42 fot organisert vanvidd: Legging av dekk

Del 8

42 fot organisert vanvidd

Legging av dekk

Den siste og viktige fasen av det utvendige arbeidet på et selvbyggerprosjekt, er legging av dekk. Når det er gjort, er man kommet langt. Her beskriver vår selvbygger Ragnar Steinhovden hvordan ”Njord” har fått et to lags kryssfiner furudekk limt med epoksy.

Tekst og foto: Ragnar Steinhovden

Når selvbyggeren er ferdig med skroget og kommer til dekket, er han blitt en moden og erfaren båtbygger. Alt går mye lettere. Familien begynner å planlegge innredning og gleder seg til sjøsetting.
De første to årene er de tøffeste for en selvbygger. Dette er en modningstid der du får bruk for energi og viljestyrke. Da jeg la siste planken på skroget, hadde jeg samme lykkerus av å ha nådd målet som Erling Kagge hadde da han kom til Sydpolen. Blir du først ferdig med skroget, er arbeidene videre til ferdig båt mye lettere. Du har nå opparbeidet kompetanse og arbeidene går som en lek.
Det er ikke fritt for jeg ofte blir slått av undring når jeg kommer inn i plasthallen der båten står. Fra kjølen til forstevnen er høyden omtrent 4 meter. Til sammen er vekten nå over 10 tonn, og dette ser unektelig helt umulig ut! Har jeg virkelig gjort dette? Og jeg må spørre meg selv, ... hvordan i h... fikk jeg det til? Svaret er enkelt: organisering. Å stille seg selv som læregutt i prosessen og overlate styringen av detaljene i byggeprosessen til dyktige fagfolk, har gitt resultater. Solide materialer og anerkjente produkter har sikret kvaliteten.
Njord inneholder over 20 års erfaring fra båtbygger Jan Knutsen ved Vågen båtbyggeri. Vårt samarbeid har vært fruktbart. Mitt mål da jeg startet byggingen, var å oppnå tilnærmet samme kvalitet som en båt fra et båtbyggeri. Dette er oppfylt så langt. Til og med min kritiske læremester er etter hvert blitt fornøyd med læregutten sin.
Jeg skulle gjerne ha feiret at første milepel var fullført. Men en hurtig kommende høst, ga ingen tid til det. Dekket måtte legges, før det ble for kaldt.

Dekket mest synlig

Et båtdekk må være tett og vakkert. Sammen med springkurven er det den del av båten som påvirker førsteinntrykket mest. I tillegg blir dekket utsatt for store påkjenninger. Oversiden er utsatt for vann, is og soloppvarming til ofte over 80 C. Undersiden av dekket er det stedet i båten der det lettest oppstår kondens.
For båteieren vil et lekk dekk føre til år med ergrelser og dyre reparasjoner. En båts levetid er helt avhengig av at dekket er tett. Dekksbjelker og spantetopper kan bli råteskadet hvis vann får trenge inn. Dekket er i det hele tatt en kritisk konstruksjon. Kravene er mange, men med innsikt og riktig materialvalg er det mulig å bygge et bra dekk. Mitt valg ble et dekk bestående av to lag kryssfiner limt med epoksylim.

Sletting

Før sletting lønner det seg å montere opp alle knær på dekksbjelkene. Videre bør også øverste 50 cm av huden slipes ferdig på innsiden. Når dekket er lagt, er det mye vanskeligere å komme til fra undersiden.
Selve slettingen av dekket går nokså greit. Først må springet slettes riktig. Her må du bruke en lekt som følger kanten av dekket langs springkurven. Så må du sikte langs listen og finne buler og hull. Å skjære til springet, kan ta noe tid. Det er her du finner ut hvor nøyaktig du har vært ved oppsetting av dekksbjelkene.
På Njord var en av dekksbjelkene feil montert. Den måtte skjæres opp av limingen på ene siden og senkes 2,5 cm. Bjelken var riktig på den andre siden. Jeg hadde montert bjelken ved å avsette springet med en vannslange fra ene siden av båten til den andre. Da jeg kontrollerte vannslangen, viste det seg at algevekst i vannet hadde dannet luftbobler. Dette førte til feil mål.
Når springet er klart, slettes senter av dekksbjelkene. Så slettes det fra senter til spring til hele dekket er ferdig slettet. Dette gjøres med en elektrisk høvel.

