Leserbrev

Hvor er dette?

Riktig svar juli/august-utgaven var Haugesund og vinnere er:

Johan Ydstebø, 4180 Kvitsøy
Irene Olsen, 5305 Florvåg
Roy Rodvelt, 5306 Erdal

Kryssord:

Riktige ledere:

Hev motoren ved fare for støt.
De mest praktfulle idyller skal besøkes.
Smekker seilskute.
Mer viktig for trivselen om bord.

1.premie vinnere

Magnhild Sunde, 6730 Davik
Olav Alvsaker, 5118 Utne
Einar Johansen, 9405 Harstad

Trøstepremievinnere:

Rolf Sørgjerd, 5058 Hafrsfjord
Terje Gudding, 5450 Sunde
Oddfin Nyhammer, 5966 Eivindvik

Månedens hilsen

På Båtmagasinets diskusjonsbase Båtplassen på Internett mottar vi glade, sinte, sure og engasjerte innlegg døgnet rundt. Her er så mye interessant stoff at det stadig er fristende å trykke det. Vi plukker et innlegg til hver trykte utgave som "Månedens hilsen" og belønner forfatteren med en T-skjorte. Denne gangen er det signaturen "Frode B" som tipset Terje Hansen i forbindelse med et spørsmål om ettermontering av dødmannsknapp. Vi håper "Frode B" tar kontakt med oss slik at han kan få seg en ny båttrøye.

Jeg har anskaffet en gammel påhengsmotor. Denne er imidlertid ikke utstyrt med "dømannsknapp". Er dette mulig å skaffe, og evt. hvem selger sånt? Motoren er en Mercury 20 HK, ca 1980.

MVH
Terje Hansen

Dødmannsknapper selges på de fleste butikker for båtutstyr. Jeg kjøpte selv en og monterte den på en 4 hk Suzuki som ikke hadde installert original. Normalt sitter jo gjerne dødmannsknappen på gasshåndtaket, men uorginal må gjerne monteres på motorens deksel. Uansett er den røde snora lang nok til å rekke rundt håndleddet.
Om du har rattstyring blir jo monteringen litt annerledes. På min 4 hk var det kun originalt en rød knapp på enden av rorknappen til å stoppe motoren med. Det jeg gjorde (for at ungene også skulle kunne bruke båten) var å ettermontere dødmannsknapp på nedre del av motordekselet (det man ikke tar av når man skal kikke på motoren). Der er det plass på utsiden og ikke minst på innsiden til å montere en dødmannsknapp.
Såvidt jeg husker koblet jeg meg inn på ledningen til den originale dødmannsknappen. Denne fungere slik at all strøm føres direkte til jord slik at det ikke går noe til pluggen. Derfor kobler du deg inn på den lednignen som kommer fra motoren og går mot opprinnelig knapp for stopp av motor. Ut av dødmannknappen kobler du direkte mot jord. Dette gjorde jeg for 3-4 år siden, men mener det var slik løsningen var.

Hilsen Frode B

Misfornøyd med HH

Dette er eneste plassen HellyHansens Alfa flytedress duger - i søppelboksen! Etter å ha reklamert på at reflekser sprakk og løsnet etter bare 15-16 timers bruk og at dressen avgav farge når den ble våt - fikk jeg ny dress! Dressen ble fikset og vasket hos HH som selv konstanterte avfargingen, men bad meg prøve dressen en tid. Etter igjen å ha fått klær tilgriset av farge ble dressen returnert. Måtte vente et par måneder, men Berit Marnussen hos HH var hyggelig og jeg fikk omsider ny dress som skulle være av en annen produksjon som ikke farget av! Det viste seg å være samme elendigheten med den nye dressen som i tillegg gikk opp i en søm. Ble lovet ny dress så snart dette var på markedet og hørte ikke noe på et halvt år og tok kontakt igjen! Denne gangen var det en mannspersom som svarte for HH ASA på Moss! Han aviste hele reklamasjonsgrunnlaget og påsto at dette med avfarging var helt ukjent for HH og vi var tydeligvis de eneste som hittil hadde reklamert! Dessuten var alle nye dresser bestilt av GJENSIDIGE og kunne ikke gis til andre!!! Konstanterer at det går tilbake med HH serviceinstilling og oppfordrer alle misfornøyde Alfadress- eiere å gjøre som meg! Reklamer til HH eller kast dritten i søppelboksen - så slipper du å bli fuktig og tilgriset av farge fordi dressen ikke tåler vann!!!

