Båten min: Fleming 65

TEKST: AMUND RICH. LØKEN

FOTO: LARS KRISTIAN LARSEN

Gunnar sitter gjerne på terrassen sin og beundrer sin ”Thea” som ligger med bredsiden til innerst på brygga på Jarlsø. Eller han ruller seg en tur bryggelangs. Et handicap stopper ikke båtentusiasten, selv om det for tiden ikke blir så mange turene på fjorden med den elegante 65 fots store Fleming. Han er helt avhengig av skipperhjelp for å gå ut med den røslige damen, men hva har man gode naboer til? I en naboleilighet i det staslige boligkomplekset på øya rett ved innseilingen til Tønsberg, har han en annen pensjonist. Stein Lassen-Urdahl, pensjonert SAS-kaptein, har papirene i orden for å ha kommandoen på en 65-foter. Og når han i tillegg er minst like båtgal som Gunnar, da er det hjelp å få når anledningen byr seg. I sommer har de seilt tur/retur Blindleia.

Hjelpes ombord

Vi stiger om bord i MY ”Thea” en deilig sensommerdag. Gunnar må hjelpes inn på broen, men han finner seg raskt til rette i stolen foran det store rattet. Foran seg har han et mylder av instrumenter og skjermer. Her holder det ikke med en 12 tommers Raymarine kartplotter, den er koblet opp mot to stk. 24 tommers display fra Hatteland. Her på broen er det full kontroll på de to MAN-motorene på hver 800 hestekrefter som maler som katter i et motorrom rent som en fødestue, og med nesten full ståhøyde. Rommet er selvsagt kameraovervåket.

Derfor ble det større båt

Bodil Hegg har vært Gunnars ledsager gjennom 30 år. Hun elsker sjølivet akkurat som Gunnar, men føler at helsen hans nå setter begrensninger. Selv en 65-foter har ikke alt på en flate. Det er trapper fra styrhuset ned til salongen og det er trapper videre ned til de tre store sovelugarene og det er trapper opp til den gedigne flybridgen. Men heldigvis er det store flater i salongen med utgang til et mildt sagt imponerende akterdekk. Byssa er også plassert i dette miljøet og er på størrelse med et godt kjøkken i et bolighus.

- Jeg vet ikke helt hvorfor han ville ha større båt. Jeg syntes den forrige også var fin, selv om det ”bare” var en Fleming 55, smiler Bodil, men hun har svaret på lur når vi spør Gunnar om hvorfor valget falt på en 65 foter:

- Tja, hun er da vakker, smiler Gunnar, og Bodil legger til at det utslagsgivende nok var at båten har eget toalettrom på broen. Det gjør det enklere for en reder som er dårlig til beins. Det gjorde ikke saken enklere for Gunnar at han i tillegg til slag også brakk lårbeinet tidligere i år. Denne Flemingen er en 2006-modell som han kjøpte av en engelskmann for tre år siden.

Forelsket i Fleming

- Jeg ble forelsket i Fleming i Kristiansand en gang på 90-tallet, sier Gunnar, da startet jakten på et brukbart eksemplar. Han fant sin første Fleming i USA, men hentet henne på Mallorca og seilte hjem til Tønsberg. Da hadde han akkurat solgt sin motorkutter etter 19 gode år i storm og stille. I likhet med alle hans båter, het også den ”Thea”. Navnet ”Thea” dukket første gang opp på hans fars snekke, og Gunnar tok med seg navnet videre. Men motorkutteren var kanskje bedre kjent som ”Kløvningen” fra den tid Aftenposten-eieren Einar Nagell-Erichsen, eller bedre kjent som Tinius, eide den. Ring-Nilssen solgte skuta videre til seilmaker Fredrik Brodersen på Lyngør som fortsatt holder den stolte motorkutteren i hevd. Han har brakt ”Kløvningen”-navnet tilbake.

- Det var en flott båt, sier Bodil og minnes spesielt en tur til Shetland i full storm.

- ”Thea” greide seg fint, men jeg bestemte meg vel for aldri igjen å sette min fot i en båt. Sånn gikk det heldigvis ikke, smiler hun og klemmer Gunnar godt i hånden.

Gunnar og Bodil har vært på visitt i Båtmagasinet også tidligere, i 1998 da de la ut på tur langs norskekysten i motorkutteren. De ble da observert i Kabelvåg for å delta på Forbundet Kystens årlige stormønstring av trebåter. Vi skrev da at Gunnars første møte med Nord-Norge var på flottører, som ambulanseflyger i sjøfly. Blant annet glemmer han ikke så lett en episode da to av Marinens motortorpedobåter duret gjennom Brønnøysundet og laget bølger som førte til at sjøflyet hans havarerte og sank ved kai. Ring-Nilssen bodde på den tiden i vinterhalvåret i Florida, men synes Nord-Norge i godvær er noe av det mest fascinerende en båtentusiast overhodet kan tenke seg.

Båtmann med flydilla

Gunnar har stort sett vært opptatt av to ting på fritiden; fly og båt. Båtmagasinets tidligere redaktør Ingvar Johnsen møtte ham mange ganger i båtrace og husker hardhausen fra Åsgårdstrand der han gikk inn for landing på Tvedestrandsfjorden i sitt sjøfly med store Selco-logos under flottørene. Han var salgssjef hos båtprodusenten Selco på 1960-tallet. Således hadde han en sentral rolle i plastbåtens barndom i Norge. Selco var faktisk i sin tid Europas største båtfabrikk, med 400 ansatte og et omfattende båtprogram som også inkluderte Ancas. I 1969 var omsetningen over 50 millioner og produksjonen av både Selco og Ancas utgjorde til sammen 25.000 båter.

   Fly har vært en minst like stor lidenskap som båt. Gunnar var sentral i flysportmiljøet på Jarlsberg og var blant annet hjelpeinstruktør for en av sine nåværende naboer på Jarlsø, Sverre Holtan, som husker spesielt Gunnars enorme kunnskap om fly. Han var en populær speaker på flystevner.

Livet bak spakene i cockpiten måtte han gi opp etter en tragisk skyteepisode på 70-tallet der han ble påført store skuddskader.

- Da var det bare å konsentrere seg om jobb og båtliv, sier han. Gjennom mange år bygget han opp Ring Betong i Tønsberg til å bli en av kjempene i betongindustrien i Norge, en bedrift han solgte senere til Norcem.

- Men båtlivet gir jeg ikke opp så lett. Det betyr mye for meg å ha båt, sier Gunnar.

- Og det betyr mye å ha gode naboer som gjør båtlivet vårt mulig, smiler Bodil.

FAKTA: Fleming 65