Portrett: Dag Cappelen

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

Idéen til de gamle Nor-Dan-eierne var hinsides og fantasirik. De inviterte 80 båtfolk, kunder og venner, til å tegne aksjer for 25.000 kroner hver. Det skulle holde til en storsatsing i Russland og på Maldivene i en tid hvor båtbyggeren var i ferd med å gå overende. Det ble med idéen. Og konkursen var et faktum.
Likevel var det noen mente at Nor-Dan-navnet ikke fortjente å dø. Det skulle satses nytt, men ikke tuftet på den gamle ruinen.

Kjøreskolelæreren

En kjøreskolelærer med det fornemme navnet Dag Wright Cappelen i Moelv gikk i bresjen. Han har kjørt Nor-Dan i mange år på Mjøsa og hadde sterke følelser for båten sin. Så fikk han med seg andre venner (nevn de viktigste eierne) og de stablet nok kapital til å etablere et nytt selskap på beina. Første post på agendaen ble å utvikle en helt ny båt fra bunnen av.
Heller ikke var det unaturlig med nytt ”hovedkontor” ved Mjøsas bredder på Moelv, det gamle Nor-Dan ble drevet fra Minnesund, men bygget i Polen. Den nye båten er heilnorsk. Den støpes på Evje, innretningen lages av Tommy Wilberg på Moelv og montasjen skjer hos trollmannen Jan Vestli i Arendal.
- Men det var kanskje unaturlig for en kjøreskoleeier i det tjukkeste innland å starte båtproduksjon?
- Dag W. Cappelen humrer litt og forteller en enestående historie om entusiasme og vilje.
- Noen av oss hadde sparepenger vi var villige til å satse. Kanskje litt galskap å satse på båt i dårlige tider, men vi trodde på ideen og vi trodde på en forretningsmodell ”fra hånd til munn” fremfor dyrkjøpt lånekapital. Til nå har vi produsert seks eksemplarer av Nor-Dan 820 W og interessen er stigende. Og spør du meg hvorfor vi har kommet godt i siget, er jeg stolt av å fortelle at vi har satset på kvalitet fra innerst til ytterst. Det kostet oss fire millioner å utvikle de nye formene og det ligger tusenvis av arbeidstimer både i skrog og innretning, sier Dag.

Formene ”stjålet” i Polen

- Hvorfor ikke bygge videre på de gamle Nor-Dan-formene Polen?
- Vi gjorde et stunt i Polen for å få tak i formene, men ble møtt av en iskald skulder der borte. De var plutselig polsk eiendom. Regelrett tjuveri, men vi ga rett og slett opp. I ettertid ser vi jo at det var hell i uhell. Vi ble jo tvunget til å utvikle en ny form, og den er vi stolte av. Den tilfredsstiller alle krav til sjøegenskaper på en moderne weekendcruiser.
- Som totalt uerfaren med båtproduksjon er jeg mektig imponert over all velvilje vi er møtt med. Vi ser jo nå i etterkant at vi har knyttet til oss den beste spisskompetansen. Der det har vært behov for å søke råd, gjerne hos erfarne norske båtbyggere, der har rådene kommet. Vi er møtt med rørende velvilje fra det som per definisjon er konkurrenter, sier Dag W. Cappelen.
- Skal du forlate kjøreskolen nå, til fordel for båtbygging?
- Vet jo ikke hva tiden bringer. Foreløpig er det viktig å ha noe å leve av. Vi tar jo ikke ut lønn i Nor-Dan. Det viktigste har vært å pløye alt av kapital tilbake til produktet, både for å sikre innkjøp til neste båt, men også for å utvikle konseptet videre. Vi mener selv at båten i dag er 100 %, men vi gir oss ikke før den er 110 %, så må vi se på om det skal utvikles nye modeller. En ting er sikkert; vi skal ile langsomt.
- Hvorfor denne brennende båtinteressen for en landsens gutt fra Mjøsas brede bygder?
- Bodde på Bygdø de første årene av mitt liv, og lærte meg å sette pris på sjøen i robåten sammen med bestefar Emil.

Fra Bygdø til Mjøsa

- Bygdø og Cappelen, aner vi en slektslinje inn i et gammelt, erverdig forlag?
- Ja, bestefaren til bestefaren min Emil, Jørgen Wright Cappelen, grunnla forlaget, men det er lenge, lenge siden, skyver han bort.
Bestefaren bodde i den herskapelige boligen på Bygdø som nå er residensen til skipsreder John Fredriksen. Dag og moren bodde i nabohuset. Moren forelsket seg i bakeren på Brumunddal - og slik havnet Dag på de brede innlandsbygder. Før han etablerte sjåførskolen i 1997 kjørte han langtransport.
- Du er opptatt av grunnleggende kjøreopplæring for unge bilførere. Hva med opplæringen på sjøen?
- Sjøen er liksom aldri blitt tatt på alvor av myndighetene. Jeg har mye å gjøre med veimyndighetene, og det er bare å erkjenne at det er en helt annen klasse over tiltak og oppfølging der enn i Sjøfartsdirektoratet. Jeg føler nesten at alt som dreier seg om fritidsbåt er som vorta på rumpa, noe brysomt. Jeg har gjort flere henvendelser dit, ikke minst i forbindelse med CC-merking, men får jo ikke engang svar. Deres totale fravær er et utslag av arroganse. De er jo som Jesus, alle har hørt om ham, men få har sett ham.

Et uinteressert ”vesen”

- Se på årets ulykker på sjøen, legger han til. De bryr seg jo ikke. Jeg hadde ikke fått sovet en time om jeg visste at jeg hadde et formelt ansvar for sikkerhet i fritidsbåtflåten. Jeg sier jo ikke at de kunne ha gjort noe i disse konkrete tilfelle, men generelt er ikke båtlivet påaktet, verken i form av fart eller sikkerhet. Jeg er skremt over at det meste som dreier seg om fritidsbåter, enten det er sikkerhet i produksjonen eller opplæring, seiler sin egen sjø.
- Hva vil du ha praktisk opplæring på sjøen?
- For eksempel. Nå kan du jo bare sette deg med en enkel bok eller bak en pc-skjerm og lese deg til en enkel eksamen. Du får faktisk formell kompetanse uten engang å ha satt dine føtter i en båt. Teorien er viktig, men aller viktigst er praktisk forståelse. På skolebenken er vannet flatt og det blåser ikke. Og du trenger ikke å fortøye fyrstikkesken på bordplata. Vi ser vel nå, etter denne triste sommeren, at mye bør formaliseres.
Sier Cappelen som er i ferd med å skrive et nytt kapittel i Nor-Dans båthistorie.