Jan Edgar Nilsen

emann fyrstasjonene!

Bemann alle fyrstasjoner og la kystfiskerne igjen få en trygg hverdag, sa min far Kolbjørn Kristiansen. Han var ansatt i Kystvesenet i over 30 år og han mente at det er helt sikkert at bemannede fyrstasjoner gir både trygghet og et mere maritimt milijø.
Min far var ansatt på forskjellige fyrstasjoner i Norge og har sett alle behov. Jeg er meget forbauset over at ingen har oppdaget at det er billigere å ha en bemannet fyrstasjon med kontinuerlig vedlikehold enn "fjernstyrt" vedlikehold, spesielt på mange av utkantplassene i vårt langstrakte land.
Da fyrstasjonene var bemannet, ble alt vedlikehold gjort forløpende, og ingenting forfalt slik som det gjør i dag. Dette er et ønske om at fyrstasjonene blir beholdt slik at man tar vare på miljø og sikkerhet i kystnære farvann. Jeg skriver dette fordi jeg, og mange med meg, har mange gode minner i forhold til fyrstasjoner og den enorme betydning de har for sikkerheten langs kysten.
Jeg sier: La alle få en tryggere hverdag med en bemannet fyrstasjon.

Lars Arve Kristiansen.

OPPFORDRING TIL DIESEL-KAMPANJE.

Som lystbåteier har jeg de senere årene blitt stadig mer forundret over de store lokale prisforskjellene på diesel. I den senere tid har dette blitt mer ekstremt enn noensinne. Det er tydelig at de enkelte forhandlere har ganske vide rammer å fastsette sin pris innenfor, da det er vanlig at man kan prute fram en sesongavtale. 20% avslag er ikke uvanlig ved en slik avtale. Men dette gjelder jo kun når men etterfyller tankene lokalt nær hjemmehavn.
Det har i de senere årene utviklet seg en ny gruppe fritidsbåtbrukere. Med de nyere og større helårsbåtene har det i Oslofjord-området oppstått en stor flåte av båter og brukere som benytter båten mange ganger mer enn det som har vært vanlig tidligere. For svært mange er nå normalsesongen fra Påske til ut oktober eller lenger. Forbruket av diesel for denne gruppen blir således formidabel. Samtidig som båtene har blitt større, har også motorene blitt større. Større fart har også medført atskillig større operasjonsradius. Store distanser på kort tid, men tankene er relativt små, som igjen betyr at man stadig må bunkre andre steder enn der man har avtale.
Med dette som bakgrunn synes det naturlig at en slik stor forbrukergruppe burde inngå avtaler med oljeselskap direkte. Enten gjennom eksisterende organisasjoner eller ved dannelse av ny interesseorganisasjon. Personlig synes jeg nok at dette burde være en sak for en av følgende: "Sjøassistanse", Forsikring, Bank, Redningsselskapet eller lignende.
Det bør nevnes at fiskerne på Skagerak-kysten har har noe som kalles "Kystavtalen". Denne avtalen innebærer dieselpriser som ligger vesentlig under det vi fritidsbåtbrukere har muligheter til å forhandle om hver for oss. Selv om det ikke kan forventes å oppnå noe lignende som fiskerne, bør det være gode muligheter til å få til atskillig bedre pris enn den enkelte kan oppnå. Samtidig kan man unngå mange av de pris-sjokk en opplever når en "må" bunkre.

