Trevillig familie i Hardanger

Trevillig familie i Hardanger

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN
Det er to cognac-glinsende sjeldenheter som kommer glidende inn til Norheimsund. De speiler seg i vannet – med Jostedalsbreen i bakgrunnen. Begge har funnet hengivne eiere i familien Valland, med far Geir som trekyndig gledesspreder. Aas-terna gikk han og så på i en nabohage i syv år – vurderte og drømte inntil han fikk båtbygger Kristian Djupevåg til å taksere den. Han mente det var liv laga for den gamle Fredrikstad-damen, som hang med hekken og hadde råtten stevn.

- Hun var ille medfaren der hun lå i buskene, ja, medgir Geir Valland.
- Flere spant akter var knekt og bordene hadde sluppet fra spantene. Derfor måtte jeg skjære nye spanter og bruke jekketalje for å dra det hele på plass igjen. Båten er som en del andre båter fra Østfold kravellbygd opp til vannlinjen, mens fribordet er klinkbygd. Innredningen er original, bare speilene er byttet ut med nye i helved. All innredningen har vært helt fra hverandre. Tiljene er også originale, med unntak av noen få bord. Under vannlinjen i hekken har jeg luset med lister og epoxy. Jeg har behandlet skroget med antiparasitt (cylamon), og deretter amerikansk terpentin og benarolje. Vindskjermen har jeg laget ny etter et gammelt foto, og jeg har funnet igjen alle beslag etter å ha lett hos de tidligere eierne. Det siste jeg fant var styrestangen, eller sidespaken, som er så karakteristisk for de gamle Aas-ternene. Alle beslagene ble sendt til fornikling, forklarer Geir.
- Originalt satt det en Volvo Penta B20 i båten, men den hadde ikke tålt oppholdet på land. Gearet hadde heldigvis stått med olje i og var like helt. Jeg lyktes med å få tak i en 1972-modell B20 som jeg satte inn i stedet. Denne er ganske bensingjerrig, og vi kommer et godt stykke med femti liter på hver tank, plassert under fører- og passesjersetet. Vi har vært på ferie med båten hver sommer siden den ble sjøsatt i 1997. Vanligvis går turen til Leirvik på Stord og da bor vi ombord og sover på hver vår benk. Første året hadde vi ikke engang kalesje, minnes Geir, som er tømrer av yrke og har sitt daglige virke ved Hardanger Fartøyvernsenter i Nordheimsund.

Det er en viktig bit av historien om den norske motorbåtens utvikling Geir Valland har tatt vare på. Antakelig ble det bygget rundt 40 Aas-terner, konstruert av båtbyggeren Bjarne Aas på Isegran i Fredrikstad. Da han konstruerte den i 1934, beskrev Bjarne Aas båten som en 29 fots ”snekkegigg-terne”. Denne helt nye båttypen hadde tradisjonell snekkefasong i baugen og plattgatterens hekk. Dermed klarte han å bake snekkas sjøegenskaper inn i et skrog med godt fartspotensiale. Konstruksjonen ble etter hvert noe smalere og fikk mindre spring, og akterspeilet som først var todelt og deretter buet, fikk til slutt sin endelige, rette fasong. Utviklingen brakte etter hvert terne-skrog i forskjellige varianter og størrelser fra 23 til 32 fot. De fleste Aas-ternene ble nemlig bygd etter kundens ønsker og krav. Opprinnelig fant mange av Aas-ternene sin plass som følgebåter i forbindelse med regattaer.
Kvalitetene til denne Bjarne Aas konstruksjonen har overlevd inn i vår tid, og sporene etter den finner vi i dag i sin i reneste form i Fjordterna som produseres av Fjord Boats As.

For familien Valland er båtene et viktig samlingspunkt, ikke bare fars tidkrevende ”elskerinne”. ”Sylen” er det selvsagte midtpunkt, mens mor selv, Solfrid Sørheim Valland, har en Strandebarmer som hun ror på Hardangerfjorden med. Denne robåttypen ble bygget i tusentall av bøndene i Hardanger på 17-1800-tallet og bygges fortsatt. Men også de mindre jentene i familien har en sterk hang til havet: Døtrene Bjørg Marit og Joanna på 14 og 11 år eier og kjører rundt i ”Knerten”, en 14 fots With fra 1960!
- Vi antar at den er fra ca 1960 fordi det skjedde en del forandringer med disse båtene i 1962. Da ble de blant annet ett bord høyere enn båtene bygd tidligere på 60-tallet. ”Knerten”, som vi har kalt den, er i mahogni og med oregon pine i dekket og har antakelig gått i Oslofjorden siden den var ny. Motoren er en 18 hk Evinrude fra 1967 og fungerer bra, men drikker jo en del bensin.
- Jeg brukte to år på å restaurere With’n etter å ha kjøpt den i Tønsberg. Innsatsen var mest av kosmetisk art. Den er ganske original, med unntak av den nye dørken. På detaljsiden måtte jeg ty til en del kompromisser, blant annet et Opel Record-ratt fra 1960 og nystøpte With-merker på sidene, forteller Geir Valland med et bredt smil.