Finerdekk

Dekket på Njord består av to lag furu kryssfiner. Det nederste laget er av 15 mm 11 lags finer. Øverste laget er av 10 mm 7 lags finer. Platene er limt sammen med epoksylim.
Et finerdekk er stivt og svært stabiliserende sammenlignet med tradisjonelle dekk av dekksplanker. Kreftene fra rigg, bølger etc. prøver å vri båten ut av fasong. Finerdekket tar effektivt opp kreftene. Bjelker, spring, speil og stevn blir holdt på plass og har ingen sjanser til å forskyve seg.
For å utnytte kvaliteten finerdekket gir, må du passe på at dekket er homogent og blir like sterkt over alt. Dette får vi til ved å lime sammen finerplatene med skråskjøter. Skråskjøtene er 8 ganger tykkelsen av platene, dvs. 15 mm kryssfiner skjøtes med en 12 cm lang skråskjøt. Bruker du en god el-høvel, er skråskjøtene lette å lage.
Den eneste ulempen med et finerdekk er at det ikke isolerer mot støy, varme og kulde slik som et heltre dekk. Dette kan du likevel oppnå med innvendig isolering. Særlig viktig er isoleringen i dekket over motoren. Et kryssfinerdekk kan nemlig virke som en "gitarkasse" og øke motorstøyen.
På oversiden legges teak. Neste år skal fineren dekkes med epoksylim. Over dette limes det 5 x 48 mm teakstaver med svarte nater. Natene er epoksylim tilsatt svart farge. Et dekk bygget slik vil ha 20 - 30 års levetid uten vesentlig vedlikehold. Det vi imidlertid må passe på, er fuktinnholdet i fineren når den dekkes med epoksylim. Når vann ikke kommer inn, kommer heller ikke noe ut. Du må derfor sørge for at fineren er skikkelig tørket før den forsegles, slik at innestengt vann ikke får ødelegge.
Innvendig mellom dekksbjelkene skal det etter isolering legges furubord med profil lik det du finner på et heltre dekk. Bordene males hvite og vil sammen med dekksbjelker av alm gi interiøret et vakkert og lyst preg. Selv med dagens moderne byggeteknikker, prøver vi som regel å etterligne utseende til tradisjonell bygging. Det ferdige dekket vil på utsiden se ut som det var lagt av teakplank. På innsiden prøver vi å imitere profilene fra tradisjonell dekksplank. Finerdekket reduserer imidlertid fremtidig vedlikehold til kun 5 % av vedlikeholdet du har på ett tradisjonelt dekk av plank.

