Norske With ble langvarig britisk småbåtverft

Britisk småbåtverft basert på norsk legende

With suksess i UK

With, en av Norges store båtlegender, lever videre. En av Stor-Britannias mest utholdende byggere av små motorbåter bygger sin suksess på de norske båtene.

TEKST: DAVID HARDING, PBOTIL NORSK: AMUND RICH. LØKEN

Hadde det ikke vært for en offiser i engelske RAF med et beleilig problem med sin hørsel, ville aldri de norske båtene fra den legendariske designer og konstruktør Bror With vært produsert i England. Offiseren i det engelske luftforsvaret, David Bonham Carters, fikk plutselig problemer med å høre ordet "NEI" som det kontante svaret på sitt spørsmål på telefonen til Norge. Resultatet ble selskapet Bonwitco så dagens lys, og Withs berømte "Dromedille"-konsept kom til England. Sammen med en annen RAF-mann, Francis Wills, har de gjennom de siste 41 år blitt synonyme med robuste båter fra 10 til 20 fot.
Man kan trygt si at Bonwitco-båtene har bestått testen gjennom alle disse årene. Selskapet har sett konkurrenter komme og gå. Båtene benyttes i stor skala langs kysten og på innsjøer, som fritidsbåter, utleiebåter, i offentlig tjeneste og blant fiskere. Dette til tross er nok Bonwitco mindre kjent blant båtfolket enn sine konkurrenter, som for eksempel Orkney. Hva er så Bonwitco? Hvordan oppsto det spesielle navnet? Hva slags båter bygger de egentlig? Hva betyr dromedille og hvordan startet det hele?

Bønder og fiskere

David Bonham Carters kritiske telefonsamtale til Norge fant sted i 1964. Mange norske bønder bygde trebåter om vinteren, mens landskapet ennå var dekket av snø og is. Francis importerte Rana-båter fra slutten av 1950-årene, gjennom den norske handelsrepresentanten i London og via selskapet Scandinavian Woodcraft. Et par år senere tok han tak i With-båtene i glassfiber og importerte den første 10 fots With-jolla til England i 1961.
Bonham Caters selskap, Bon Marine, solgte With-båtene i den østre delen av England omtrent på samme tid. I 1963 døde den norske handelsrepresentanten i London og etterlot seg de to distributørene uten kontrakter og uten noe å selge.
I påvente av å få businessen i gang igjen, satte Bonham Carter seg på fergen over til Kristiansand. Han ville forhandle direkte med produsenten av With-båtene, Kristiansand Mek. Verksted. De hadde eksport- og distribusjonsrettighetene til With-båtene verden over. David Bonham Carter endte opp med salgsrettigheter i England og Irland. Med Bror Withs velsignelse adopterte han navnet Bonwitco i England, på samme måten som Withs samarbeidspartner, Andy Wessel, hadde sitt Weswitco i Norge.
Alt gikk vel frem til 1964 da Harold Wilson la på en 15 prosent importskatt. Med dette pristillegget ble det praktisk talt umulig å selge båtene i Storbritannia. Det var da Bonham Carter tok telefonen, ringte KMV i Kristiansand, og spurte om han kunne få anledning til å bygge båtene på lisens i England. Det var Ådne Flak som tok telefonen. I ettertid har han hevdet at Bonham Carter skrudde av sitt høreapparat slik at han ikke skulle oppfatte det klare svaret "NEI". Hvorvidt han ikke hørte på grunn av tekniske årsaker eller om det var en overlagt handling, vil trolig aldri bli kjent. Bonham Carter lagde former fra skroget som han allerede hadde og la i vei med båtproduksjon.

