Båtbygging: Godkjent betyr ikke sikker

Godkjent betyr ikke sikker

Tekst og foto: Lars H. Lindén

Vi har funnet fram til to identiske påhengsmotorbåter som selges på det nordiske markedet. Det er to åpne båter med omtrent de samme målene og anbefalt motorstyrke. Begge er CE-merkede slik som det kreves for å kunne selges på det åpne markedet i EU/EØS-området.

     Når vi studerer produsentenes datablad, skjønner vi at det er noe som ikke stemmer. Den spanskproduserte Whaly 435 er godkjent for åtter personer, mens norske Pioner 14 bare er godkjent for tre personer. Forskjellen er altså fem fullvoksne personer! Hvordan er det mulig?

     Det handler om noe så enkelt som to forskjellige godkjenningsmetoder. I det første tilfellet med den spanske båten har produsenten gjort en selvsertifisering, helt etter regelboken som gjelder for CE-normene innenfor EU/EØS-området. Den norske Pioneren er også gCE-godkjent, men her har prodsenten gått ett steg videre og latt Det Norske Veritas gjøre en flyte- og stabilitetstest etter mønster av tidligere godkjenningsordning. DnV har egne målemetoder for båter mellom 2,5 og 6 meter. Resultatet av disse testene har Pionerprodusenten rettet seg etter. Det hadde de ikke behøvd å gjøre.

Fire klasser

I følge EU-reglene for fritidsbåter skal alle slike båter klassifiseres etter designkategori fra A til D. Den høyeste kategorien er A som godkjenner seilaser på åpent hav og med vindstyrker som kan overstige 20 m/s. En D-klassifisert b¨åt får kun benyttes i beskyttet farvann og bølgehøyder på maks 0,5 meter. Begge båtene vi har omtalt er klassifisert i klasse C som betyr vindstyrker opp til 14 m/s og en bølgehøyde på opp til to meter. Fritt oversatt skulle det bety at den fire meter lange Whaly 435 skal klare en kuling i indre Oslofjord med åtte fullvoksne mennesker om bord. Det har vi vanskelig for å tro.

Test med skjærgårdsjeep

Vi har fulgt Veritas på en typegodkjenning av en Ryds F528 S, en 18 fots skjærgårdsjeep.

     Det norske Veritas starter arbeidet allerede mens båten er på tegnebrettet, og kan strekke seg over så mye som et halvt år. De avgjørende målingene gjøres i løpet av en ukes tid, og i løpet av den uken, kontrolleres produksjonsmetoden, man gjør sjøtester med den største motoren som produsenten vil godkjenne båten for, og sist – men ikke minst – så fylles båten med vann for å sjekke flyte- og stabilitetsegenskapene. Her er det satt krav til fribordhøyde både forut og akterut. Man vil finne det punktet på båten der vannet enklest kan komme inn, og det er som regel over hekken. Ryds F528S ble godkjent for en belastning på opp til fem personer og en største motorstyrke på 90 hk. I vår bildeserie beskrives en del av det omfattende testarbeidet Veritas gjør.

Bildetekster:

Bilde 1: Håkan Lindqvist fra Det norske Veritas var ansvarlig for typegodkjenningen av Ryds F528S, og han startet arbeide allerede når båten var på tegnebrettet. Konstruksjonstegningene blir kontrollert.

Bilde 2: Her er vi i produksjonslokalene og det første skroget skal lamineres. I formen legger man først ut et visst antall glassfibermatter som skal overlappe hverandre for maksimal styrke.

Bilde 3: Når skroget er støpt og løsnet fra formen, kontrollerer man at laminatets tykkelse stemmer med tegningene og konstruksjonsberegningene.

Bilde 4: Her er dekksdelen (innerlineren) støpt og den den skal senkes ned i skrogdelen. Men først skal alle infestinger av beslag, installasjon av lanterner og trekkingen av alle elektriske kabler kontrolleres.

Bilde 5: Nå har den ferdige båten blitt senket ned i et basseng for å kontrollere den såkalte statiske flytestillingen og sidestabiliteten med full last. Her er hengt på vekter som illuderer motoren på akterspeilet – en vekt som tilsvarer en 90-hesters påhenger.

