Jus: Uforsvarlig utskifting av drev

Etter dette har jeg tre ganger byttet styresylinder på drevet og en gang begge propellene med mer. Alt har vært dekket under garantien, men likevel har det vært tidkrevende og irriterende. I mars 2012 er jeg uheldig slik at den ene propellen er borti en stein. Jeg bruker båten ca. 5 timer etter dette før den leveres til verkstedet. Verkstedet hevder at det er metallspon i motoroljen. De åpnet så drevet og påsto de fant slitasje i øvre veksel på drevet. Konklusjonen er at drevet er så slitt at det bør skiftes. Total gangtid var da 600 timer på første motor og 350 på den nye motoren, med andre ord totalt ca. 950 timer. Verkstedet uttaler for øvrig at det var helt vanlig at denne typen drev var utslitt etter 1000 timer.

Jeg betvilte dette sterkt, men da de ikke kunne garantere at en reparasjon ville være godt nok, så ble drevet skiftet. Dette kostet meg ca 120.000 kr. Det gamle drevet ble deretter levert til et annet verksted som sier at dette ikke var slitt i det hele tatt. Mot å skifte deler for 3.500 kr, så er dette i fullgod stand igjen. Jeg føler meg da grundig lurt, men får ikke gehør hos verkstedet som anbefalte utskifting. Hva gjør jeg?

Svar:

Verkstedet skal utføre sine tjenester fagmessig og ellers vareta dine interesser ”med tilbørlig omsorg”.  Verkstedet skal også veilede og samrå seg med kunden, og tjenesten skal utføres på den rimeligste måte dersom det ikke er mottatt beskjed om noe annet. Forsømmer verkstedet dette kan du kreve prisen redusert til prisen du skulle ha betalt dersom tjenesten var blitt utført på rimeligste måte – 3.500 kr, se håndverkertjenesteloven § 5 flg. 

Bildet:

UTSLITT: Drevet er utslitt, sa det ene verkstdet. Bare tull, ikke slitt i det hele tatt, sa det andre. (Illustrasjonsfoto).

Ripete vinduer på ny båt

Jeg kjøpte ny båt i april. Etter en måneds tid oppdaget jeg at noen små sidevinduer
hadde masse striper og flekker inne i glasset. Rutene er lagd av plexiglass. Jeg reklamerte på saken, men fikk bare svar tilbake fra produsenten og selgeren at det hadde jeg gjort selv. Striper i plexiglass kan komme ved vasking med for lite vann og jeg hadde ikke vasket vinduene, men det hadde selgeren gjort før levering. Jeg kan ikke bevise at jeg ikke har vasket vinduene, men selgeren kan heller ikke bevise at jeg har gjort det. Situasjonen er fastlåst. Selv om jeg ikke reklamerte på dette ved overlevering av båten, jeg oppdaget
det etter en måneds tid, hva har jeg da av muligheter for at selgeren må skifte ut vinduene?

Svar:

Når det skal avgjøres om det foreligger en kjøpsrettslig mangel, skal tidspunktet for leveringen legges til grunn. Dersom ripene var der ved overleveringen vil dette utgjøre en mangel og gi deg rett til utbedring eller prisavslag. Dersom produsenten imidlertid leverte feilfrie vinduer og ripene er oppstått etter leveringen, med andre ord at du selv eller andre enn selgeren, har forårsaket ripene, vil det derimot ikke være noen kjøpsrettslig mangel. Dette blir et bevisspørsmål. Såfremt du har kjøpt båten til fritidsbruk reguleres dette av forbrukerkjøpsloven § 18 andre ledd. Her heter det at: ”Hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen seks måneder etter risikoens overgang, formodes å ha eksistert ved risikoens overgang. Dette gjelder likevel ikke dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art.” Det kan jeg ikke se kan være tilfellet slik du beskriver saken. Tvert imot har det vel formodningen for seg at ripene oppsto ved selgerens vask før levering. Da er også selgeren ansvarlig.

Bildet:

RIPER: Han oppdaget riper i vinduet på den nye båten.Det har du gjort selv, svarte verkstedet. (Illustrasjonsfoto).

Registering i Skipsregisteret uten byggesertifikat

Jeg har en relativt ny fritidsbåt fra 2008, som jeg ønsker å registrere i Skipsregisteret. Hos Skipsregisteret har jeg fått opplyst at for å få registrert båten, må jeg legge ved byggesertifikatet som verftet i Tyskland skulle ha utstedt til meg. Dette for å bevise at det er jeg som er eier av båten. Jeg kan ikke huske at jeg har fått et slikt hjemmelsdokument. Verftet hevder at dokumentet er sendt til den norske importøren, som har gått konkurs. Jeg har et stort ønske om å få registrert båten, men er jeg nå uten slik mulighet fordi jeg ikke har dokumentet?

Svar:

Det er riktig at det med meldingen om registrering skal følge ”bilbrev (byggebevis), skjøte eller annet hjemmelsdokument som viser eierens adkomst til skipet”. Dette følger av forskrift om registrering av skip i ordinært skipsregister § 7 tredje ledd bokstav b. Du er likevel ikke uten mulighet til å få registrert båten, selv om veien frem blir noe mer komplisert og tar lenger tid. Vi forutsetter at du har vært i kontakt med konkursboet til den norske importøren, og forhørt deg om hvorvidt det er mulig å skaffe til veie dokumentet. Dermed virker det umulig for deg å skaffe hjemmel til båten på annen måte enn å anlegge søksmål for tingretten på ditt hjemsted, med påstand om å være eier av båten. Muligheten for å få hjemmel til båten på denne måten, fremgår av sjøloven § 35. I stevningen må du sannsynliggjøre din rett til skipet, og at de øvrige vilkår for søksmål er til stede. Dersom du ikke ønsker å bruke advokat, kan du ta kontakt med tingretten på ditt hjemsted for å få hjelp til å utarbeide stevningen, ettersom tingretten har en veiledningsplikt. Vi nevner at du vil måtte betale rettsgebyr. Dersom tingretten konkluderer med at det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig for deg å skaffe hjemmel på annen måte, og at det er sannsynlig at du er eier, vil et utdrag av stevningen bli kunngjort i Norsk Lysningsblad. Enhver som påstår å ha rett til skipet, vil bli oppfordret til å melde seg til retten innen en frist som skal fastsettes til minst 3 måneder. Dersom ingen har meldt seg innen fristen, vil tingretten avsi dom for at du er eier av skipet. Denne dommen vil tjene som et hjemmelsdokument, og kan vedlegges meldingen om registrering. Vi nevner for ordens skyld at dersom eierrekkefølgen kan sannsynliggjøres minimum ti år tilbake i tid, er det ikke nødvendig å anlegge søksmål. I slike tilfeller vil man kunne få hjemmel til fartøyet gjennom kunngjøring. Denne muligheten fremgår av sjøloven § 36, men er ikke aktuell i ditt tilfelle. Kunngjøringen om at det finnes en person/selskap som mener å være eier av båten, vil bli rykket inn i Norsk Lysningsblad og en riksdekkende avis. På samme måte som ved søksmål, vil mulige rettighetshavere måtte melde seg, likevel innen en kortere frist på én måned.