Colin Archer: Geni eller kopist?

Colin Archer

Geni eller kopist?

Colin Archer er et stort navn internasjonalt. Mannen er myteomspunnet som en av de største konstruktører og båtbyggere i historien. Med æren for redningsskøytene som ble produsert etter konkurransen om å designe den første og for epokegjørende konstruksjoner i de norske fiskeriene

.
AV TRULS BERG
Bare mangelen på balansert informasjon om mannen kan vekke mistanken om at det under overflaten skjuler seg sannheter eller i det minste informasjon som kan bidra til et mer nyansert bilde.
Denne artikkelen er ikke skrevet for å redusere Colin Archers betydning, men ut fra ønsket om å balansere synet på hva som drev utviklingen av den norske småbåtflåten over fra mer eller mindre livsfarlige åpne båter og inn i epoken med moderne, dekkede fiskebåter og fritidsbåter.

Det er interessant å merke seg at konkurransen om å lage de mest hensiktsmessige tegningene til RS1, muligens til noens overraskelse ble vunnet av Christian Lauritz Stephansen. Juryens formann, Colin Archer, som selv ikke deltok i konkurransen, bestemte imidlertid at ingen av forslagene var gode nok, så han bearbeidet tegningene og sto selv fram som den egentlige konstruktør av RS1.
På tross av klare advarsler fra fremstående konstruktører som Stephensen og Selsvig om at riggen og valg av bare en mast ikke var gunstig, insisterte han på denne type rigg. Etter en sesong ble dette gjort om og man valgte den riggen som andre forslagsstillere hadde anbefalt.
Lidenskapelige tilhengere av Colin Archer, påpeker hans omstendelige beregninger av vannlinjer og hans teorier om hva som skapte optimal fremdrift i vann. Dette er det ikke tvil om av Archer arbeidet mye og seriøst med. Men som de gamle filosofer som brukte år av sitt liv til å tegne planetbanene, basert på vissheten om at de måtte danne perfekte sirkler, tok også Archer feil. Hans teorier om vannlinjekurver i forhold til bølgekurver er og blir ikke annet enn et feilskjær i forståelsen av fremdrift i vann.
Det er interessant å betrakte Archers konstruksjoner i tiden før konkurransen om redningsskøyta og i årene etter. Det er nemlig ingen tvil om at hans båtkonstruksjon tok en helt anen retning etter dette.
Først etter konkurransen begynte han å legge fast ballast i båtene. Først etterpå øket han dyptgående og krengestabiliteten til de formene han er kjent for i dag. Det er et uomtvistelig faktum at konstruksjonene hans fra før denne tiden, ligner sørgelig på de fleste andre konstruktørers.

Kopisten Archer?

Det er grunn til å se litt på hvilket syn samtidige båtkonstruktører hadde på Colin Archer. Var han en velvillig samarbeidspartner som åpent delte sine ideer med andre? Det er ting som tyder på at det var tvert i mot. Hans behandling av vennen Stephensen i forbindelse med avgjørelsen om at ingen konstruksjoner var bra nok i konkurransen om RS1, førte til at dette forholdet kjølnet.
En annen av de fire bidragsyterne, statens vandrelærer i båtbygging, Johannes Selsvig, fra Jondal/Trondheim hadde besøk av Archer ved Bodø Skipsverft. Han sier selv at han viste Archer modeller og lånte ham modeller han hadde laget. Senere kritiserer Colin Archer, Selsvig i en nedlatende tone over at han så ut til å konstruere etter “estetiske retningslinjer” uten noe teori bak sine modeller. Archer møtte altså en av samtidens viktigst båtbyggere med nedlatenhet. Archer sier også i sine notater at en av “Bodøbåtene”, en halvdekker med lugar i forpiggen, som Selvik hadde konstruert og som lå ved verftet, neppe var populær blant fiskerne og at det var vanskelig å finne en kjøper. Det er rart om ikke Archer visste at denne båttypen, modifisert etter fiskernes egne ønsker, var Bodø Skipsverft største konstruksjonssuksess noen gang. Verftet bygde i løpet av noen få år 40 båter av denne typen.
Senere konstruerer Archer en fiskeskøyte som ligner til forveksling en av Selsvigs konstruksjoner, bare med den endring at den har utenbords jernkjøl som ballast og er vesentlig tyngre. Faktisk så tung og uhåndterlig at det blir den første og eneste Archer-fiskebåten av denne typen. Archers bidrag til konstruksjon av fiskebåter i Norge forblir forsvinnende liten og ubetydelig. Noe norske kysthistorikere bør gripe fatt i og se om deres syn kanskje bør justeres noe.

Ufortjent status?

På tross av dette ser vi i norske bøker som omhandler utviklingen av fiskefartøyer i Norge at Archers båt fikk avgjørende betydning for senere utvikling av fiskefartøyer.
(Eivind Thorsvik-“Mekanisering av fiskeflåten s. 230).
Det er sannsynligvis nærmere sannheten at Statens første og eneste vandrelærer, Johannes Selsvig, var den som revolusjonerte bygging av fiskebåter her til lands. Han lærte opp alle de kjente båtbyggerne fra Saltdal, Rana og Hemne, pluss andre steder fra Hammerfest til Risør, til å bygge dekkede båter med fast ballast. Etter hans virke i sju år etter århundreskiftet, sank dødeligheten i norske fiskerier fra krigslignende tall til dagens rate. Han ballasterte båtene innvendig og delvis ute i borde, slik at de ble behagelige i sjøgang egnet for arbeide ombord. Selsvig solgte tegninger og modeller langs hele kysten og så godt som samtlige kjente byggesteder la hans modeller til grunn for bygging av fiskebåter i tiden etter århundreskiftet.
Det skulle være interessant å høre fra de som seiler Colin Archers skøyter om hva de synes om båtenes egenskaper i stor sjø uten seilene oppe. Jeg kjenner selv til en som har endret ballasten i sin skute til innvendig og ut i borde og fått et helt annet liv ombord.

Kjendisenes konstruktør?

Hvordan kan Archers popularitet forklares, dersom han ikke var den nyskapende konstruktøren de fleste holder ham for?
For det første er det ikke tvil om at Archer lagde bra båter på slutten av sin karriere.
For det andre, var Archer opptatt med å bygge fritidsbåter for det absolutt øvre sosiale skikt i befolkningen. Han bygde for konsuler, grosserere og offiserer. Disse hadde mer penger å avse enn de som bygde bruksbåter. Disse igjen utgjorde god egenreklame for Archer. Archers økonomi ble også bedre enn de som bygde for fiskerne, i og med at han bygde for pengesterke grupperinger.
Disse kundene kjente neppe Archers metoder for å samle innsikt i båtkonstruksjon fra andre samtidsbyggere. De kjente ikke til at f.eks. Selsvig følte seg utnyttet og misbrukt av Archer.
Selsvig skriver på en av sine tegninger at han kom over en faksimile fra Norsk Fiskeritidende, 3.dje hefte 1885 hvor hans modell nr. 93 var avbildet og omtalt som “Archerbaat”. Modellen var da utstyrt med utvendig jernkjøl som full ballast. Han ser ut til å stusse over at hans modell har denne betegnelsen.
Det kan være grunn til å se på historien om Archer med noe mer balanserte briller enn hittil.