Båtjus: Båtvrak i havna – hvem har ansvaret?

Båtvrak i havna – hvem har ansvaret?

Vi driver en båtforening hvor det nå har sunket ei gammel treskøyte i båsen sin. Dessverre får vi ikke respons fra eieren og vurderer nå om ikke vi selv må engasjere dykkere og lektere for å heve skøyta. Antagelig får vi heller ikke respons dersom vi presenterer eieren for regningen ved dette. Hva er rettsreglene her?
 

Svar:

For det første bør dere se hva som står i avtalen med den som har leid båtplassen, eventuelt foreningens egne relevante regler/vedtekter. Om dette er regulert her bør dere sørge for at dette reguleres fremover.

   Uavhengig av disse reglene gjelder det generelt at den som uaktsomt påfører noen et tap eller skade plikter å erstatte dette. Dette er det såkalte uaktsomhetsansvaret eller culparegelen. At en båt synker på denne måten vil gjennomgående utgjøre et uaktsomt forhold i form av mangelnde tilsyn mv. Dersom båteieren har opptrådt uaktsomt, blir denne erstatningsansvarlig for de økonomiske tap som oppstår som følge av at båten synker, også eventuelt på selve bryggeanlegget. For øvrig er forsøpling uttrykkelig forbudt etter forurensingsloven § 28, og uavhengig av skyld/uaktsomhet. Etter denne paragrafen må ingen etterlate avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Denne bestemmelsen omfatter også båt- og skipsvrak og tilsvarende. Det er videre fastsatt i § 37 at kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med § 28 skal fjerne det, rydde opp innen en visst frist eller at han skal dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning eller opprydding. Etter havneloven § 34 er det forbudt å bruke eller etterlate fartøy slik at det kan oppstå fare, skade eller ulempe for fremkommeligheten eller ferdselen i farvannet eller i havnen, og lovens § 35 omhandler nettopp vrakfjerning. Også etter denne bestemmelsen kan myndighetene gi pålegg om at den ansvarlige for fartøy som har sunket skal rydde opp eller fjerne fartøyet når enten hensynet til god fremkommelighet, trygg ferdsel eller hensynet til annen bruk eller forvaltning av farvannet krever det. Det følger videre at dersom pålegget ikke etterkommes innen fristen, kan den ansvarlige i stedet pålegges å dekke rimelige utgifter som noen har hatt til opprydding eller fjerning.

   Det er kanskje forståelig at eieren ikke er så interessert i denne regningen, men her må foreningen holde seg til den personen som har inngått avtale om å leie båtplass. Dersom båten har solgt båten vil han eller hun fortsatt være ansvarlig overfor foreningen. Dersom personen ikke svarer, bør dere involvere kommunen som forurensingsmyndighet, jf. forurensingsloven § 37, eller selv varsle om at foreningen vil fjerne vraket for eierens/båtplassleierens ansvar. Det er imidlertid viktig at slik varsle faktisk blir gitt, og det bør gjøres rekommandert. Eventuelt kan dere også ta rettslige skritt, for eksempel i form av en forliksklage. Her kan dere kreve at NN er ansvarlig for fjerning av vraket, eventuelt krav om erstatning for deres tap. Kommer det ikke noen betaling etter dette må dere antagelig bringe saken inn for forliksrådet, og vedkommende vil da kunne få en fraværsdom dersom han eller hun fortsatt ikke reagerer.

Manglende fart

I høst kjøpte jeg en båt privat som ifølge annonsen skulle ha toppfart på 19 knop og marsjfart på 13-14. Båten ble kjøpt på land og ikke prøvekjørt. Når jeg nå fikk båten på vannet gjør den ikke mer jeg maks. 14 knop og marsjfarten er vesentlig lavere. Vi har prøvd alle mulige motorjusteringer og skroget er helt rent. Dette er helt uakseptabelt for meg, men jeg er usikker på hva jeg kan kreve.

Svar: I utgangspunktet skal enhver opplysning som gis være riktig og dersom den ikke er det, og opplysningen har virket inn på kjøpet, så vil dette utgjøre en kjøpsrettslig mangel. Dersom du sier at du ikke ville kjøpt båten dersom du visste at båten ikke gikk fortere enn den gjorde, eller i alle fall ikke ville betalt den samme prisen, så har opplysningen virket inn på kjøpet. Det er ellers selgeren som må sannsynliggjøre at en uriktig opplysning ikke har innvirket. Dersom denne mangelen må anses som vesentlig, jf. kjøpsloven § 39, noe som nok vil avhenge litt av båttype, tiltenkt bruksområde og så videre, så vil dette gi grunnlag for heving av kjøpet. Eventuelt vil dere kanskje kunne bli enige om et passende prisavslag. Blir dere ikke enige kan dere kontakte Forbrukerrådet som også kan sende saken til Forbrukertvistutvalget for avgjørelse.