42 fot organisert vanvidd: Del 5 - Stripplanking

Selvbyggerprosjekt Klipper-ketchen "Njord"

42 fot organisert vanvidd

Selvbyggerprosjektet til Båtmagasinet reiser seg. Ragnar Steinhovden beskriver denne gang sin byggemetode stripplanking og hva som skal til av materialer, lim, kunnskap og erfaring.

Tekst og foto: RAGNAR STEINHOVDEN

Når stripplanking ble benyttet første gang, vet vi ikke sikkert. Men det påstås at metoden ble brukt helt tilbake til 1750 og at årsaken til å bruke lekter, var dårlig tilgang på større dimensjoner. I Norge begynte Erling Kristoffersen rett før krigen å bruke metoden på den kjente båttypen "Knarr". Men først å fremst er stripplanking blitt selvbyggerens metode. Dette kommer nok av at lekter kan bøyes til skrogformen uten å stimes.
Stripplankingens dårlig rykte skyldes først å fremst selvbyggere som med manglende kunnskap og dårlig lim har laget båter. Der jeg bygger, ble det satt på land en 38 fots seilbåt som unge selvbyggere hadde latt ligge på havets bunn i to år. Slikt skaper unødig dårlig omdømme for oss som bygger selv.
Et stripplanket skrog er både tett, sterkt og krever moderat vedlikehold. Stivheten er større enn ved tradisjonelt bygde kravellskrog. Dette har betydning for en seilbåt der riggen i mange tilfeller overfører de største kreftene til skroget. Mange mener at et vanlig tradisjonelt kravellbygget skrog ikke er stivt nok til å ta opp kreftene fra en moderene rigg.
Stripplanking krever førsteklasses lim, nøye utsorterte trematerialer og innlært håndverk.

Skroget

Det er mange meninger om hvordan et skrog skal lages. Jan Knutsen ved Vågen båtbyggeri mener at strip-planking er best, og at kaldbaking er ute. Ikke minst fordi Vågen mener det er raskere å stripplanke enn andre byggemetoder.
Selve huden på et stripplanket skrog kan betraktes som en stor stiv skive av limt tre. Til Njord bruker jeg (B x H) 36 x 48 mm lekter limt sammen med epoksy. Lektene bøyes inn med tvinger og skrues fast til spantene med 70 mm lange syrefaste skruer. Mellom spantene brukes 4" varmgalvanisert spiker med ca 20 cm avstand for å presse lekten ned i limet mot den underliggende lekten. Spikeren holder lekten på plass til limet har herdet. Når limet har herdet, har spikeren ikke noen særlig funksjon, men blir sittenede. Etter en tid vil bøyespenningene i materialene bli borte.
Overflaten utvendig skal slipes og behandles med 4 strøk epoksy. Over epoksyen skal det brukes en hvit to-komponent maling. Malingen beskytter epoksyen mot UV-stråler. Innsiden av skroget slipes rent for epoksysøl og impregneres med en treolje. Treoljen skal være av den typen som ikke tetter og lukker porene i treet, men er åpen slik at konstruksjonen får puste. Dette følger en god gammel regel for trekonstruksjon: en side tett, og den andre siden åpen, slik at fuktighet får komme ut. Det har vist seg å være problemer med helt lukkede konstruksjoner der epoksy har vært brukt på begge sider. Dette har med at treet tar opp fuktighet lettere enn det avgir den igjen. Ett lite hull i en ellers tett konstruksjon vil derfor føre til opplagring av fuktighet og påfølgende råteskader.

Sletting

For selvbyggeren er det nå den virkelige båtbyggingen starter. Hittil er det kun båtdeler som er lagt. Nå skal dette bli til båt. Du føler deg underlig liten der du står ved siden av en kjøl på 6,3 tonn og med 2,7 m høye spanter som skal ha 2,5 kilometer med lekter, 3500 skruer og ca 20.000 spiker sammen med 150 kg epoksylim for å bli et båtskrog. Få å få dette til, må du lære deg ett håndverk.
Sletting betyr i praksis "å forme skroget". Den delen av spantet som kommer mot huden, må skjæres til slik at det passer med kurven til huden og blir liggene plant med skrogformen. I stevnen blir skråen stor, mens midt på skroget er det nokså flatt.
Det beste verktøyet for sletting er det menneskelige øyet. Vi bruker en 2 x 3 cm og 5 m lang furu-reie. Reia legges i flukt med spantene slik at den bøyes etter skrogformen. Så må du sikte langs reia og se etter kuler og hull. Noen steder må du ta av spantene, andre steder må det limes på.
Ser du nærmere på selve skroget, vil du oppdage at det er en flate som krummer i alle retninger. Ikke ett sted er det rett og flatt. Spanteformen (tverrskipsplanet), og differansen mellom spantene(langskipsplanet) danner formen. Blir krummingen feil et sted, får du en bulk. Det er som karosseriet på en bil. Toleransene er små, ca 3 mm feilsletting av spantene (som står på 60 cm avstand), kan resultere i en synlig bulk.

