Båten min: Vestavind “Minor” Granada

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

At selvgjort er velgjort, er en sannhet forbundet med til dels store forbehold. Peder Leine fra Herøy på Sunnmøre er imidlertid blant selvbyggerne som kom helt i mål med prosjektet, ikke minst fordi han ikke gapte over for mye. Fra nyttår i 1999 til sjøsettingen sommeren 2000 la han ned fritiden i halvannet år på å bygge seg en båt skreddersydd for eget behov. Prislappen endte på 280.000 kroner, inkludert en ny Volvo Penta D3-160.

Finsk inspirasjon

– Det begynte med at jeg likte konseptet til Minor, forteller Peder Leine. Han sitter i førerstolen i det lille styrhuset om bord i 23-foteren Vestavind. Skottene er trukket i grå skai, og den store frontruten gir panoramautsikt over baugen.

– Jeg har “stjålet” litt idéer både her og der, men utgangspunktet for designet av overbygget var en frontrute fra en Ford Granada som jeg hadde. Dermed ble hytta litt smalere øverst og sammen med skyvedører endte jeg opp med en veldig grei walkaround-løsning.

Og som på de finske båtene fikk Vestavind stort for- og akterdekk, og en enkel treseters benk bak i hytta. Totalt sitter fem personer tørt og greit her inne. Også alt av stålrekker og fortøyningsbeslag har han laget selv, med god sveisehjelp fra svogeren.

– Det var rett og slett interessen som gjorde at jeg valgte å bygge selv. Jeg hadde en 21 fots snekke før denne båten. Den også støpte jeg selv i en form jeg leide. Vestavind ble det litt mer jobb med, siden jeg måtte forlenge skroget og lage kjølform selv. Men har du interessen, er det bare gøy, mener Peder.

Alt er selvgjort

Han har et hus på en fraflyttet øy på Sunnmøre og trengte en forholdsvis rask, overbygget båt når han skulle ut på hytta eller drive matauk. Valget falt på et ferdig skrog som deretter gjennomgikk en større kosmetisk og strukturell operasjon.

– Selve skroget ble støpt i to deler som jeg plastet sammen slik at båten ble en meter lenger enn originalen. Opprinnelsen er ikke så godt kjent utenfor Sunnmøre, men skrogformen er basert på et skrog som ble kalt UB 600 og som det ble bygget noen av i Ulsteinvik for mange år siden. Deretter laget jeg en kjølform og tilpasset skroget for akseldrift. Den første motoren var en Volvo Penta TAMD 30, men for noen år siden var den blitt så velbrukt og svett at jeg skaffet en ny Volvo Penta D3-160. Etter at skroget var ferdig, støpte jeg inn avstivninger i kryssfinér, dekk og satte opp en hytte med divinycellkjerne som ble plastet utvendig og polstret innvendig. Siden har det vært tut og kjør.

Etter tolv år er båten like god og ingeniøren hos Rolls Royce i Ulsteinvik har bevist at selvgjort var velgjort – i alle fall denne gangen.