Navigering med GPS

- Hvor er visjonene?

De saftigste salvene finner sjelden veien over Erik Allers' lepper. Sjefen for
NB Marine er ikke lettlivet i sitt forhold til hverken ord eller handlinger.
Det er blant hans klare mål å være seriøs. Båtbransjen er ikke alltid det,
mener Allers, som ser forgubbing og manglende visjoner som et økende problem i
egen næring.

Tekst: Atle Knutsen

For en journalist ansatt i Aller-gruppen påkaller etternavnet til daglig leder
i NB Marine en viss nysgjerrighet. Men Erik Allers har intet med ukeblader å
gjøre. Han har i hele sitt yrkesaktive liv holdt seg til båter, og har ingen
ønsker om å hive den interessen på båten. Grunnlaget for hans livslange
engasjement i båt og sjøliv ble lagt lenge før han fikk sin første jobb hos
Erling Viksund som nyutdannet ingeniør i 1971. På barndommens Nordåsvann ved
Fjøsanger utenfor Bergen var det mange båter, blant dem farens Furuholmen &
Scheen motorbåt bygget hos nettopp Erling Viksund. Allerede den gang, på
1950-tallet, oppsto en forbindelse som etter hvert ga Erik Allers stillingen
som daglig leder ved Viksunds nyetablerte båtbyggeri i Tjeldsund sør for
Harstad. Her ble de berømte fiskebåtene bygget under Erik Allers' ledelse frem
til 1986, bare avbrutt av et snaut års mellomspill hos Tresfjord på Vestnes i
1982. Også her tiltrådte han stillingen som daglig leder og fikk i tillegg
tilbud om kjøpe aksjemajoriteten.
- Jeg innså etter hvert at det var bra borte, men best hjemme, og gikk tilbake
til min gamle jobb hos Viksund, forteller Erik Allers.
- Mot slutten av 1985 følte jeg at tiden var inne for å sette ut i live noen
tanker og drømmer om å starte egen bedrift. Vi fikk tilbud av kommunen om tomt
nord på Askøy, hvor vi etablerte oss og registrerte selskapet NorBas i 1986.
Navnet viste seg etter kort tid å være et registrert varemerke for
livbåtdaviter, men vi beholdt forkortelsen NB som allerede var innarbeidet.
Hva slags visjoner hadde dere for NB?
- Personlig hadde jeg drevet mange år i den samme bedriften og vært vitne til
både gode og dårlige sider ved utviklingen. Sammen med min kompanjong Tore
Bekken hadde jeg lyst til å realisere en del produkter og tanker. Vi mente selv
at vi satt med en god ballast og banken og kommunen hadde tro på oss. Noen
båtdrømmer har vi vel klart å realisere, men personlig har jeg blitt så realist
at jeg er opptatt av å skape og sikre verdier og arbeidsplasser. Mens Tore
Bekken styrer den tekniske produktutviklingen, er jeg mer opptatt av å drive
markedsføring og salg. Ser man på båtbransjen generelt, er det fristende å
hevde at kompetansemiksen i norsk båtindustri har en overvekt av båtbyggere og
mangler kompetanse innenfor økonomi og markedsføring. Ikke det at vi har funnet
den ideelle løsning, men vi klarer å ta vare på disse to vesentlige delene av
virksomhetene.
Hvilken filosofi ligger bak NB-båtene?
- Produktet vårt er såkalte allværsbåter, båter som kan brukes hele året og som
har god komfort innvendig. Da vi startet var markedet for kalesjebåter mer enn
godt dekket. I 1986 var markedet for fritidsbåter i Norge på dramatisk vei
nedover. Men vi traff markedet godt fordi det var et vakuum i markedet for
denne typen båter. Også omsetningen av brukte allværsbåter er lav og behovet
for nye båter er åpenbart ganske stort. I år vil vi med rundt 45 ansatte
produsere ca 115 båter fra 24 fot til 30 fot. Det gjør oss til den største
båtprodusenten her på Askøy. Vi føler at vi har hatt en meget fin ekspansjon,
men vi står med begge beina godt på jorden og er ganske nøkterne.
Dere oppfattes som ryddige og seriøse. Hvordan har dere kommet dit?
- I løpet av de årene vi har drevet denne butikken, har vi aldri vært i retten