Noe måtte gjøres

De første båtene ble en suksess, kanskje på grunn av sin konstruksjon med innsprøyting av polyurethane-skum inn i den doble bunnen. Salget dabbet sakte men sikkert av. Ett år senere erkjente Bonham Carter at noe måtte gjøres om Bonwitco skulle overleve. Han rådførte seg med Francis Wills, som sammen med en rekke andre distributører kjøpte sine båter fra Bonwitco etter at den norske handelsrepresentanten i London var borte.
Wills foreslo at alle spyttet inn 100 pund hver. Da ville Bonham ha noe mer kapital til å bygge en ny fabrikk, og få produksjonen opp og stå på en mer effektiv måte. Bonham Carter var en aldrende mann, snart på vei over i pensjonistenes rekker. Han var ikke spesielt motivert til å ta tak i et prosjekt som dette. Wills, på den andre siden, var full av ungdommelig pågangsmot. Han hadde en lang rekke møter med sin kollega på RAF-klubben i Sloane Square, der David Bonham Carter var president.
Etter London Boat Show i 1966 ble det tilslutt inngått en avtale. Francis Wills inviterte Bonham Carter og to representanter fra KMV, Ådne Flak og fabrikksjef Peter Govertsen, til sitt hjem i Devon. Etter møtet sa han:
"En av nordmennene, som kjente et visst medlem i vårt selskap meget godt, og visste at han var en matelsker, foreslo at ingen skulle spise noe inntil enighet om en avtale var oppnådd. Han visste hvem som ville sprekke først. Mot slutten av kvelden gjorde vi en avtale om at jeg skulle kjøpe produksjonsrettighetene i Storbritannia og støpeformene til de to båtene som Bonham Carter hadde produsert".

Bonwitco gjenfødt

For unge Wills gjensto det ett problem; finne penger. Ikke bare trengte han kapital til å kjøpe rettighetene og båtene, men også til å få bygget en egnet fabrikk. Eieren av en lokal forretning, hvor Francis Wills en gang hadde jobbet, kom med en befriende løsning da han overbrakte en sjekk på 1.000 pund, akkurat nok til å starte. Gjeldsbrevet ble rablet ned på et stykke papir. Et gjenfødt Bonwitco var da et faktum.
Innledningsvis ble det bygget småbåter på fabrikken i Kingsbridge. Mot slutten av 1970-årene kom så Dromedille-båtene. Bror With hadde vært opptatt av å lage en konstruksjon som fikk båtene til å plane i lavere fart og med mindre motorkraft. With maktet å hente frem det beste fra deplasementsskroget og det planende skroget. I følge kyndige var dette like naturstridig som å krysse en dromedar og en krokodille. With hadde med andre ord skapt sin Dromedille.
En del av de mindre båtene i Bonwitcos utvalg er bygget etter Dromedille-prinsippet. Dette gjelder 320, 404, 475 og 480, selv om noen senere er blitt krympet, forlenget eller på annen måte modifisert. Francis pleide å reise til Norge om vinteren for studere båtdesign på kveldstid sammen med sin mentor. Han hadde også modeller til testing ved Torquay Technical College, og fant her ut at skrogtypen i snitt ga 20 prosent større fart enn de konvensjonelle alternativene. En fullskalatest av en 320, med en seks hesters påhengsmotor, var målt til 17 knop med to mennesker om bord.

Aldri bygget i Norge

Noen With-modeller ble aldri bygget i Norge, bare i England. Noen båter er basert på grunntanker fra både With og Wills, 449 for eksempel, brukt i beskyttet norsk farvann som livbåt og som fritidsbåt med en liten kabin i England (1978).
Francis Wills har fortsatt mange av Withs løsninger i sine båter, bygget med dobbelt skrog og med skum. Han vurderer å forlate Dromedille-konseptet. Skroget har vist seg å være fabelaktig i beskyttet farvann, men fiskere i Storbritannia skal mer utaskjærs og trenger stor motorkraft for å ta med seg fangsten tilbake til havnen.
Det er 40 år siden Francis bygget sin fabrikk i Kingsbridge. Bonwitco leverer i dag en komplett modellserie fra 10 fot (3,20 meter) til 20 fot (6,00 meter). De nyeste modellene, den nye generasjon 511 og 600, erstatter MK 1-modellene som ble produsert frem til midten av 1990-tallet.