Liming av dekk

Først må dekket planlegges. Kryssfiner leveres som regel i 1,22 x 2,44 m plater. Her lønner det seg å lage en mal av en finerplate på matpapir i samme målestokk som tegningen av dekk. Ved å legge denne malen over tegningen, er det lett å planlegge montering av platene.
Underdekket på Njord består av 15 mm finer og ble lagt i 5 seksjoner. Bildene fra monteringen viser seksjonen ved siden av kahytten. Den er ca 7,5 m lang og 75 cm bred, skjøtt og limt sammen før montering. Fordelen ved å lime sammen seksjonene før montering, er at plateskjøtene kan komme mellom dekksbjelkene. Dessuten bøyer den lange seksjonen seg mye penere og jevnere langs dekket enn om den hadde vært lagt av mange små biter.
Når underdekket skal limes til dekksbjelkene, lønner det seg å forsegle all endeved på spantetopper og lukke alle hulrom f.eks. rundt knær under dekket med epoksylim. På denne måten hindrer du effektivt vannopptak ved kondens under dekk. Underdekket ble skrudd fast med 50 mm syrefaste skruer og limt med epoksylim.
Toppfineren på 10 mm ble limt til underdekket med epoksylim. Her brukte jeg 6 x 19 mm skruer til å trekke platene ned i limet. Skruene må ikke gå gjennom den nederste finerplaten. Etter herding fjernes skruene og hullene fylles med epoksylim. Skjøting av platene gjøres med en skråskjøt ca. 5 cm lang. Skjøten forskyves minst 30 cm i forhold til skjøtene i underdekket. På denne måten får du et dekk som er like sterkt over alt.
Når du limer det øverste laget med finer, lønner det seg å bore små hull i topplaten. Hullene vil slippe ut luft mellom finerlagene og gi en sterkere liming. Videre vil overskudd av epoksy kunne komme ut og du unngår buler der du har lagt på for mye.
Skulle du være uheldig å få lekkasje i toppdekket, vil epoksylimet mellom topp og bunnfineren virke som en membran som hindrer vann fra dekksoverflaten i å trenge videre ned og angripe bjelker og spantetopper. En fremtidig totalrenovering av denne type dekk, vil bestå i å høvle bort toppfineren og å legge ny. Dette er langt enklere enn å skifte hele dekket sammen med råteskadde spantetopper og dekksbjelker.

Feste av beslag

Dekket på en seilbåt får mange vinsjer og beslag. Her må vi være oppmerksom på faren for lekkasje rundt skruer og gjennomføringer. Skruehullene bores ca 4 ganger større enn tykkelsen på skruen. Dybden på hullene bores ned til ca 2/3 av skruens dybde. Hullet fylles så med epoksylim. Når beslaget monteres, settes skruen ned i epoksylimet. Når du drar til, vil nederste delen av skruen feste i treverket og holde den på plass til limet har herdet. Etter herdingen vil øverste delen av skruen være festet i epoksylimet. På den måten ivaretar en tettingen uten å lage svake punkter i en ellers god konstruksjon.
Epoksylimet vil også være med på å gi skruen kraftigere feste. På en måte kan du si at skruen vil få samme feste som om den var 4 ganger så tjukk. Særlig med sideveis trekk på beslagene vil styrken øke betraktelig siden den økte tykkelsen i festet reduserer presset på kantene i hullet.
For vinsjer som overfører store krefter, må du i tillegg legge inn forsterkninger mellom bjelkene under dekk. Forsterkningene kan bestå av f.eks et stykke 22 mm finer til å legge inn en vekselbjelke langskips. Dette må vurderes opp mot de kreftene det enkelte beslaget påfører dekk.

Lime om høsten

Om høsten faller temperaturen, særlig om natten. Bygger du utendørs i en plasthall, slik som jeg, vil temperaturfallet om natten føre til at luften kondenseres mot tak og vegger. Dette gir lokalet "regnvær" inne i teltet når kondensen legger seg på duken og drypper ned .
Vi må huske på at epoksylim har en øvre grense for vanninnholdet i materialene vi limer. Når fuktigheten i treet kommer over 16 %, vil dette påvirke limforbindelsen. Herderen reagerer kjemisk med vann. Er det svært fuktig, vil ikke limet som ligger mot treoverflaten herde skikkelig. Det antar en seig form nærmest som "kontaktlim". I tillegg vil vanninnholdet i porene hindre at limet får trenge inn og forankre seg til overflaten. Styrken av limforbindelsen blir med dette dramatisk svekket. En fuktighetsmåler for tre er nødvendig. De er relativt dyre, men kan være helt avgjørende for et vellykket resultat.
Nå er jeg så heldig at skroget er ferdig og kan begynne innvendig. Der har jeg muligheter til å bruke varme og ha det tørt. Utvendig avsluttet jeg alle limearbeider i slutten av september etter en fantastisk tørr og varm høst.

Neste artikkel: Innredning: skott og dørk

Du finner Ragnars byggeprosjekt Njord på Internett under denne adressen : hhtp:/home.c2i.net/rsteinho