Jus: Når er avtalen bindende?

Når er avtalen bindende?

Jeg har hatt en dialog med et båtfirma som hadde en Windy annonsert til salgs. Jeg ringte og ga bud på båten, og fulgte også opp med en e-post hvor jeg skrev at jeg kan være ”villig til å gi kr 800 000,- for denne båten”. Etter dette fikk jeg et mottilbud fra båtmegleren hvor det het at selgeren aksepterer ”å selge båten for Kr. 851.500,-”.  Dette mottilbudet avslo jeg, men bekreftet samtidig at jeg sto ved mitt bud på 800 000 kr. Da fikk jeg en ny e-post hvor det het at megleren hadde ”snakket med eier, som i dag har akseptert ditt bud på Kr. 800.000”. Deretter ønsket de fullt navn og adresse med personnummer. Dette sendte jeg også tilbake, og hvor jeg også skrev ”takk for at vi le enige om budet på kr 800 000.” Etter dette skrev imidlertid megleren i en ny e-post at selgeren ”ikke skriftlig [hadde] akseptert budet, kun muntlig”, og at han derfor ikke ville selge likevel. Jeg mener derimot at selgeren ikke kan trekke seg nå, og at bindende avtale er inngått. Dette benekter imidlertid båtmegleren og selgeren.

Svar:
Det er sikker rett at det ikke er noe krav til skriftlig aksept av slike bud, og en muntlig aksept/avtale er like bindende som en skriftlig. Det er heller ikke noen alminnelig angrefrist for selger i slike situasjoner slik at han er bundet av den muntlige kjøpekontrakten som er inngått. Når selgeren benytter seg av en profesjonell båtmegler, det vil si en ”representant som opptrer i næringsvirksomhet”, så er også denne ”solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser dersom ikke forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selgeren”. Dette følger av forbrukerkjøpsloven § 1 fjerde ledd som vil få anvendelse i et slikt tilfelle – såfremt du skal ha båten til privat bruk. Du kan derfor fastholde avtalen som er inngått, og om nødvendig bringe saken inn for retten.

Krypstrøm og korrosjonsskader på drev

I april kjøpte jeg ny båt til mer enn 800 000 kroner. Den 30. juni satt jeg båten på land for avspyling av groe på drev og kontroll av belgene på drevet. Jeg stusset over stort forbruk av zink, og kanskje det som verre var, at lakken forsvant på propeller og drevhus. Lakken ”boblet” enkelte steder, og det er tydelig av metallet hadde fått en reaksjon. Båten ble levert til selger/forhandler og for undersøkelser. Det viste seg at en jordingskabel ikke var montert, noe som medførte krypstrøm, som igjen har angrepet drevet. En ting er hva man ser av skade på drevet. Noe helt annet er hvilke senskader dette kan forårsake. Her er jeg litt usikker. Selger er så langt på min side og vil presentere situasjonen som en reklamasjon overfor båtprodusenten. Det er ferietid og svar på dette ventes ikke før om et par uker.  Det er imidlertid fra selgers side antydet en løsning med pussing og omlakkering av drevet. Spørsmål som jeg har i denne forbindelsen: Hva bør jeg som forbruker kreve i en slik situasjon? Bør jeg godta omlakkering hvis det blir foreslått fra produsent/selger?

Svar:
Ettersom jeg forstår har selgeren (forhandleren) eller noen han svarer for, for eksempel produsenten, oversett og glemt å montere jordingskabelen. Dette er klart nok en kjøpsrettslig mangel og selgeren er naturligvis ansvarlig for de skadene dette har påført drevet – og eventuelle senskader. Hvorvidt det vil bli senskader vet naturligvis heller ikke jeg, og sannsynligheten for dette blir et spørsmål for teknisk sakkyndige. Det er imidlertid rimelig å anta at en slik etterlakkering vanskelig blir like bra som en original fabrikklakkering. Dersom en kjøper kunne velge ville vel de aller fleste valgt det siste. Etter forbrukerkjøpsloven § 29 første ledd er det også du, og ikke selgeren, som i utgangspunktet kan velge mellom omlakkering (retting) eller omlevering av et nytt drev. Denne bestemmelsen lyder: ”Forbrukeren kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering). Dette gjelder ikke hvis gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader. Ved avgjørelsen av om kostnadene er urimelige etter første ledd annet punktum, skal det særlig legges vekt på verdien av en mangelfri ting, mangelens betydning og om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren.” Regelen i § 29 gir med andre ord anvisning på en skjønnsmessig avveining, og den er derfor ikke alltid like enkel å praktisere. Det kan imidlertid være en idé at du engasjerer en teknisk sakkyndig for å vurdere hvor omfattende skadene er, herunder om det er skader du ikke umiddelbart ser eller har oversikt over, og hvorvidt omlakkering vil være en fullgod utbedring. Siden det er usikkerhet omkring dette, er det vanskelig for meg å ha noen sterk mening om du bør godta omlakkering. Men jeg ville nok i utgangspunktet stilt meg avvisende og latt det bli opp til selgeren å godtgjøre at omlakkering er et fullgodt alternativ, for eksempel ved å stille en garanti på minst 5 år. Når du skal selge båten vil du også måtte opplyse om denne skaden og det vil neppe virke prisdrivende. Muligens vil du i denne forbindelsen også være påført et (fremtidig) tap som selgeren må kompensere. Størrelsen på en slik kompensasjon, det vil si i hvilken grad omlakkering vil være et verdiminus, må vurderes skjønnsmessig av en sakkyndig, gjerne en båtmegler. Dersom du også krever en slik kompensasjon vil det nok samtidig være enklere å få selgeren til å akseptere omlevering av et nytt drev. For øvrig er det selgeren (forhandleren) som er din kontraktspart og som har ansvaret overfor deg – sammen med tidligere salgsledd. Det betyr at selgeren ikke kan ”skyve” produsenten eller importøren foran seg. Hva dette salgsleddet foreslår er du ikke bundet av. Her er det selgeren/produsenten, eller noen de svarer for, som har forsømt seg ved å unnlate å montere jordingskabelen. Det skal ikke du bli skadelidende av.