Båtkjøp med kvinnekraft

Båtkjøp med kvinnekraft

Kvinnene får makt på de mannsdominerte arenaer. Heller ikke båten er lenger bare en ”mannegreie”. Kvinnenes grep om kjøpsprosessen dreier seg om mye mer enn valg av farger og design. En av landets fremste trendforskere bekrefter utviklingen.

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

Under årets båtutstilling ”Sjøen for alle” gjennomførte Båtmagasinet et uhøytidelig eksperiment. Vi tok med oss tre båtglade, sjøvante og bevisste kvinner for å besiktige nyhetene. Vårt mål var å fange opp kommentarer og observere hva som var viktig for kvinnene ombord i de nye båtene. Kunne vi få et inntrykk av deres rolle i en eventuell kjøpsprosess og hvilke forutsetninger de ville slå i bordet med om det skulle handles båt? Alle tre er kjenninger for Båtmagasinets lesere. De er med i den etter hvert så berømte JIF-gruppa i Fevik, ”Jenter i farta”, som tar båtførerkurs og bevisstgjør seg som skippere i egen skuter; distriktssekretær i Redningsselskapet i Agder, Anne Grete Ødegården, lederen i JIF, Lise Øye og ivrig ”båtmor” og JIF-jente Heidi Kristiansen. Hvorfor er det alltid mannen som skal stå til rors og jentene passe barna og hoppe i land med trossa? JIF vil det annerledes.

Båt - en ”mannegreie”
Handler båtliv om penisforlengere og mannegreier? Nei, absolutt ikke, slår kvinnene fast. Sjølivet handler om familie, involvering og fellesskap. Da skal ikke mamma bare være mamma eller en passasjer med praktiske oppgaver. Da skal mamma være en reell medeier, medansvarliglig for de valgene som ble gjort da ny båt ble bestilt. Eller?
Vi stiger om bord i Marex´ store familiebåt, 350 Cabriolet Cruiser. Et velfylt og rålekkert ratt og instrumentpanel gir utearealet her oppe i cockpiten et dyrt og frekt preg. Vårt manneblikk klorte seg straks fast her. I motsetning til Heidi som øyeblikkelig festet blikket på byssa:
- Oj, her går det an å lage mat! Så stor benk og så bra med skapplass!
Alle tre setter seg godt til rette i aktersalongen og kommenterer det lekre vaniljefargen på skinnet, men undres om det er lett å vedlikeholde. Anne Grete, som er veldig opptatt av trygghet og sikkerhet om bord, oppdager en solid trapp opp til luka i frontvinduet og slår fast at det er trygt å sende barna i land denne veien. Lise legger ikke skjul på at førermiljøet ikke faller i smak. Det er for grovt og barsk i forhold til resten av båten. Dessuten er hun kritisk til takluka i lugaren forut. Er den stor nok som nødutgang?

Mor bestemmer mye
Espen Aalrud i Marex følger interessert med, og trekker litt på smilebåndet.
- Bare fordi jeg er litt stolt, forklarer han.
- Vi har utviklet denne båten for hele familien og vi vet av erfaring at kvinnen bestemmer mye ved båtkjøp. Hun bestemmer nettopp slike ting som er kommentert her. Hun viser følelser. Det er avgjørede at hun liker det hun ser før far tar opp lommeboka, sier han.
- Lise Øye påpeker jo at førermiljøet er machopreget, bør dere ikke gjøre noe med det?
- Nei, der går faktisk grensen. Der er jeg klokkeklar. Dette er fortsatt mannens plass, så her vil han ha et bestemt ord med i laget. Disse valgene har vi gjort helt bevisst. Det handler om å ta og gi, sier han og jentene er i og for seg enige i det og skifter tema på veien ut. De vil vite om teakens historie kan dokumenteres, for miljøet har høy prioritet. Aalrud bekrefter det, men vår medbrakte kvinneliga er allikevel litt usikre på om allverdens sertifikater på plantasjeteak er til å stole på.

Minimalistisk – for noen
Vi gjør et tilsvarende besøk om bord i Fjords nye minimalistiske cruiser, sikkert et drømmested for kvinner med smak for design, mente vi. Det var i og for seg treff det, men Anne Grete skyter inn;
- For meg virker det mer lekkert enn praktisk. Jeg må ha mer båtfølelse enn hva denne gir, men for en velbeslått tilårskommen herr og fru på vei til Middagsbukta er den perfekt. De andre er enige, de er ikke helt på dette designnivået ennå. Her om bord spiller trend og design en for stor rolle, mener de. Samtidig som de bekymrer seg over spisse kanter og det nesten hvite trekket i salongen inne. At også sofaen ut på akterdekket er trukket i stoff, stiller de seg undrende til, for den må være utsatt for både sjøsprøyt og eksos.
-Lyst og deilig, er Lises kommentar straks hun kommer ombord i Skilsøs nyhet, 36 FB.
- Det ingen grunn til å bekymre seg for regnskogen, for her har de faktisk valgt bjørk. Noe så lekkert og lyst, sier hun. Heidi er straks på plass i byssa igjen og oppdager et uttak for sentralstøvsuger og et kildesorteringsanlegg for søppel. Alle tre samlet nikker fornøyd med salongbordet som har en nedfellbar midtplate. Med et trylleslag forvandles det om til en stor og komfortabel spisestue til hele familien.
- De skal ha for å ha tenkt nytt, sier de. Anne Grete sjekker dørene på akterdekket med tanke på barna og synes trappa til flybridgen har litt for store trinn for små barnebein.
- Dere har ikke sjekket en eneste motor på runden, poengterer vi.
- Sant nok, det burde vi kanskje ha gjort, sier Anne Grete, for hun er opptatt av enkelt vedlikehold og muligheten for daglig sjekk av olje, slanger og filtre.
- Det er det viktig med motorkontroll, men helt uvesentlig om vi suser i ferie på 20 eller 30 knop. Motoren må bli gjenstand for forhandling med mannen, medgir hun.