eller hatt problemer på annen måte. Det har vært målsettingen vår å være så
ryddig og seriøs som overhodet mulig. Vi har ikke sansen for kjappe løsninger.
Innimellom kan man jo se eksempler på det motsatte i båtbransjen. Vi oppfatter
det som et problem at bransjen er beheftet med konkurser og et dårlig rykte som
smitter over på den delen som driver seriøst.
Hvilke utfordringer ser du der?
- Plastbåtindustrien er en veldig ung bransje som har en god del å lære av
bilindustrien. Jeg tror det er viktig å få samlet de ulike interessene under en
paraply i stedet for å spre ressursene og aktivitetene på en rekke områder. I
Sverige og Finland har man parallelle organisasjoner som Sweboat og Finnboat. I
Norge har vi vært lenge i barndommen, men nå har man kommet til en enighet i
bransjen om etablering av og strategi for et "Båtbransjens hus". Håpet er at
denne etableringen skal kunne tilføre bransjen mer kunnskap totalt sett, enten
det gjelder salg, markedsføring, kundebehandling eller eksport. Vi føler at
bransjen er lite visjonær og preget av forgubbing. Her er så liten vilje til
ekspansjon. Jeg oppfatter det slik at bransjen har vært inne i en
nedtrappingsfase, kanskje mest utpreget på Sørlandet. Det synes jeg er litt
synd. Videre er det slik at rekrutteringen til båtbransjen og båtbyggeryrket er
ganske dårlig. Vi begynner å bli grå i håret mange av oss. Jeg tror det er
viktig for båtbransjen at man går inn i ledersjiktet og gjør noe for å skaffe
mer kunnskaper og sørger for å rekruttere yngre mennesker. Der har ikke
bransjen vært flink nok. Et annet problem er at det ikke finnes noen
formalisert utdanning på produksjonssiden, selv om man kan ta et fagbrev i
plast. Som i mange andre håndverksfag er rekrutteringen for dårlig og faget
utarmes. Et skritt i retning av å møte disse utfordringene, er å samle bransjen
i et "Båtbransjens hus" og at man kan legge opp et skikkelig opplæringsprogam
for de forskjellige fagene. Vi må skape et fagmiljø og et utdanningstilbud som
kan bli et attraktivt alternativ for unge mennesker. Der har trebåtnæringen på
mange måter vært flinkere.
Du er en nostalgisk natur?
- Ja, det er jeg. For knappe ti år siden kjøpte jeg en sørlandssjekte som hadde
gått som postbåt i Hellesund. Den står i naustet om vinteren og kommer på sjøen
hver vår. Det er mer sjel i en trebåt. Og så har jeg et par veteranbiler som
jeg mekker litt på av og til. Jeg er forsåvidt ikke særlig bilfrelst, men
veteranbiler synes jeg er artig å holde på med, ved siden av å seile og gå i
fjellet. I det hele tatt holde på med noe helt annet enn hva jeg gjør på jobben.
Veien videre for NB?
- En såpass kraftig ekspansjon som vi har hatt de siste årene, sammen med visse
begrensninger i arbeidedsmarkedet her på Askøy, gjør at vi ikke har noen planer
om ytterligere ekspansjon. Vi har tatt så mange steg at vi vil ha et opphold
nå. Skjønt produktet har vi videre ambisjoner for. Gjennom våre femten driftsår
har vi utviklet ganske mange modeller. En ny 27-foter i fjor, og i år kommer vi
med en revidert utgave av 29-foteren. Videre har vi en 34-foter under
prosjektering som vil komme i løpet av 2003.
- Den kortsiktige markedssituasjonen ser jeg veldig positivt på. Vi hadde en
liten nedgang i markedet etter 11. september i fjor, men halvannen måned senere
hadde dette tatt seg opp igjen og jeg føler nå at vi er på det nivået vi har
vært de siste 4-5-årene. Vi selger 80 prosent på hjemmemarkedet og 20 prosent
på eksport, men vi vil sannsynligvis forsøke å øke eksportandelen de neste
årene. Vi har en bra posisjon i Skottland og på Grønland, men selger også til
Sverige, Færøyene og Shetland, avslutter Erik Allers.