Materialene

Materialene for stripplanking er furu og så godt som helt uten kvister. De kan ligne på sorteringen "sløyd", men gjerne være noe fetere og tyngre. Ingen gjennomgående kvister tolereres. Evt. enkelte småkvister i en ellers god lekt kan godtas. Lekten legges slik at kvistene kommer på utsiden av skroget og bores senere ut og sparkles over med epoksy.
Materialene må være tørket ned mot 10-12 % og en fuktighetsmåler for tre er nødvendig. Et sjøsatt skrog vil etter en tid ha 14 - 16 % fukt. Brukter du materialer med høyere fukt enn dette, risikere du at skroget tørker og sprekker. Dette kan føre til lekkasje. Dårlige materialer må sorteres ut. Det er ikke noe stort tap målt i kroner, fordi vrakte materialer kan brukes til stillas.
Valg av materialer for stripplanking er egentlig et kompromiss. Vi ønsker først og fremst at en båt består av så feit og malmrik materiale som mulig sett ut fra hensyn til både styrke og holdbarhet. Men denne type materialer er også det som er vanskeligst å bøye og de knekker lett. Selve bøyingen av lektene går greit nok, men torsjon (vridning) derimot er det kritiske. På midten av skroget ligger lektene nesten horisontalt, mens de i stevnene ligger vertikalt . Dette føre til at lektene må vris ca 80 fra midten av skroget og mot stevnen. Det er bøy sammen med torsjon som fører til at lekten knekker under montasje. Sorteringen blir derfor et valg midt mellom de to egenskapene.

Stripplanking, et håndverk

Jeg hadde forberedt meg grundig på å legge lekter. Blant annet snakket jeg med en annen "amatør" som også hadde bygd en båt på samme størrelse tegnet av Vågen. Han fortalte meg at han brukte en hel dag på å montere den første lekten. Dette trodde jeg måtte komme av manglende håndverkserfaring. For det ser jo unektelig så enkelt ut å ta en pinne på 36 x 48 mm og legge den inn til skroget og skru fast.
Men her viste det seg at jeg opplevde eksakt det samme. Med en blanding av optimisme og glede over endelig å kunne begynne å planke opp skroget, la jeg ut lim og satte i gang med en hel lengde. Midt på gikk det greit nok å få lekten inn til skroget, men da jeg kom til stevnene, skapte vridningen et stort problem.
Dette ble en kamp med klokka etter hvert som limet herdet mere og mere. Resultatet ble ikke bedre av at en gjeng skuelystne forståsegpåere sto bak og ga det ene gode rådet etter det andre. For andre som tror at dette er enkelt, sier jeg bare: prøv først. Det å planke opp et skrog som dette, krever erfaring. Arbeidene er 95 % håndverk og resten kunnskap.
Min plan var opprinnelig at jeg skulle ha med min læremester en uke for å få igang stripplankingen. Tilfeldigheter gjorde at jeg startet selv og i ettertid vil jeg si at det var en tabbe. For å prøve å lære et håndverk som dette over telefon/-faks, er ingen god løsning. Håndverket kan kun læres i praksis. For meg gikk det to måneder før plankingen kom opp i ønsket fremdrift. Hadde Knutsen vært med første uken, hadde jeg kommet mye lengere enn jeg er i dag.
Vi får heller trøste oss med at også profesjonelle båtbyggere har måttet lære en gang. Min læremester brukte også tre sommerer da han planket sin egen båt for mere enn 20 år siden. I dag bruker han og en hjelper 3-4 uker på samme jobben. Når vi selvbyggere endelig har planket ferdig skroget, er vi utlærte stripplankemestere. Men svært få av oss bygger en båt nr. 2.

Hele og halve lengder

Normale lengder på materialer levert fra et sagbruk er ca 4,5 meter. For å legge en hel båtlengde, må lektene derfor skjøtes og limes sammen på forhånd. Skjøten er en 1:5 bladskjøt limt med epoksy. Jeg lagde meg en enkel gjærekasse og brukte en sirkelsag til skjæring. Da jeg kom ett stykke opp på skroget, ble en hel lengde på over 13 meter. Så store lengder er vanskelige å hådtere uten en hjelper.
Til å begynne med kan det lønne seg å legge halve lengder. Dette er enklere siden du da kan starte med å montere lekten inntil stevnen og etterpå ta med vridningen inn mot midten av skroget. Den andre delen av lengden må prøvemonteres først og merkes, slik at skjøten treffer riktig på den lekten som allerede er lagt. I skjøten bruker jeg skruer med skiver under for å holde lekten i posisjon til limet har herdet. Halve lengder kan være greie å begynne med til håndverket er innøvd. Særlig fordi herdetiden for limet bestemmer tiden for montasje.
En selvbygger kan regne med å legge en båtlengde med lekt pr. kveld. Med ca 75 lekter på hver side av skroget, tar plankingen 150 kvelder eller ca 1/2 år. Slettingen vil ta ytterligere en mnd. For de fleste vil dette bety to sommere (limet må ha min 12 C for å herde) for å planke opp ett skrog av denne størrelse.