MVH Gunnar HermansenTore Chr Halvorsen
Anne C LJKi-To & Co

Burma-teak – et spørsmål om moral

I en nylig utgitt rapport fra Regnskogsfondet, dokumenteres utstrakt bruk av tropisk trevirke i båtbransjen. Rapporten legger spesielt vekt på bruken av Burma-teak som er den mest brukte tropiske tresorten i båter. I skyggen står båtbransjen og norske myndigheter handlingslammet og krangler om ansvaret.
Hogst av tropisk tømmer har store sosiale og miljømessige konsekvenser. Jordens tropiske skoger er truet. Bare på 1990-tallet forsvant tropisk skog tilsvarende fem ganger Norges areal. I Burma forsvant tropisk skog tilsvarende Hedmark, Oppland og Akershus` samlede areal i samme periode!
Norsk næringslivs kjøp av teak fra Burma finansierer et av verdens mest brutale regimer. Salg av teak er militærdiktaturets nest viktigste inntektskilde etter narkotika. Juntaen står ansvarlig for systematisk undertrykkelse av det burmesiske folk, tvangsarbeid og omfattende brudd på menneskerettighetene. I Burma er den demokratisk valgte lederen Aung San Suu Kyi nok en gang satt i husarrest av militærjuntaen; situasjonen er urovekkende.
Miljøvernminister Børge Brende har varslet at regjeringen vil følge opp Regnskogsfondets rapport med et møte med representanter fra båtbransjen. Næringslivet oppfordres til å avstå fra ulovlig hogd tropisk tømmer. Tidligere oppfordringer fra Statsminister Kjell Magne Bondevik om full handelsboikott av Burma har imidlertid hatt marginal virkning. Store aktører innen bransjen har varslet at en slik oppfordring ikke vil bli fulgt opp før et lovforbud foreligger. Regjeringen avviste tidligere i år et lovforslag om å forby import og salg av ulovlig hogd tropisk tømmer med bakgrunn i at WTO-regelverket står i veien for et slikt vedtak.
Myndighetene viser liten evne til å utarbeide konstruktive alternativer. Å tviholde på en oppfordring som viser seg lite hensiktsmessig er i bestefall et forsøk på å pynte på en av regjeringens fanesaker.
Norges Båtbransjeforbund kritiserer regjeringen for å være inkonsistent. Parallelt med myndighetenes oppfordringer er statlige prosjekter, som for eksempel skoleskipene Statsråd Lehmkuhl og Christian Radich, i søkelyset for bruk av tropisk trevirke; også fra Burma.
At regjeringen brukes som en sovepute for båtbransjen og vice versa er uholdbart. Begge parter har et ansvar for å hindre at våre tropiske skoger går tapt og at menneskerettigheter blir brutt.
Frem til staten og næringslivet viser at de er sitt ansvar bevisst, må vi som forbrukere, mobilisere vår forbrukermakt og unngå båter med tropisk trevirke. Vi spør: hvor lenge skal regjeringen og båtbransjen seile motstrøms?

Eirik Hovland Steindal
Framtiden i våre hender

Sjøfartsnasjonen Sameland?

Etter en særdeles vellykket weekend fortøyd i sommerparadiset Sandspollen har jeg gjort en observasjon og undrer: En ketch-rigget seilbåt med den samiske nasjonens flagg i mesanmasten ligger på svai. Bør han ikke da også føre norsk gjesteflagg i salingen? Er båter som eies av samer registreringspliktige? I hvilket land, Norge, Sverige, Finland, annet land?
Dette er selvsagt ikke et forsøk på å mobbe samene men jeg trodde i all min enfold at norske samer som skatter til Norge, får trygdeytelser fra Norge og er mantallsført i Norge er nordmenn og tilsvarende for Finland og Sverige. Ville det da ikke være riktig at de førte norsk flagg i mesanen og sameflagget som identifikasjon under babord saling?
Hva mener Båtmagasinet? Kan dette være en sak for Utenriksdepartementet?

Per Mordal
Stabekk