Båten min: Gudrun 34 Alt selv på åtte år

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Selv om den utflyttede sogningen Kårfinn Hatlevoll er oppvokst med båt hjemme i Sogn, og broren er båtbygger, var resultatet som dupper i solen på Natvigverven ved Arendal langt fra gitt da han satte i gang.

– Jeg fattet interesse for kaldbakingsteknikken da jeg reparerte på en gammel snekke, forteller Kårfinn.

– Så vokste tanken på å bygge båt i takt med motet, men tegninger var omtrent håpløst å få tak i. Derfor tittet jeg litt på en del bunnkonstruksjoner på andre båter som jeg visste fungerte, kjøpte “bibelen” til Meade Gougeon som er West Systems far, og satte i gang. Min eldste sønn la skroget inn i autocad og tegnet opp innredningen. Da ga de utvendige proporsjonene seg selv. Så fikk jeg litt hjelp av en designer til å tegne overbygget, men selve byggingen har jeg gjort helt uten arbeidstegninger, forsikrer den nevenyttige57-åringen.

– Stort sett har jeg jobbet med båten hver dag på kveldstid, men søndagene har jeg som regel tatt fri, samt alle ferier.

Bygget i garasjen

Kårfinn måtte utvide garasjen og jekke den opp noen cm før han kunne starte som trebåtbygger.

– Man er helt avhengig av å ha et greit sted å arbeide, og helst nær hjemmet slik at du slipper å sette deg i bilen. Også er det viktig med jevn og noenlunde bra temperatur slik at man kan jobbe hele året. Utover det har det ikke vært så komplisert. Selvsagt måtte jeg kjøpe litt utstyr, men med en god gjærsag og rikelig med tvinger har man kommet langt. Jeg har vært heldig som har hatt tilgang til min brors båtbyggeri. Det har vært til stor hjelp når jeg skulle skjære mahognilameller, forteller Kårfinn.

- Deler av innredningen er i finér, men alle skuffefronter og dører er i heltre. Jeg var inne på tanken om å få laget noe hos en produsent av båtinnredninger, meg det ble til at jeg laget alt selv. Da kan du få det akkurat som du vil… Alt utvendig er lameller i fem milimeter mahogni, og bunnen er bygget i tre ganger seks mm finer som er krysslagt og som gir en vanvittig styrke.

CE-merket selvbygg

Hatlevoll har jobbet planmessig og grundig, og i motsetning til mange andre selvbyggere, har han også sørget for CE-merking selv om det ikke er et krav om det dersom båten er til eget bruk.

-Det er en fordel med tanke på forsikring, og skulle jeg mot formodning selge båten en gang, er det veldig greit å ha dokumentasjonen i orden. Thomas Wisløff i Arendal har gjort beregninger på skrogstyrke og utarbeidet dokumentasjon, så nå er det bare å skru opp CE-skiltet i prototypen Gudrun 34.

-Men, jeg kan med sikkerhet si at det blir ikke bygd en til. Gudrun 34 blir det bare denne ene av. Jeg har aldri vært lei, men jeg kan ikke finne noen god grunn til å gjøre det en gang til. Jeg kom i mål, og er godt fornøyd med det. Skjønt det er ikke helt utenkelig at jeg bygger en mindre båt en gang, muligens en liten runabout, medgir Kårfinn.

Alt er selvgjort

Også de tekniske installasjonene om bord er utført av selvbyggeren, inkludert motorinstallasjonen. Det elektriske har han lagt opp, inkludert 220 volt anlegget, som er godkjent av en elektrotekniker.

– Motorinstallasjonen gikk veldig greit. Jeg har montert motorer før, men aldri med drev. Den største utfordringen var egentlig alle kablene, men jeg fikk god veiledning av Yanmar Norge, som også har inspisert installasjonen. Jeg endte opp med en Yanmar 8LV på 370 hk med drev, og det har fungert veldig bra, selv om det er en litt spesiell variant om bord i en akterkabinbåt…

– Båten skulle nemlig ha strak aksel og midtmontert motor. Det var det klare rådet jeg fikk fra min båtbyggerbror. Så studerte jeg IPS-systemet til Volvo Penta, men fra det holdet ble jeg frarådet IPS og sterkt anbefalt en drevinstallsjon. Hva gjør du da, når båten er bygget med akterkabin og planlagt for innenbordsinstallasjon med strak aksel? En periode var jeg inne på tanken om å kjøre med mellomaksel mellom motor og drev, men jeg lyttet til gode råd og endte opp med å installere den i akterlugaren hvor det fortsatt var plass til en dobbelkøya. I tillegg fikk jeg plass til to doble stikklugarer der det planlagte motorrommet skulle være, så alt i alt ble det veldig vellykket.

Perfekt vannlinje

Til tross for avvik i planene med tanke på motorplassering, ble vannlinjen satt perfekt.

Det var nok en av de største utfordringene. Det å bygge selve skroget var ganske greit, men hvordan jeg skulle sette vannlinjen hadde jeg ikke peiling på. Den måtte settes før skroget var ferdig slik at jeg visste hvor langt ned på skroget jeg skulle legge mahogni. Igjen fikk jeg råd hos broderen. Ifølge han var det to viktige paramtere: Totalvekt på båten og tyngdepunkt. Vekten gjettet jeg til 4,5 tonn. Tyngdepunktet var verre, men lykkeligvis endte motoren opp i akterenden til slutt, og mer flaks enn forstand endte båten opp med en perfekt vannlinje på sjøen, og jeg fikk bekreftet at båten veier 4,5 tonn, humrer Kårfinn.

Ikke noe slurv

Båten kunne like gjerne ha kommet fra et båtbyggeri. Håndverket er førsteklasses.

-Lista ble lagt da jeg innredet lugaren forut. Det ble så bra at jeg måtte fortsette i samme ånden. Dermed ble det også tidkrevende, men dette er det beste jeg kan få til. Jeg har ikke hatt noe tidspress på meg, og dermed har det ikke vært nødvendig å inngå kompromisser heller. I valget mellom komponenter har jeg valgt det beste, men vindskjermen ble for dyr å få spesiallaget. Imidlertid fant jeg også en god løsning der, siden skjermen til Nor Star 350 passet godt med designet for øvrig. For øvrig har jeg forsøkt å gjøre båten så komfortabel som mulig, med landstrøm, varmt og kaldt vann, ankervinsj, baugpropell, 85 liters kjøleskap, en kurant og god motorinstallasjon, skikkelig 12’’ kartplotter fra Garmin, stereoanlegg, TV, LED-lys, dieselvarmer og defroster. Det eneste jeg savner er en autopilot, medgir selvbyggeren, som antyder at båten har kostet ham mellom 1,2 og 1,5 millioner kroner. Men, Gudrun 34 er ikke til salgs, og flere blir det heller ikke bygd, forsikrer sogningen med kursen satt for Vestlandet og hjembygda i Luster i Sogn.