Gamle Fru Busk bedre enn ny

TEKST: AMUND RICH. LØKEN FOTO: AMUND RICH. LØKEN, HEGE og VIDAR BUSK

Den ordentlige Fru Busk var gravid. Da er ikke motortrøbbel, eksos og høye bølger tingen. Hun nøt rett og slett ikke båtturen i snekka med samme navn, der hun sto bøyd over rekke over Oslofjorden. Herr Busk var heller ikke fornøyd. Den nyinnkjøpte familiesnekka innfridde absolutt ikke forventningene. Motoren gikk varm, klarte bare å stabbe seg frem i 2.5 knop.

   Familien Busk fra Nesodden gikk med åpent sinn til innkjøp av 1978-modellen fra Marex i juni 2010, ikke fordi den på noen som helst måte var strøken, mest fordi den hadde en planløsning som var optimal for en liten familie, og fordi den innfridde familiens båtbudsjett på 100.000 kroner.

Katta i sekken

Men litt katta i sekken var det jo når sannheten kom for en dag på ferieturen. Motoren var utslitt og det luktet mer mugg og diesel av nedslitt interiør enn godt var.

- Har vi sagt A, får vi også si B, sa far Busk og fikk mor med på å legge mye mer penger i den gamle båten. Når Vidar Busk i tillegg er tømrer og hans far har en perfekt verkstedsbygning hjemme på Fjellstrand, ble det bestemt å gyve løs på et meget omfattende oppussingsprosjekt.

   Etter en til dels mislykket sommersesong 2010, både på grunn av vær og båt, ble farkosten trillet i hus høsten 2010. Siden den gang har den gamle damen ikke hatt vannkjenning, ikke før i juni i år. Men i mellomtiden har hun vært gjenstand for en ekstrem forvandling. Vidar har lagt ned 800 arbeidstimer og det er investert nærmere 300.000 kroner. Til gjengjeld har den gamle lørja blitt helt ny, fra innerst til ytterst.

   Helt tro mot den gamle planløsningen har ikke byggmesteren vært, men i hovedtrekk har han fulgt de gamle tegningene. En telefon til Marex, det var det som skulle til for å få tilsendt brosjyren fra 1978. Den har vært til nytte. Det har også alt gammelt interiør vært, det meste er brukt som malverk for nytt.

Uslitelig motor

Først ble motoren heist ut og skuta ribbet til skinnet. Det store spørsmålet var om det var håp for den gamle, originale motoren. Nå er som kjent den gamle Volvo Penta MD 11 C på 24 hester, kjent som en sliter. Spørsmålet var om mangelfullt vedlikehold hadde tatt knekken på den. Den ble sendt til en motorveteran på Nesodden, og han kunne, kanskje ikke uventet, gi gla´meldingen om at den gamle to-sylinderen skulle bli så god som ny. For å få det til måtte et omfattende arbeid gjøres. Alle slitedeler ble byttet, det ble montert nye dempere, slanger, starter og en ny større dynamo på 100 Amp. Alt av pakninger ble skiftet, stempler, fóringer, dyser og dieselpumpe. Motoren ble sandblåst og til slutt lakket opp igjen med i den klassiske Volvo-grønne fargen. Skinnende blank fremstår den som en 2012-modell.

   Mens motoren var på verksted startet Vidar det møysommelige arbeidet med det gamle skallet, både utvendig og innvendig. Det ble en vaske- og pussejobb av dimensjoner. Hvor mange liter med aceton som er gått med, skal være uvisst, men det er mange. Bunnens innside ble malt med en Norpol Topcoat i lys grå og klargjort for nye installasjoner.

Lakkert skrog

Den største slipejobben var skroget utvendig. Hele båten ble sprøytesparklet og grunnet med XX. Det var viktig med en grundig og nøyaktig prosess for å fylle opp de mange gamle sårene og krakeleringene. Etter utallige timer med sliping og atter sliping var det klart for lakkering. Her brukte han to lag med polyuretanlakk fra Nor-Lakk, en lakktype anbefalt av båtbyggere som slitesterk og godt egnet til restaureringsprosjekter som denne. Resultatet er påklagelig, en sterk og blank flate som kanskje ikke helt kan konkurrere med gelcoat, men mer enn godt nok for å friske opp en 1978-modell.

Alt nytt under dørken

Motoren ble heist på plass. Det var delikat og enkelt å montere nytt utstyr under slike forhold. Blant det nye kan nevnes en Sleipner baugthruster (SC 30), ny propellaksel, ny kabling i hele, båten, opplegg for landstrøm, 220 volt uttak og en 25 Amp lader fra Seatronic, to 102 Amp batterier fra XX med batterivelger en 500 Watts ankervinsj fra Ilas med radiokontroll, det ble satt inn en dieselvarmer, en Eberspächer Airtronic D2. Helt akter ble det plutselig gode arbeidsforhold for montasje av en Ultraflex hydraulisk styring.

   Alle slanger og ledninger ble trukket, blant annet til et nytt elektrisk toalett. Båten ble utstyrt med både ny elektrisk og manuell lensepumpe. Når alle viktige installasjoner var på plass i bunnen, ble det laget helt ny dørk i 15 mm vannfast finér, oljemalt på undersiden og pålimt 6 mm teakstaver med natemasse på oversiden. Vidar fikk tak i et realt teakemne som han på egen sag lagde småstaver ut av. Bortsett fra dørk og listverk i teak er det brukt eikefinert 10 mm kryssfinér i all innredning, både vegger og en helt ny bysse. Det er ikke brukt lakk noe sted på dørk eller interiør, bare fire lag med klar olje (type). En blank fin overflate kom til syne etter tre strøk. Av utstyr i byssa er det montert gassbluss og en praktisk kjøleskuff fra Termomarin.

Flott finish

Alle vegger og tak er trukket med sky. Vidar benyttet et spraylim, riktignok svært så kostbart, men likevel så fint å bruke at det var mulig å ta trekket av og på for nøyaktig tilpassing underveis. Selvsagt er all skumgummi og alle trekk nye. Helt sett både til inne- og utesalongen ble bestilt ferdig hos Sunde Søm og Skumplast på Fet, basert på maler av det gamle.

   Prikken over i-en er det mor sjøl som har stått for. Hege har sydd gardiner og puter og gjort den gamle snekka om til et moderne og lekkert hjem for en familie på fire.

   Hva det har kostet?

-Alt for mye, sier Vidar, men allikevel med en god unnskyldning om at familien nå har fått en splitter ny båt. Det meste av utstyr er innkjøpt gjennom Flak, Maritim og Seatronic, og han har fått en god håndsrekning til det praktiske av gode kamerater. Likevel har sluttsummen kommet opp mot 300.000 kroner, pluss innkjøp av båt til 95.000.

- Mye penger, men vi skal kose oss med båten i mange år. Vi er allerede blitt glad i Fru Busk, sier den stolte båteier på Nesodden.