Båtfolk: David Adams Båtfanatikeren

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Den pasjonerte, lekne båtmannen kan sine produkter fra innerst til ytterst, og leser det engelske markedet med sosiologens briller. Derfor har David Adams også overlevd i et ytterst stillestående engelsk marked – hvor han er blitt en fanatisk ambassadør for norske og finske båter.

I Salterns Marina i Poole Harbour, Dorset, verdens nest største naturlige havn, bare slått av Sidney, ligger Wessex Marine. En liten familiebedrift i hjertet av britisk båtproduksjon, bare et steinkast unna Sunseekers gigantiske verft. I mot all fornuft, ligger særnordiske merkevarer på rekke og rad, og navnene som preger fasaden er godt kjent her på berget. I England har det imidlertid krevd knallhard innsats å gi skikkelig dreggfeste til Saga, Targa, Marex, Marino, og i ulike epoker også Skibsplast, Ibiza og XO.

Engelsk logikk

– Jeg har lenge ment at den engelske båtkunden helt mangler logisk sans når det gjelder båter, kommer det kontant fra David Adams. Han er gjennomtenkt og tydelig etter å ha møtt mange fordommer mot nordiske båter i hjemlandet til Princess, Fairline og Sunseeker. Men han har en urokkelig tro på praktisk layout, teknisk kvalitet og sjøegenskaper. Og selgeren Davids stor drivkraft gjennom 20 år har vært å selge produkter han har hatt tro på.

– Våre båter er fornuftige, men i England er det ofte ensbetydende med kjedelig, og det vil ikke folk ha. Engelskmenn har en særlig sans for fart og det litt glorete. Det er viktigere å kunne fortelle naboen at båten går fort enn at den er bra i sjøen.

– Men, jeg bryr meg ikke lenger, og sier det rett ut at mine båter er fornuftige. Jeg beundrer den skandinaviske måten å bedrive båtliv på og hvordan det reflekteres i det logiske og kvalitative ved skandinaviske båter.

– Min største utfordring har vært å få de engelske kundene til å forstå fornuft. Løsningen med bysse i en åpen cockpit har tradisjonelt hatt liten appell i England. Her liker man ideen om store, doble dører, kunne gå ut på balkongen som i et sommerhus av teglstein. Slik vil de ha båtene sine også. England er hjemlandet til den flytende campingvognen, uten å nevne navn, og folk liker dem. Jeg hadde, og har fortsatt, problemer med å overbevise kundene om Targas mange gode egenskaper. Det er for eksempel utenkelig for engelskmennene å bruke et utendørs toalett på en Targa. Det sitter dypt i kulturen at kun de fattigste måtte gå ut for å komme på toalettet lengst ned i hagen. Det oppsummerer på en måte hvordan engelskmennene prioriterer feil når de skal kjøpe båt, sier David.

– Skal du ut på havet og føle deg trygg, trenger du en skandinavisk båt. Der står de norske, finske og svenske produsentene i en klasse for seg, mener David.

Skibsplast i England

– Du kan putte meg i den fanatiske kategorien, sier David, idet han manøvrer en Targa 35 ut av Salterns Marina. Det er knapt nok vann under båten, så drevene er tiltet høyt, plass er det overhodet ikke, og det blåser en god kulling. Men mannen som har forsøkt å ta livet av båter fra han var fem år gammel, manøvrerer med en besluttsomhet og presisjon som vi knapt har sett prestert.

– Da jeg startet Wessex, ville jeg fremfor alt selge de merkene jeg trodde på. Det ble Skibsplast og Targa. Skibsplast var ganske enkelt å etablere. Vi var alene i England om å tilby en 20 fots båt med dieselmotor. Skibsplast 600 og 700 med små Yanmar-motorer gikk unna. Det samme året fikk jeg Skibsplast-prisen for beste utenlandske forhandler. Til denne dag må jeg takke Skibsrud-familien for at de hadde tro på en engelsk fyr som dukket opp på båtmessen i Düsseldorf. Jeg hadde seks lykkelig år med Skibsplast, og ser dem på sjøen fortsatt. Men, Wessex Marine vokste og vi fikk behov for større modeller. Mot slutten av Skibsplast-tiden solgte vi en herlig båt som het GP 710 under Skibsplast-navnet her i England, men folkene på Evje valgte å begrense seg i størrelse oppad og det var nok riktig for dem.

Størst i verden på Targa

Samtidig med sitt Skibsplast-engasjement, fikk David kontakt med finske Botnia Marin som produserer Targa og har siden vært Europas største Targa-forhandler.

– De var like sjenerøse som Skibsrud-folkene og lånte meg en Targa 27 i åtte-ti måneder. Om de hadde sine tvil, skjulte de den godt. Men tvilen jeg møtte i markedet var overveldende.