Knuser myter

- Jentenes kommentarer er veldig beskrivende for det vi ser, sier sosialantropolog og trendanalytiker Gunn-Helen Øye ved Prognosesenteret i Oslo. Hun er en av landets fremste tolkere av utviklingstrekk og trender i befolkningen.

Båtmagasinets tre utvalgte kvinner har i utgangspunktet knust myten om at design og farger er viktigst for å gi aksept for et eventuelt båtkjøp. Fremfor alt er de opptatt av funksjonalitet, praktiske løsninger, men også trygghet og sikkerhet rangerer høyere enn design.

Trygghet og sex
- Du finner langt flere treff om trygghetsbegreper enn om sex på internett. Det sier litt om hvor høyt mennesker prioriterer trygghet i dag, sier hun.
- Observasjonene til Båtmagasinets kvinner viser slett ikke at design og farger ikke er viktig, for det er det virkelig, men det holder ikke med riktige farger og godt design om ikke de to andre kriteriene er oppfylt. Er de derimot det, og designet faller i smak, da kan vi se en spennende prosess om å forelske seg i noe. Det kan være drivende, sier hun. Kvinnene er i ferd med å bli like flinke til å argumentere med denne praktiske, trygge og emosjonelle helheten som guttene er på sitt teknologiske område, mener hun. Til sammen er det prisdrivende for sluttproduktet, men med en privatøkonomi i landet som for tiden ligger 35 % over gjennomsnittet enn ellers i Europa, tar vi oss råd til materielle verdier. De er viktige for oss.

Klasseklatringen
Trendforsker Gunn-Helen Øye har i mange år forsket på det moderne menneskets klasseklatring og identitetsbygging ved hjelp av materielle verdier. Hun har lenge sett kvinnenes inntogsmarsj på mannsdominerte områder. Den båtprodusenten som ikke har fått øynene opp for at kvinnen er en viktig forhandlingspartner i kjøpsprosessen, kan få seg en kjedelig overraskelse. Trolig er vi bare ved starten på en utvikling hvor mann og kone tilnærmet går med likevekt inn i kjøpsprosessen.
Den utviklingen vi har sett ved valg av stil i hjemmet og på hytta er i ferd med å forplante seg også til båten. I hjemmet viser mannen i stadig større grad interesse for tradisjonelle feminine sysler. Han vil absolutt ha et ord med i laget når tradisjonelle kvinnelige rom som bad og kjøkken skal innredes. Da blir oppussingen dyrere, for han ønsker mange tekniske finesser og moderne maskiner. Hans interesse for tekniske finesser vil nok fortsatt bestå ombord i båten, men her kan vi oppleve det motsatte, at kvinnen i stadig større grad legger seg opp i hans tradisjonelle enemerker.
- De to sammen, som moderne mennesker, vil sette sitt preg på sin båt for å vise verden ”hvem vi er, se oss, elsk oss”! Slike behov har det moderne mennesket. Vi vil vise oss frem i en helt annen grad enn det våre foreldre, som hadde opplevd krigen, gjorde. Det moderne mennesket, som både kan være 25 år eller 55 år, vil bekrefte sin identitet ved blant annet å pusse opp, kjøpe designmøbler, skifte kjøkken eller kjøpe rådyre merkeklær. Det handler om å være synlig, helst blant likesinnede, for å skape aksept. Og de har råd til det, sier hun.

Arena for å bli sett
Hun tror den synliggjøringen som de siste årene har skjedd via hjemmet og hytten, nå i enda sterkere grad også kommer til båten.
- Det moderne mennesket er i bevegelse, de skal utforske nye ting og kanskje utfolde ekstremsport. Båten, som nettopp er i bevegelse, og som gir menneskelige utfordringer, kan bli en enda viktigere arena. Den gir en flott mulighet til å bli sett. For det hele er et spill om anerkjennelse, et sosialt ståsted hvor de tre begrepene kulturell kapital, sosial kapital og økonomiske kapital får sitt utløp. Båten kan åpne for muligheten til å skru enda et hakk på identitetskarusellen. Det handler i bunn og grunn om menneskenaturens kompleksitet, der materielle verdier spiller en viktig rolle, sier hun. Mannen og kvinnen er viktige for hverandre i spillet om omgivelsene for aksept.
Herr og fru er uten tvil i ferd med å bli en symbiose på sjøen – en (kjøpe)sterk enhet. Suksessen blir kanskje enda større når kvinnelige designere og båtkonstruktører også er på plass. I dag er det en mangelvare, mener Båtmagasinets kvinnelige panel.