnskap til tross for at jeg i mange år hadde skrevet om emnet og laget kurs selv her i Båtmagasinet. Det er aldri for sent å lære, og det morsomt å tilegne seg ny kunnskap, selv for de som har vært skippere på egen skute i mange år og mener de behersker ferdsel i det våte element.
Selv om bransjen tror på oppgang i båtsalget også i 2008, har det vært en nedgang i antall besøkende på årets båtmesser. Landets største messe, Sjøen for alle, opplevde en nedgang på ca 15 prosent fra i fjor til i år, til tross for at målet deres var en oppgang på omtrent det tilsvarende. At utstillerne i sum rapporterte om omtrent det samme salget på messen som i fjor, og sa seg fornøyd med det, er det allikevel grunn til å analysere hvorfor besøket på messene har gått ned. Hvis et av svarene er at den generelle båtinteressen er dalende, bør alarmklokkene ringe. For det er mange som er avhengige av båtfolket. Ikke bare innen bransjen, men også de mange kystbyene som tjener penger på båtturistene.
Det var gledelig mange nyhetsinnslag fra båtmessene i år, og selv om man registrerte noe publikumssvikt, kan det jo hende at mange fant den informasjonen de var på jakt etter i mediene. Det stiller enda større krav til de mediene som skal bringe informasjon fra messene, og mens man i avisene tidligere som oftest leste om hva som var nyheter, gjerne spisset og parfymert for å øke leserverdien og ikke minst at man fikk fortalt hva som var messenes største/minste og dyreste/billigste båter, har flere nå tatt sjansen på mer analyserende reportasjer. Men da skal man holde tungen rett i munnen. Vi så en videoreportasje på Dages Næringslivs internettsider der reporteren la en voldsom bredside mot norske båtbyggere for å selge båter på gamle skrog, mens utlendingene var så mye bedre til å utvikle nye og moderne skrog, hevdet reporteren. Da har man bommet grovt, for et godt skrog som er utviklet for 30 år siden er like godt i dag som den gang. De fysiske lovene er nemlig nøyaktig de samme i dag som for tusenvis av år siden. Formodentlig mente reporteren design, materialvalg og innredningsløsninger, men her har bildet atskillig flere nyanser. Dessuten er de fleste båteiere i Norge konservative og trauste båtbrukere, mens de som går etter de nye designperlene kun for designens skyld er et uhyre lite mindretall som majoriteten i båtbransjen i hvert fall ikke kan leve av.