Engelskmennene hadde ikke peiling. På messene haglet spørsmålene: Hvor er lugaren? Hvor er byssa? Hvor er toalettet? De hadde nok kunne akseptert den om den gjorde åtte knop. Omsider fikk jeg en ordre på en Targa 25 til det skotske naturoppsynet og da begynte ballen å rulle. Jeg vet ikke hvor mange Targaer jeg har solgt, men jeg stolt av å ha solgt Targa nummer 1.000 til London Metropolitan Police. Jeg hadde ingen idé om hvor mye arbeid det ville være å gå inn i det kommersielle markedet, men i år, 20 år senere, leverer vi Targa nummer 13 til Metropolitan Police, en 37-foter som kommer til å være sentral i politiets arbeid under OL i London. Targa er blitt favorittvalget til London-politiet som har 6.000 gangtimer per båt i året. Med eget verft og seks mann tar de båtene på land en gang i uken, og en båt med drevhavari får de operativ i løpet av halvannen time, forteller David, som også har levert Targa til det irske politiet.

Saga og Marex

Wessex Marine har i en årrekke også vært forhandler for Saga. – Vi hadde en fantastisk tid med Saga 26 HT. En båt full av karakter med klinkbygd skrog. Markedet i England ville ha en halvplanende båt som gjorde 12-14 knop, og det kunne vi tilby med en finish som for engelskmennene var ganske uvanlig. Så kom 29-foteren med litt mer fart, noe som slo godt an siden engelskmennene har en veldig appetitt for fart. Men vi har alltid hatt et problem med merkenavnet Saga, som i England er ensbetydende med en 55 år gammel pensjonert bankmann. Vi har til og med kalt dem Sea-Saga, og noen eiere har forlangt navnet fjernet fra skrogsiden. Men båtene i seg selv er fantastiske, og de kompletterer godt Marex, som vi har samarbeidet med de to siste årene.

– Marex 370 Aft Cabin er et stort gjennombrudd. Den gjeninnfører akterkabinkonseptet i et moderne design som passer godt inn i sortimentet vårt. Fortsatt går det mange Marex 280 Holiday på engelske vannveier, men 370 Aft Cabin etablerer nye regler for drivstofforbruk på båt med strak aksel på samme måte som farten man oppnår med singel motor. Jeg betrakter 370 som noe helt spesielt i dagens marked og har stor tro på 320-modellen når den kommer til sommeren.

Fanatisk båtmann

David Adams vokste opp i sjøkanten i Poole Harbour, og allerede som femåring begynte han med seiling. Moren var skrekkslagen, faren var entusiastisk. Bedre ble det ikke da han entret motorbåtverdenen som tiåring. Som 57-åring har han lagt de mest hasardiøse fart-stuntene bak seg, men fortsatt har han en Ibiza 25 Sport liggende i Poole som han mer enn gjerne skremmer opp i gode 50 knop. Hans “need for speed” har vært der helt siden han som guttunge moret seg med å sette 40-hesteren fra sin Boston Whaler på kameratens 11 fots jolle, noe som innledet en lang “karriere” med overmotorisering av diverse båter – til tider med katastrofalt resultat. Og som 15-åring var han allerede i gang som båtselger, da for danske Coronet og norske Nordkapp. Sent i tenårene fikk han sin International Powerboat License, deltok i en rekke motorbåtrace, blant annet det første Round Britain Powerboat Race i en båt som brøt sammen ved Isle of Man. Han deltok i en rekke race, men de mest halsbrekkende opplevelsene hadde han med motorbåtlegender som Don Aronow og Vincenzo Balestrieri.

– I ungdommen kom jeg i kontakt med Don Aronow som forberedte seg til et motorbåtrace her i Poole. Han hadde en egendesignet 28-foter med to 500 hk bensin Chevrolet Daytona V8-motorer på en singel aksel med tandem-gear. Båten hadde en vill natur, spratt ut av vannet og opp i 60 knop mens ildspruten sto ut av eksosen. Jeg var unge nok til å ikke bekymre meg der og da, men gammel nok til å innse at det var en halsbrekkende opplevelse. Italieneren Vincenzo Balestrieri hadde en like stor forkjærlighet for Aronows Cigarette-skrog som for sigarettsneipen som alltid hang i munnviken hans, og det var mer nervepirrende når han gikk ned i motorrommet med sigaretten tent enn når han fløy over strømsjøen mellom Cowes og Torquay, minnes David, som føler seg som en ensom ulv i den engelske båtbransjen.

– Jeg er veldig fornøyd med den situasjonen. For meg er ikke målet å selge store volumer, men å selge det beste til de som verdsetter skandinavisk kvalitet.