Bilde 6: Når man har kontrollert den statiske flytestillingen, belastes båten med ytterligere vekter for å angi den maksimale belastningen for batteri, tank og bagasje. Denne båten skal godkjennes for fem personer og 90 hk, hvilket betyr 520 kg pluss 187 kilos motorvekt. Når alle vekter er på plass, så måler man avstanden fra vannflaten og opp til det punkt der vannet først kan renne inn i båten. Som oftest er dette i den aktre delen av båten. Kun én gjennomføring tillates i motorbrønnen – der alle kabler og slanger går inn, og den må tettes skikkelig med en gumminmansjett.

Bilde 7: Med all belastningen kontrolleres også fribordhøyden i den fremre delen av båten, og her har man større krav sammenlignet med den aktre delen. Her målte vi hele 75 cm.

Bilde 8: Så er det krengningsprøven i bassenget. Antall perpsoner som båten skal godkjennes for plasseres langs relingen på en fornuftig måte, det vil si der man normalt sitter i båten. Her benytter man seg av to levende personer og vekter tilsvarende ytterligere tre personer. Også her måler man fribordsavstanden.

Bilde 9: Den avsluttende prøven i bassenget er vannfylling. Man belaster båten med 150 kg (kategori C) og med den vekten må hele ripa ligge over vann når båten er vannfylt. Grunnen til at man har mindre vektbelastning nå er at man regner med at alle om bord ligger i vannet med redningsvester på og således ikke belaster båten.

Bilde 10: Nå er båten sjøsatt på ordentlig, og en av de første kontrollene er at man har god sikt fra førerplass og kan holde seg fast om bord i kraftige unnamanøvre og i grov sjø.

Bilde 11: Klart for prøvekjøring og kontroll av sjøegenskapene. Her skal båten kjøres i maksfart og utføre en 90 graders sving med full kontroll og deretter rettes opp og gå rett kurs igjen. Radien på svingen skal være mindre enn 6 båtlengder pluss 2 meter for hver knop over 30.

Bilde 12: Beviset for en Veritasgodkjenning er et grønt skilt som poppes fast i båten. På produsentens skilt står største tillatte motorstyrke samt den maksimale lasten om bord i form av mannskap og bagasje. Her står også at båten er godkjent i kategori C som betyr kystfarvann og innomskjærs.  

Fakta

Allerede i begynnelsen på 1970-tallet ble det utarbeidet et regelverk for tester av fritidsbåter. Det ble gjort i et samarbeide mellom Det norske Veritas, Svenska Sjöfartsverket og Finska Sjöfartsstyrelsen som ble til regelverket Nordisk Båtstandard. Beviset for en godkjent båt var det ”Blå Skiltet” som ble poppet fast i hver eneste godkjent båt. Båter opp til 5,5 meters lengde (18 fot) ble testet i basseng for flyteegenskaper og stabilitet. Kravet var at en slik båt fylt med vann og med maks belastning om bord skulle flyte så høyt at man kunne sitte i båten og øse den tom for vann.

     Senere har vi fått felles CE-regler for EU/EØS-området, og da er det produsentene selv som er ansvarlige for at båtene oppfyller visse normer, altså selvsertifisering. Men noen produsenter nøyer seg ikke med det, og engasjerer en uavhengig kontrollinstans, i første rekke Det norske Veritas. Selskapet startet sin virksomhet allerede i 1864 og har kontor i de fleste land. Beviset for at båten er Veritasgodkjent er nå et grønt skilt som poppes fast i båten.

Fritidsbåter i Norden som typegodkjennes av DnV

Finland: Botnia Marin (Targa) og Marino

Norge: Goldfish, Pioner og Viknes

Sverige: Crescent, HR (noen modeller), J-Craft, Linder, Nimbus, Paragon, Ryds og Storebro.

Fire forskjellige kategorier

A Havgående fartøy: Tåle sterkere vind enn 21 m/sek. og bølger høyere enn 6,8 m
B Fartøy til bruk utenfor kysten: Tåle vind inntil 21 m/sek. og bølger inntil 6,8 m
C Fartøy til bruk langs kysten: Tåle vind inntil 14 m/sek. og bølger inntil 3,4 m
D Fartøy for beskyttet farvann: Tåle vind inntil 8 m/sek med tilhørende bølgehøyde opp til og inkludert 0,5 meter.