Effektive og mange tvinger er også nødvendig. Tvingene er relativt dyre. For en båtlengde trengs det ca 30 stk. 30 cm tvinger, og dette blir fort 5000 kr.

Akterspeil

Akterspeilet ble bygd som en bue med radius 3,8 m over en egen jigg. Her brukte jeg stående lekter slik at radius kunne følges uten å bøye lektene. For å binde det hele sammen, ble det lagt liggende 8 mm bord limt til lektene på begge sider av akterspeilet. Bordene ble holdt på plass med skruer med store skiver under mens limet herdet. Skruehullene er lette å fylle med epoksy. Til dette brukes en vanlig sprøyte (uten nål) som kan fåes på Apoteket.

Skjæring

På midten av båten bygger lektene til å begynne med nesten horisontalt ut på skroget mens de i stevnene bygger vertikalt. Dette resulterer i at lektene på stevnene stiger fortere i høyden. Da jeg nådde vannlinjen på forstevnen, var det fremdeles en meter igjen til vannlinjen midt på skroget. For å få lektene til å stemme mot springet, må det renskjæres. Renskjæringen utføres like under vannlinjen og måles ut slik at avstand fra skjæring og til springet blir lik på alle spantene. Dermed kan det etter skjæring plankes opp slik at siste lekten blir liggende langs springet.

150 kg lim til skroget

Epoksylim er utmerket for stripplanking. Ikke minst fordi limet har gode gapfyllende egenskaper og ikke krymper under herding. Deler av limfugen kan bli 1- 2 mm tykke, men dette har ingen betydning for styrken. Det går med mye lim, for Njord ca 150 kg bare til skroget.
Dette koster selvsagt penger, og mange selvbyggere bruker derfor andre typer lim for å spare. Men her lurer vi oss selv. Verdiforringelsen bli mye større enn pengene vi har spart på å kjøpe "billiglimet". Særlig en-komponentlim må vi holde oss langt unna. Jeg har sett skrog limt med en-komponentlim der fugene har åpnet seg og kun spikeren mellom plankene holdt lektene sammen.
Epoksylim trenger utvæting for å feste skikkelig. Begge sidene må vætes med epoksy. Å legge lim på 2,5 km med lekter, krever en god metode. Til utvæting bruker jeg en "rågummihanske" som dyppes i epoksy og med den drar jeg ut limet med fingrene. Limstrengen legges ut med en plastpose fylt med lim og med hull i et hjørne. Det er da enkelt å klemme limet ut og legge en limstreng langs lengden.
Ved temperaturer over 19 C kan du bruke langsom herder. Dette gir langt bedre arbeidstid, ca 2 timer. Dette er så absolutt en fordel når du legger hele lengder. Når du kommer til en vanskelig bøy/-torsjon, blir det som regel en kamp med tiden for å få lekta bøyd på plass før limet herder.

Standarder og CE-merking

Vi som er selvbyggere, kommer ikke direkte innunder CE-merking og EU-direktiver. Hovedregelen er likevel at vi må både beholde og bruke båten selv i 5 år for å ikke bli betraktet som produsent. Å bygge etter reglene er enklere enn å finne opp sine egne konstruksjoner. Vårt hovedmål må derfor være å følge regelverket.
Konstruksjonene jeg har beskrevet i mine artikler er godkjente etter gjeldende regelverk. Dette kan jeg takke min båtbygger (Jan Knutsen) for. Likevel må ikke konstruksjonene plukkes ut fra sin sammenheng som løse elementer og brukes av selvbyggere til andre båter enn denne. En båtkonstruksjon er i sannhet en samling av nøye avstemte elementer og vi som er amatører, må ikke konstruere etter eget hode. Vi har dyktige båtbyggere i dette landet, bruk ekspertisen.

Neste artikkel

Her vil jeg prøve å belyse EU-direktivet som i sannhet virkelig også angår oss selvbyggere og vurdere mulighetene for å få selvbyggerens produkt godkjent av Veritas og i så fall, hva koster det?
Videre, hvilke krav stiller forsikringsselskapene til arbeider utført av en selvbygger? Har vi produktansvar for våre arbeider hvis vi selger båten etter noen år? Er vi ansvarlig for skader påført andre ved bruk av båten hvis våre arbeider ikke er gjort etter regelverket. Dette er virkelig et paradoks som forsikringsselskapene må oppklare i lys av nye direktiver.
Svært mange har ringt meg med spørsmål om de selv skulle begynne å bygge og om hva det koster. Jeg skal derfor prøve å svare på hvilke egenskaper en amatørbygger trenger, og prøve å gi en oppsumeringen av kostnader hittil.
Du finner Ragnars byggeprosjekt Njord på internet under denne adressen: https://home.c2i.net/rsteinho