JUS: Er bruk av undervannsskuter tillatt i Norge?

Er bruk av undervannsskuter tillatt i Norge?

Jeg er også ivrig dykker og leste forleden i en lærebok at bruk av undervannsskuter, det vil si en batteridrevet propell som trekker en dykker under vann, var forbudt å bruke i sjøen i Norge. Det var da henvist til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Jeg kjenner imidlertid flere som bruker dette under dykking og har aldri hørt andre steder at dette skal være forbudt. Er dette virkelig forbudt?

Svar:

Nei, det er ikke riktig at bruk av undervannsskuter er forbudt i Norge. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag regulerer nettopp motorferdsel i ”vassdrag”, og ikke hav- og sjøområder, jf. § 1. Det fremgår av loven § 2 at fjerde ledd at med ”vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer”. Sjøen eller havet omfattes med andre ord ikke av denne loven. Etter § 4 er ferdsel med motorfartøy også som hovedregel tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, og på elvestrekninger, og innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer, dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. I mindre vassdrag kan kommunestyret også tillate ferdsel med motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det foreligger særlige grunner. Imidlertid kan det spørres om bruk av undervannsskuter rammes av forskrift om bruk av vannscooter av 22. juni 2012, men også her er svaret nei. For det første har overvåkningsorganet ESA allerede konkludert med at denne forskriften er i strid med EØS-avtalen. Norge har tatt dette til etterretning, og en lempeligere forskrift er under utarbeidelse. Her blir hovedregelen at også støyende vannskuter blir tillatt, men rett nok med vesentlige begrensninger. For det andre ville ikke forskriften fått anvendelse, selv om den ikke skulle vært i strid med EØS-avtalen. Rett nok forbød forskriften også "lignende motordrevne fartøy som er konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig språkbruk ikke kan betegnes som båter”. Etter mitt syn er det ikke nærliggende å hevde at en undervannsskuter, som altså trekker en person under vann, er å anses som et ”lignende … fartøy” i forhold til en vannskuter, og den er neppe ”konstruert for å føre personer”. Bare det at en undervannsskuter brukes under vann, og uten noen form for støy eller annen miljøfare, skulle nokså klart tilsi at likheten til en vannskuter ikke er stor. Dette støttes også av at forbudet aldri har vært ment å ramme et slikt motorredskap. Det er åpenbart at en undervannsskuter er noe ganske annet enn en vanlig vannskuter. I forbindelse med vannskuterforskriften har heller ikke undervannsskuter blitt nevnt med ett ord. Formålet med forbudet er først og fremst hensynet til allmennheten og å ramme ”ulempe i form av støy eller andre forstyrrelser” samt motvirke ”fare for nevneverdig skade på dyre- og/eller plantelivet”, jf. lov om fritids- og småbåter § 40. Med andre ord er bruk av undervannsskuter tillatt i sjøen, og som hovedregel også i vassdrag på over 2 kvadratkilometer.

Tyveri av en båt som nettopp er kjøpt og levert

Jeg har nettopp solgt en båt som kjøperen ville ha transportert til et verksted som også har opplag. Dette ble også gjort ved at vi bestilte en transportbil for kjøperens regning og båten ble levert til verkstedet. Natten etter blir imidlertid motoren stjålet fra båten, inne på et avlåst område. Hverken jeg eller kjøperen hadde ordnet med forsikring og kjøperen krever nå prisavslag for motoren – som han hevder fortsatt var min da det ikke var skrevet kontrakt og at det kun var betalt håndpenger. Dessuten mener han at jeg burde ha opplyst at båten ikke var forsikret. Hva mener dere?

Svar:

Siden dette er et kjøp mellom privatpersoner reguleres dette av kjøpsloven. Etter kjøpsloven § 13 heter det at ”risikoen går over på kjøperen når tingen er levert som avtalt”. Dersom en båt skal sendes til kjøperen, det vil si et såkalt sendekjøp, og annet er avtalt, skjer leveringer ved at tingen blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet. Dersom selgeren utfører transporten selv, skjer levering først når tingen mottas av kjøperen. Dette følger av kjøpsloven § 7. I dette tilfellet er klart at båten er levert til kjøperen. Dersom transporten er utført av en tredjeperson etter oppdrag fra kjøperen skjer leveringen ved at denne transportøren, eller ”fraktføreren”, henter båten. Her er båten uansett mottatt av kjøperen ved at den er levert til det verksted og opplagsstedet han har bedt opp. Kjøperen har dermed overtatt båten og har risikoen etter dette. Det er således han som er eier av båten når motoren blir stjålet. Det er da også han som burde ha tegnet en forsikring.

At avtalen ikke var skrevet ned og undertegnet er uten betydning. Det samme er gjelder det forholdet at det kun var betalt håndpenger. Her er det inngått en bindende avtale som kjøperen må respektere. Hadde du hatt en forsikring så ville denne forsikringen også vært gjeldende til fordel for den nye eieren, jf. forsikringsavtaleloven § 7-2. Det ideelle ville naturligvis være om du opplyste at du ikke hadde forsikring på båten, men jeg kan likevel ikke se at dette kan sies å være erstatningsbetingende uaktsomt. Som sagt er det her kjøperen som først og fremst er den som burde ha sørget for forsikring i forholdet dere i mellom.  Hvorvidt verkstedet kan være ansvarlig ligger utenfor det du spør om og må naturligvis bli et spørsmål mellom dette og kjøperen.

Flytebrygge i nabogrense

Min nabo vil legge ut flytebrygge på sin eiendom, men selve fortøyningen på den ene siden vil måtte skje på vår side – med andre ord vår eiendom i sjøen. Har de anledning til det?

Svar:

Nei, det hjelper ikke om brygga blir liggende på naboens eiendom dersom bruken av den vil (delvis) foregå på deres eiendom. Da vil jo bruken på den ene siden skje på din eiendom. Det vil de ikke ha lov til uten særskilt hjemmel i form, for eksempel en servitutt eller særskilt avtale med deg. Flytebrygga kan heller ikke legges slik at den hindrer deres sjøverts atkomst til deres eiendom, også kalt tilflottsretten.